21. desember: Vår tids viktigste vernesak

Y-blokkas fasade ut mot Akersgata med Picassos bilde "Fiskerne". Foto: Bjørn Erik Pedersen

Y-blokkas fasade ut mot Akersgata med Picassos bilde “Fiskerne”, som er sandblåst i betongen av den norske kunstneren Carl Nesjar. Foto: Bjørn Erik Pedersen

Borgund stavkirke, Ekebergrestauranten, Kirkeristen, bygårdene langs Carl Johan og Gamle Aker kirke. Alle disse er bygninger vi i dag tar for gitt som kulturminner, med en selvsagt historisk og arkitektonisk betydning. Likevel har samtlige vært truet av riving, på et tidspunkt da deres verdier ikke var anerkjent. Heldigvis ble de reddet, men mange like viktige bygninger er gått tapt. Man skulle tro at samfunnet lærte av slike eksempler, derfor er det sørgelig at regjeringen har vedtatt å rive et av våre viktigste byggverk fra etterkrigstiden: Y-blokka.

Y-blokka ofres i et underlig kompromiss, mens Høyblokka skal bevares. Begge bygningene er signert Erling Viksjø, som var Norges ledende arkitekt i de første etterkrigsårene. Avgjørelsen om å rive Y viser en manglende forståelse for bygningenes samspill, de to utgjør en nøye planlagt helhet, og allerede tidlig i prosessen begynte Viksjø å eksperimentere med ulike kombinasjoner av høye og lave volumer. Bevaring av høyblokka er vel og bra, men uten Y-blokka står kun et halvt verk igjen. Et viktig monument med stor kildeverdi ødelegges.

Detalj fra trappeløp. Y-blokka har mange eksklusive, spesialdesignede detaljer som ikke det ikke lages maken til i dag. Foto: Trond Isaksen

Detalj fra trappeløp. Y-blokka har mange eksklusive, spesialdesignede detaljer som i dag ikke ville blitt laget på grunn av kostnadene. Foto: Trond Isaksen

Y-blokka har i seg selv mange flotte detaljer og den håndverksmessige utførelsen er blant det ypperste innen modernismen. Viksjøs spesielle betongblanding med elvegrus har i seg selv en dekorativ effekt, og er om mulig enda flottere i Y enn i Høyblokka fordi Viksjø hadde perfeksjonert teknikken. Detaljene i både eksteriør og interiør er spesialdesignet av arkitekten, og mange elementer er så eksklusive at de trolig ville vært for kostbare til å bli bygget i dag. Det gjelder for eksempel det elegante, spiralformede trappeløpet innvendig.

Ikke minst inneholder Y-blokka svært verdifull kunst. Viksjø var inspirert av stavkirkene, der treskurden er hugget ut av samme materiale som konstruksjonen og inngår som en organisk del av byggverket. Utsmykningen ble derfor sandblåst inn i betongen. Han jobbet tett med kunstnerne og bidro selv med egne verk, og det kan ikke være tvil om at kunsten og bygningen er ett. Det fremstår derfor som ren vandalisme når Picassos ”Fiskerne” på endeveggen foreslås skåret vekk og flyttet. Regjeringen utviser en manglende respekt for utsmykningens stedsspesifikke natur og for arkitektur som kunstnerisk uttrykksform.

Før 22. Juli 2011 skulle både høyblokka og Y-blokka fredes, noe det var bred enighet om både hos regjeringsapparatet og vernemyndighetene. Likevel velger man nå å rive en uskadd bygning med soleklar verneverdi. Ettersom bygningen består av solide mengder betong blir den også dyr og omstendelig å rive, og det vil ta mange år før miljøregnskapet eventuelt går i null. Dagens bygninger blir ikke laget for å vare i lang tid.

Regjeringens kronargument for riving er sikkerhet, fordi det anses som en risiko at Ring 1 passerer under bygningen. Dersom man tar bygningens verdi innover seg er det ingen tvil om at dette problemet er mulig å løse. Likevel har man nå satt i gang planleggingen av nytt regjeringskvartal uten at de deltagende teamene får lov til å utforske mulighetene for bevaring.

Y-blokkas kurve inn mot høyblokka danner et fint byrom. Foto: Teigens fotoatelier/Teknisk museum

Y-blokkas kurve inn mot høyblokka danner et fint byrom. Foto: Teigens fotoatelier/Teknisk museum

Et annet argument for riving har vært at man ønsker et åpent og grønt kvartal med gode byrom. Det tas som en selvfølge at Y-blokka hindrer slike ambisjoner. Om man ser på den myke kurven bygningen danner inn mot høyblokka finner man derimot et svært godt byrom, og årsaken til at området er blitt oppfattet som lite levende finnes snarere i kvartalets funksjon, som i sin natur ikke inviterer til publikumsaktivitet. Likeledes er det ikke Y-blokka som gjør Arne Garborgs plass lite hyggelig. Derimot er det trafikken som er det fremste problemet, og regjeringen har bestemt at veien skal ligge der den ligger.

Det er forståelig at mange mener Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek fortjener en mer prominent plass, slik at Hammersborghøyden igjen kommer til sin rett. Men: Grunnet planen om samlokalisering av regjeringsapparatet er det et enormt antall kvadratmeter som skal bygges i et lite kvartal. Det er derfor verdt å gjøre seg noen tanker om hva vi får i stedet for Y-blokka. Uansett hvor dyktige arkitekter og planleggere som er på saken må det bygges mye, tett og høyt.

Foreløpig har få kunsthistorikere kommet på banen i diskusjonen, på tross av at vi mer enn noen bør føle ansvar for å ivareta byens historiske dimensjoner. Vi må legge fra oss tanker om pent og stygt, og fokusere på Y-blokkas fortellende verdier. Det er verdt å minne om at ingen har foreslått riving av Henrik Bulls Finansdepartement, fordi bygningen er “gammel nok” til at alle anser den som bevaringsverdig. Kun noen tiår skiller Bulls og Viksjøs verk, og etter hvert som vi får etterkrigstidens estetikk på større avstand vil riving av Y-blokka fremstå som et stort tap.

Man kan ikke ta vare på alt, sies det. Det er så, men det burde være en selvfølge å ta vare på det viktigste bygningskomplekset til den ledende arkitekten i sin tid, som dessuten er reist for vår fremste samfunnsinstitusjon i en betydningsfull fase av landets historie. Y-blokka må bevares, og for å stanse rivingen er det nødvendig at flest mulig engasjerer seg. Studentene på Arkitekthøyskolen i Oslo har allerede tatt standpunkt mot riving, og jeg oppfordrer kunsthistoriestudentene til å gjøre det samme! Uavhengig av resultat vil dette bli stående som en av vår tids desidert viktigste vernesaker.

 

Linn Willetts Borgen

 

Om du har innspill til saken eller vil bidra til bevaring av Y-blokka, kan du gjerne sende meg en epost: linnborgen@vikenfiber.no.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *