Julekalender 11 desember: Bokanmeldelse: 24/7: Late Capitalism and the Ends of Sleep – Jonathan Crary

Courbet_Sleep
Sleep – Gustave Courbet (1886)
“Sleep is an uncompromising interruption of the theft of time from us by capitalism.”
- Jonathan Crary i 24/7: Late Capitalism and the Ends of Sleep (London: Verso Books, 2013), 10.

6a00d8341c093353ef019b00633362970c

24/7: Late Capitalism and the Ends of Sleep

Søvn. Universitetet i Madison Wisconsin har fått store pengesummer fra DARPA, Pentagons forskningsavdeling, for å undersøke søvnmønstrene til migrerende fugler. Enkelte av disse, som hvitkronespurven, kan holde seg våken i opptil en uke i strekk. Ønsket om å skape søvnløse soldater er bare det siste i en lang rekke angrep på søvnen, om vi skal tro Jonathan Crary. Søvnen, tidligere ett av de siste fristedene fra hegemonisk kapitalisme, er i følge Crary truet.[1
Denne trusselen mot søvnen er hovedtema i Crarys siste bok, 24/7: Late Capitalism and the Ends of Sleep. Crary understrekker at selv om det er lenge siden globale markeder for alvor muliggjorde arbeid og konsumpsjon til alle døgnets tider, er det først nå det menneskelige subjektet er i ferd med å innlemmes direkte inn i denne syklusen. Crary er nøysom med å fylle boken med konkrete eksempler; her figurerer alt fra søvndeprivasjon som torturmetode, slik det har blitt tatt i bruk i ”krigen mot terror”, til tilgjengelighetssamfunnet, muliggjort gjennom internett, mobiltelefoner, nettbrett og sosiale medier. Crary er rask til å påpeke at vi i dag har muligheten til å shoppe, spille spill, sende tekstmeldinger og laste ned ulike medieprodukter til alle døgnets tider, samtidig som det er færre og færre øyeblikk som ikke kan dokumenteres og arkiveres digitalt på en eller annen måte.[2]

Crary er først og fremst kjent som kunsthistoriker. 24/7 skiller seg fra hans tidligere publikasjoner ved fraværet av en historisk undersøkelse. I stedet er det vi finner et stykke kritisk teori om et høyst dagsaktuelt tema. Det er i det hele tatt få noter, selv om boken er stappfull av referanser. Pågående forskning, massemedier og filosofer og kritikere som Hannah Arendt, Gilles Deleuze, Felix Deleuze og Guy Debord blir alle innlemmet i diskursen rundt søvnen. I det hele oppleves Crary som tilgjengelig, direkte og lesbar; han unngår for det meste det innviklede språket som ofte assosieres med kritisk teori. Også fremstillinger av søvn i populærkulturen og politikken blir diskutert – fremtidsvisjonene i The Matrix, oppvåkning og vekkelse som retorisk virkemiddel i politikken.

24/7 er ikke en bok som tar opp kunsthistoriske problemstillinger direkte, her er det først og fremst snakk om globale samfunnsutfordringer i møte med kapitalismen. Samtidig er det ikke å komme utenom at Crary benytter seg av mye av det samme kritiske apparatet som October-gjengen: Hal Foster, Rossalind Krauss m.fl. Crary reflekterer også friskt rundt problemstillinger som helt klart også er relevante og dagsaktuelle innenfor kunsthistorie. For eksempel drøfter han diskursen rundt nye medier, og påpeker med skarphet at mange av de bøkene som er skrevet om tema for bare noen få år siden allerede er utdaterte. Crary løfter den samme refleksjonen opp mot 24:7; den kritiske teorien har en stor utfordring i å holde følge med en teknologisk og samfunnsmessig utvikling som bare utarter seg raskere og raskere; tekster som er relevante for den nåværende tilstanden, vil sannsynligvis være utilstrekkelige om bare noen få år. [3]

arkwright-s-cotton-mills-by-night

Arkwright’s Cotton Mills by Night – Joseph Wright (1782)

Det drøftes bare et kunstverk i boka, Joseph Wright of Derbys Arkwright’s Cotton Mills by Night (1782), trukket frem som eksempel på industrialiseringens overgang fra jordbrukssamfunnets tidsavgrensede arbeidstid til den industrielle revolusjons ustanselige arbeidende fabrikker.[4] Film spiller i det hele tatt en langt mer sentral rolle, Chris Markers La Jetée og Ridley Scotts Blade Runner er blant de eksemplene som Crary vier en litt mer omfattende analyse. I det hele tatt er Crary mer opptatt av å finne modeller for slutten på søvn i populærkulturen (selv om Chris Markers filmer ikke akkurat kan sies å passe innunder det begrepet). Kanskje Crary med 24/7 har truffet en svakhet i det bestående samtidskunstfeltet, som tross engasjement med digitale verktøy og massemedier ikke klarer nærme seg de samfunnsstrukturene beskrevet av Crary på kritisk vis? Eller kan vi heller snakke om en kollaps av skillelinjer, hvor det ikke har noe å si om man snakker om samtidskunst, historisk kunst, avantgarde-film,massemedier eller underholdningsproduksjoner? Dette forblir uansett i høyeste grad åpne spørsmål, som Crary heller ikke forsøker besvare med 24/7, men som likevel aktualiseres gjennom Crarys forsøk på å konseptualisere 24/7-samfunnet.

Nicholas Norton


[1] Jonathan Crary, Late Capitalism and the Ends of Sleep (London: Verso Books, 2013), 1.

[2] Jonathan Crary, Late Capitalism and the Ends of Sleep (London: Verso Books, 2013), 30-31.

[3] Jonathan Crary, Late Capitalism and the Ends of Sleep (London: Verso Books, 2013), 38-40.

[4] Jonathan Crary, Late Capitalism and the Ends of Sleep (London: Verso Books, 2013), 61-79.

 

Leave a Reply