9. desember: Harun Farocki og økonomiske insentiver mellom Pentagon og spillindustrien

5HarunFarockiSeriousGamesIIThreeDead[1]

 

I sluttsekvensen av Harun Farockis Serious Games II: Three Dead (2010) møter man bilder av en animert og generisk landsby fra et udefinert og tilsynelatende urelevant område i Midtøsten. Den kraftige lyden av en propeller og det noe ujevne bildet, gir oppfattningen av at man befinner seg i et helikopter og at man har oversikt alt som rører seg i landsbyen. En patrulje soldater marsjerer i perfekt kvadratisk formasjon. Fra noen tak henger det store Coca-Cola-duker, som nærmest ser ut som flagg, mens det fra andre henger tilsvarende duker med Pepsi-logoen på. Bakgrunnsmusikken er preget av fengende gitarriff. Det er forholdet mellom gaming-estetikk og militær intervensjon som settes på spissen i denne sekvensen. Visuelt møter man et bilde som reflekterer en virkelighetsfjern amerikansk heroisme i friheten, kapitalismen og demokratiets ærend, innkapslet i videospillets animerte teknologi. Men hvilke direkte linker eksisterer det mellom spill- og krigsindustrien?

 

I Kino der Angst: Terror, Krieg und Staatskunst aus Hollywood, påpeker Peter Bürger at samarbeidet mellom spillindustrien og Pentagon startet med finansielle insentiver: Militæret kunne spare millioner av dollar på å bruke teknologier som allerede var utviklet av spillindustrien.[1] Men som Bürger viser, utviklet samarbeidet seg til et nivå der det nesten er umulig å adskille militært og kommersielt utviklet spillteknologi. I 1999 utviklet Pentagon The Institute for Creative Technology (ICT) i samarbeid med kommersielle partnere, der ”the Pentagon has the rights to all the institute’s inventions… but the commercial partners can market som versions of the simulation games.”[2] Med andre ord utvikles spillteknologi og Pentagons treningsverktøy under uatskillelige forhold, som også tilsier at man kan risikere å ufrivillig støtte Pentagon ved å kjøpe videospill.

 

[1] Peter Bürger, Kino der Angst: Terror, Krieg und Staatskunst aus Hollywood, Trans. Judith Hayward, (Schmetterling Verlag, 2007), 69.

[2] Ibid.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *