En kort innføring i kunstnapping og kjente tilfeller av kunsttyverier i Norge

 Lucas Cranach den eldre -La de små barn komme til meg (c. 1550)

Lucas Cranach den eldre -La de små barn komme til meg (c. 1550)

Kunstnapping, fra eng. artnapp, er en betegnelse på kunsttyveri hvor en har til hensikt å innhente løsepenger for det sjålne. Kunsttyveri skjer vanligvis på bakgrunn av tre motiver: innhente løsepenger, selge videre, bruke det stjålne verket som sikkerhet ved lån av penger. Typisk for stjålen kunst at de aller fleste tilfellene dukker de aldri opp igjen – oppklaringsprosenten er bekymringsverdig lav.

Tenk bare – flere kunstverk er verdsatt til mange millioner kroner og veier kanskje bare noen få kilo, ofte så lite at en person enkelt kan plukke det med seg. Da gitt at tyverisikringen verket enten er dårlig sikret, eller at gjerningspersonen er profesjonell nok til å komme seg unna de ulike sikringsmetodene. I vår felles fortid er det flere interessante tilfeller av kunst som har blitt stjålet her til lands. Det er varierende hva motivene har vært, men det er klart at de færreste kjente hendelsene har vært kunstnapping. La oss kort se på noen av tyveriene. 

1980. Nasjonalgalleriet, Oslo. Maleriet «Studiekopf» av Rembrandt blir stjålet. Det dukker seinere opp i Paris.

1982. Nasjonalgalleriet, Oslo. Totalt 8 bilder med anslått verdi på 50 millioner kroner blir stjålet. Hele tre år etter dukket bildene opp igjen. Visstnok sto syv personer fra Ananda Marga-sekten i Vest-Tyskland bak tyveriet.

1985. Nobelsinstituttet, Oslo. Noen stjeler bronseskulpturen av Alfred Nobel. Den veide 40 kilo og var laget av Gustav Vigeland. Bysten ble funnet to uker etter.

1988. Februar, Munchmuseet, Oslo.  . «Vampyr» av Munch stjeles fra museet gjennom et åpent vindu. Ikke før august samme år dukker verket opp igjen. Kunsttyv Pål Enger melder seg for politiet med maleriet under armen.

1990. Kunstnerforbundet, Oslo. Skulpturen «Brødre» av Per Ung på over 100 kilo blir stjålet. Kun noen dager seinere blir skultpuren funnet i vannet utenfor Nesodden.

1992, Vigelandsparken, Oslo. Sinnataggen blir stålet natt till 1. nyttårsdag. Det er VG som finner kobberstatuen drøye to uker senere.

1993. August, Nasjonalgalleriet, Oslo. . Noen stjeler « Et portrettstudie» av Munch blir stålet i åpningstiden til Nasjonalgalleriet. Verket har foreløpig ikke kommet til rette

1994. 12. februar, Nasjonalgalleriet II, Oslo. 12. februar. Midt på natten tar to menn seg inn i bygget,  med hjelp av en stige får de knust en rute og 1 minutt seinere er de på vei avgårde i en fluktbil. Politistyrkene i Oslo var betraktelig redusert – flesteparten var sendt til Lillehammer grunnet vinter-OL. Det var kun timer igjen til åpningen av OL da «Skrik» ble stjålet. Kunstverket dukker først opp igjen, takket være en kunstetterforsker fra Scotland Yard som går undercover som kunsthandler. Pål Enger blir igjen dømt for kunsttyveri.

2004. 22. August, Munchmuseet, Oslo. Totalt tre ranere ankommer Munchmuseet på Tøyen rundt klokken 11. Mens en sitter igjen i bilen, stormer de to andre inn. Bevæpnet får de museumsvaktene og besøkende til å legge seg ned. De stjeler «Madonna» og «Skrik». På veien ut til fluktbilen presterer de å miste et av verkene i bakken. De forsvinner. Langs fluktruten finner politiet flere biter av rammene. Fluktbilen finner de utbrent utenfor Sinsen tennisklubb. Det går to år før maleriene dukker opp igjen. Tre personer ble dømt for ranet. Det er antatt at tyveriet ble bestilt av David Toska i et forsøk på å lede politiets oppmerksomhet bort fra NOKAS-ranet tre måneder tidligere.

2009. 8. mars, Larvik Kirke. Denne natten tok tvyer seg inn i kirken via et vindu. Fra alarmen ble utløst til de første ankom kirken tok det bare 15 minutter, men da var tyvene og maleriet «La de små barn komme til meg» av Lucas Cranach (tysk renessansemaler) allerede forsvunnet. Kirkekunst er generelt svært dårlig sikret. Takket være effektiv politiarbeid ble verket funnet tre dager seinere. Maleriets verdi er anslått til 20 millioner kroner.

2010. 20. desember, Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen. 40 gjenstander ble stjålet fra den kinesiske samlingen. De kom seg inn i museet via et vindu i nabobygget til museet. Det som ble stjålet var ikke større enn at det kunne fått plass i en vanlig ryggsekk. Det hele skal ha vært svært profesjonelt utført. Ingen av gjenstandene har kommet til rette. Kinasamlingen ble gitt som gave museet av kunstsamler og general Johann Wilhelm Normann Munthe. Den består av over 2500 gjenstander i jade, porselen, metall og tekstiler, forutenom skultpurer, drakter og malerier. Gjenstandene spenner over et tidsrom på 3500 år.

2013. 5. januar, Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen. Igjen er det den kinesiske samlingen som er målet for tyver. 25 gjenstander av kinesisk opprinnelse blir stjålet. Kun  fem miniutter før innbruddet får politiet melding om to bilbranner. De antar at dette var en planlagt avledningsmanøver. Minst to tyver kommer seg inn i museet med en kasse som de så fraktet gjenstander ut med. Gjenstandene antas å befinne seg tilbake i Kina. Seks menn ble dømt for tyveriet. Museet har nå tatt forhåndsregler og har boltet fast flere av gjenstandene.

Så, i løpet av de siste tredve år har det skjedd flere kunsttyverier i Norge. Det spesielt interessante her er at de samme institusjonene, med Nasjonalgalleriet i spissen, har blitt rammet av kunsttyveriet. Motivene til gjerningsmennene har vært av forskjellige art. Noen har vært profesjonelle, andre har vært amatørmessige. Enkelte verker har dukket opp, mens andre er forsvunnet. Det blir spennende å følge med videre på hva som skjer rundt kunsten i tiden fremover.

Johnny Amundsrud

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *