Julekalender 12. desember: Edvard Munch

Edvard Munch. Selvportrett med sigarett, 1895 (kat. 64). Olje på lerrett. 110,5 x 85,5 cm, Nasjonalgalleriet

Edvard Munch. Selvportrett med sigarett, 1895 (kat. 64). Olje på lerrett. 110,5 x 85,5 cm, Nasjonalgalleriet

Nå er Munch-året 2013 snart omme. Året som feirer at det var for akkurat 150 år siden, den 12. desember 1863, at Munch ble født.

Før den mest omfattende utstillingen av Edvard Munchs arbeider noensinne skulle åpnes i juni, hadde et maleri allerede reist som en fakkelstafett som opptakt til Munch150. I et år hadde bildet reist rundt i hele Norge, fraktet og beskyttet i en gul reisekoffert, spesiallaget til akkurat dette maleriet. Reisekoferten, som veide 400 kilo, var tempraturkontrollert og alarmsikker. Den ble fraktet i fly av forsvaret og fikk politieskorte til museene der den skulle stilles ut. Ved hjelp av denne ”reisekassen” kom Munch på plass til steder der man vanligvis ikke har mulighet til å se hans arbeider. Også ved hjelp av et beskyttende glass montert foran maleriet kunne man komme innafor dets intimsone som ellers er forbeholdt konservatorer. ”Munch i Koffert” ble vist på sju forskjellige steder. Først ut var Svalbard, akkurat for et år siden, den 12.12.2012.

Det var Munch selv som lå i kofferten og reiste på turné. Eller nærmere bestemt, det var den 30 år gamle, selvbevisste Munch, den Munch som iscenesatte seg selv som en moderne, dekadent kunstner, og som slik var med på å forme vår oppfattelse av hans kunstnerpersona på nært hold; nemlig Selvportrett med Sigarett fra 1895.

I dette selvportrettet kommer Munchs figur ut fra et røykfylt og ubestemmelig blålig tomrom. Ansiktet, den hvite skjortekragen og hånden med sigaretten kommer tydelig frem, belyst nedenifra. Lyset skaper også en slagskygge bak ham, som fyller tomrommet, og som resten av Munchs figur smelter inn i. Ansiktet er alvorlig, blikket intenst stirrende og granskende og er vendt mot betrakteren. Han er posert, nærmest forfinet – der han står i sin private sinnssfære og røyker sin sigarett.

Hånden og ansiktet kommer ikke bare fram som hovedelementer ved hjelp av lyset, men også med hjelp av den detaljerte renderingen av disse to elementene i et ellers suggestivt rom. I andre partier av lerretet er malingen vasket ut slik at lerretet lyser igjennom. Penselens strøk og den grove malingen kommer tydelig frem og danner en frapperende illusjon. Her kommer også røyken inn. Sigaretten forklarer tomrommets røykfylte og flimrende atmosfære.

Albrecht Dürer, Selvportrett, 1500. Olje på lerret. München, Alte Pinakothek

Albrecht Dürer, Selvportrett, 1500. Olje på lerret. München, Alte Pinakothek

Hånden er med på å identifisere Kunstneren Munch like mye som ansiktet. Han har fremhevet en billedmalers to viktigste redskaper; hånden og sinnet. ”Her formulerer han sin egen selvforståelse som ung og fremadstormende kunstner på nærmest programmatisk vis,”[1] skriver Jon-Ove Steihaug, og viser til likhetstrekk i Albrecht Dürers Selvportrett fra 1500. Her har også hånden fått en sentral rolle, samtidig som man ser den samme selvbevisstheten og spirituelle auraen. Men Dürers hånd er rolig og plassert slik at han nærmest kjærtegner seg selv. Munchs hånd skjelver.

Selvportrettet fremhever Munchs samtid og kunstnermiljø. Det er på mange måter altså et produkt av hans samtid. Det ble malt da Munch var 31 år gammel og da han hadde fått sitt gjennombrudd i Tyskland. Han hadde malt og utstilt sin første versjon av Skrik og ferdigstilt hovedmotivene til sin altomfattende Livsfrise. Han kunne se tilbake på et allerede langt kunstnerskap, med utallige utstillinger, mange ofte omstritte.[2] Han malte det i Berlin der han var en del av den tysk-nordiske dekadansemiljøet, hvor kunstnerisk selvforståelse og innadvendt subjektivitet stod som motpoler til naturalismen og fokuset på avbildningen av den ytre verden.

Sigaretten i selvportrettet kan i dette henseende fungere som attributt til fremstillingen av ikke en hvilken som helst kunstner, men nettopp fremstillingen av en moderne  avantgarde-kunstner. ”Sigaretten bidrar som en attributt til å tydeliggjøre den kunstnerrollen Munch identifiserer seg med.”[3] I følge Patricia Berman kan sigarettrøyking i denne sammenhengen forstås som et emblem for bohemliv og dekadanse, kunstnerisk marginalitet og kreativitet. ”Munch included the sigarette in his 1895 selv-portrait as a programmatic assertion of his affiliation with European Decadent community.”[4] Sigarettens rolle i et bohem-motiv finnes også i et fotografi av August Strindberg antageligvis tatt samme år, og i et portrett av Gerhard Munthe, malt av Christian Krohg fra 1885.[5]

Så Munch er ”i tiden” med fremstillingen av seg selv som røykende billedmaler, uten noen andre attributter enn selve sigaretten og sigarettrøyken. Subjektiviteten kommer også fram i hans karakteristiske ”uferdige” malemåte. Samtidig som han viser seg selv fram som en mystisk, nattlig, årvåken, nærmest overrasket dekadent, viser han også hans usedvanlige maleferdigheter ved å få fram hvordan røykens tekstur og bevegelse kan fremstilles i maling. Det synlige avbilder det usynlige, og røyken kan også påminde et annet viktig redskap til en moderne maler; åndeligheten og tilkoblingen til det moderne sjeleliv. Han blir her selve bildet på den ”nye kunsten” han var med på å frembringe.

Spørsmålet om egen identitet og rolle som kunstner er et sentralt tema i Munchs selvportretter. Men i Selvportrett med sigarett kommer denne selvforståelsen langt tydeligere til uttrykk enn i mange andre, og den har bidratt til å forme hvordan vi forstår hans kunstnerpersona. Det er et av hans mest kanoniserte selvportretter, og hånden med sigaretten som et av hovedelementene sammen med det opplyste ansiktet bidrar til dette. Maleriet er selvhøytidelig og iscenesatt og skaper en selvmytologifisering vi aldri kommer til å bli kvitt når det gjelder Munch. Tvert imot.

Nå venter vi bare på 200-årsjubileet, om 50 år fra og med i dag.

Tina Cecilie Jensen

 


[1] Jon-Ove Steihaug, Edvard Munchs performative selvportretter, i Edvard Munch. 1863-1944, Skira, Oslo 2013, 17

[2] Iris Müller-Westermann, Munch Själv. Utstillingskatalog. Moderna Museet, Stockholm 2005, 47

[3] Jon-Ove Steihaug, Edvard Munchs performative selvportretter, i Edvard Munch. 1863-1944, Skira, Oslo 2013, 18

[4] Patricia B. Berman. Edvard Munch´s Self-portrait with Cigarette: Smoking and the Bohemian Persona, Art Bulletin 75 (4), 1993, 627-46

[5] Iris Müller-Westermann, Munch Själv, 47

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *