Julekalender 21 desember: En video i en gruve

1490957_10153568197205184_979511596_n

Stillbilde fra The Location of Sleep (2013) av Kristine Halmrast
Video HD, 1920*1080, 16:9
10 min (loop)

I sommer ble videoverket ”The Location of Sleep” av Kristine Halmrast vist i en gammel gruve i sørlandsbyen Kragerø. Verket var en del av prosjektet ”I skyggen av Munch” tilknyttet Munch150 jubileet. Ti samtidskunstnere dro til Kragerø, Edvard Munchs hjem mellom 1909 og 1915, og laget stedsspesifikke verk stilt ut rundt byen i juli 2013.[i] Ved å lage verk i byen den store, norske kunstneren Munch en gang bodde, setter de ti kunstnerne seg både bokstavelig og metaforisk i mesterens skygge. Mens noen av verkene i prosjektet refererte direkte til Munch, lot Halmrast Munch være et startpunkt og inspirasjon til å utarbeide et eget verk. Les videre…

Julekalender 20 desember: Den første keiser og Campus Martius – Augustus’ Mausoleum, Ara Pacis og Horologium-Solarium

Piranesi-2064Augustus var trolig verdens mektigste mann på den tiden Jesus ble født. Den første keiser innstiftet ikke bare et nytt (og varig) politisk styresett, men initierte også en storstilt omskapelse av det romerske byrom. I en tidligere kalenderluke har jeg skissert den urbane utviklingen på Palatinerhøyden under Augustus.[1] Dette eksempelet speiler en generell tendens i den augusteiske transformasjon av Roma, hvor eksiterende bygningsmasse omdefineres og tilpasses et nytt politisk program. Byggeprosjektene på Marsmarken, som denne luken handler om, danner et unntak fra dette mønsteret. Rehak inndeler utbygningen i to separate faser: Augustus Mausoleum[2] og ustrinum i 20-årene f.v.t., mens den andre er oppføringen av Horologium-Solarium[3] og Ara Pacis mellom 13-9f.v.t.[4] Les videre…

Julekalender 19. desember: Egon Schiele – Selvseerne II (Døden og mennesket) (1911)

the-self-seers-death-and-man-1911

Egon Schiele – Selvseerne II (Døden og mennesket) (1911)

Den østerrikske kunstneren Egon Schiele (1890 – 1918) er kjent for sine intense figurfremstillinger utført i en særegen ekspresjonistisk stil. Han skildret et stort følelsesregister, og ofte finner man spor av sterke og delvis motstridende følelser som angst, lidelse, lidenskap og ekstase fremstilt i en og samme figur. Dette fører til en spenningsfylt dobbelthet som tyder på at Schiele fremfor alt karakteriserte mennesket som et splittet og mangefasettert vesen. Typisk for ekspresjonismen er det kraftfulle emosjoner – på godt og vondt – som står i høysetet. Inspirert av blant andre Friedrich Nietzsche og Sigmund Freud gikk ekspresjonistene imot troen på det rasjonelle mennesket, og fremstilte mennesket som styrt av instinkter og den indre psyke. Blant Schieles mange figurfremstillinger utgjør selvportretter en betydelig andel. Også i disse bildene tematiserte han dobbelthet og splittelse hvor den ytre fasade er sterkt preget av indre, følelsesmessige motsetninger. Schiele kan på denne måten sies å bruke seg selv som modell for den allmenneskelige natur. I denne forbindelse fremstår hans såkalte ”doble selvportretter” – hvor han fremstiller to versjoner av seg selv i ett og samme bilde – som særlig interessante. Les videre…