2. Desember: Gunnar Danbolt om Nasjonalgalleriets fremtid

I nyeste papirutgave (nr. 7) presenterte Paragone meninger fra en rekke fagpersoner angående Nasjonalgalleriet i universitetsgatas fremtid, i lys av etableringen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Diskusjonen fortsetter på Paragone.no, med Gunnar Danbolts mening om hva som bør skje med det gamle Nasjonalgalleriet.

Screen Shot 2014-12-02 at 14.13.31

GUNNAR DANBOLT

Professor i Kunsthistorie

Det finnes en mulighet i dag for at Nasjonalmuseet kan få tilgang til blant annet Stein-Erik Hagens store kunstsamling som er bygget opp som et supplement til den samling museet allerede har – den vil blant annet gi nødvendige nordiske og europeiske referanseverk. Men skal denne samlingen integreres i museets samling, blir det nye museet alt for lite. Derfor bør Nasjonalgalleriet brukes til det det var bygget for, nemlig å romme 1800-tallets norske kunst frem til ca. 1900. Problemet med dette kan være at det er Munch som er den store attraksjonen, men Munchs bilder kan deles. Livsfrisen er riktignok fra 1890-årene, men peker fremover, og kan derfor plasseres i det nye museet, mens Nasjonalgalleriet kan ha verkene som fører opp til denne. Det å ha to museer – ett for 1800-tallet og ett for nyere tid – er nå det vanlige i Europa.

Foto: Helge Skodvin

 

side2-page-001

 

side1-page-001

side1liv-page-001 side2liv-page-001

One Response to “2. Desember: Gunnar Danbolt om Nasjonalgalleriets fremtid”

  1. Hei. Professor emeritus Danbolt sitt poeng med at at regjeringen ønsker private samlere velkommen i Nasjonalgalleriet er interessant. Nasjonalgalleriet på Tullinløkka kan rett og slett være et supplement til Nasjonalmuseet på Vestbanen.

    Jeg har sympati med dem som mener at det historiske bygget fremdeles burde utvides til Tullinløkka. I all min uvitenhet: Hadde ikke våre nasjonale skatter blitt bedre ivaretatt ved å la gammel arkitektur møte ny slik som på Statens Museum for Kunst i Køben?

Leave a Reply