Julekalender 13. desember: Santa Lucia – med øyne på fatet og sverd i hånden

Santa Lucia av Domenico Beccafumi, 1521. Olje på lerret. Pinacoteca Nazionale de Siena

Santa Lucia av Domenico Beccafumi, 1521. Olje på lerret. Pinacoteca Nazionale de Siena

Den trettende dagen før jul er dedikert til feiringen av Santa Lucia, Sankt Lucia, helgenmartyren Lucia fra Siracusa. Vi kaller dagen Luciadagen.   

Santa Lucia, som opprinnelig omtales som Lucia fra Siracusa, var en siciliansk helgen som led martyrdøden under Romerrikets kristendomsforfølgelsen tidlig på 300-tallet.[i] Hun skal i følge Den Katolske Kirke i Norge, være født i Siracusa (Syrakus) på Sicilia en gang mellom 283-6 e.kr.[ii] Hennes liv er delvis dokumentert, mens legenden om henne er mindre sannsynlig. I et innskrift funnet i Giovanni-katakomben i Siracusa og datert til 400-tallet, står det at en Euskia skal ha dødd på Lucias festdag. Funnet ble gjort i 1894 sammen  med hennes gravsted, Loculus. Lucia inngår i messens kanon og er en høyt æret kristen jomfrumartyr. Men hvorfor avbildes hun med to øyne på et fat? Hvem sine øyne er det? Og hva med sverdet?

I fremstillinger av Lucia kan en gjenfinne en eller to attributter knyttet til hennes legende, et sverd og/eller to øyne på et fat. I Domenica Beccafumis versjon fra 1521 er begge attributter til stedet. Hennes navn, Lucia, kommer fra ordet lys (lat:lux) og det er i denne forbindelse hun sannsynligvis har blitt skytsengel for synet, og derav at troende ber til henne ved øyensykdommer. Attributtet med øynene kommer av dette:

”Legenden forteller at en hedensk yngling ble forelsket i den kristne jomfruens uvanlig vakre øyne, noe som fikk henne til å rive dem ut og sende dem til ham på et fat. Dette førte til at han øyeblikkelig lot seg kristne. Og Lucia fikk glede av sitt offer, for forsynet utstyrte henne med et par enda skjønnere øyne enn tidligere.”

Usedvanlig selvoppofrende, men ikke mindre enn man kan kanskje kan forvente av martyrlegender. Så dette med sverdet. Det skal, etter legenden å regne, ha seg slik at Lucia i ung alder ga seg selv og sitt til Gud og aktet å gi seg hen til omsorg for fattige. Dette viste hennes mor ingenting om, i det hun lovet bort sin vakre datter til en hedensk, men adelig mann. Før ekteskapet i hele tatt kunne bli fullbyrdet ble Lucias mor svært syk og sammen dro de til det populære pilegrimsmålet Catánia hvor graven til den hellige jomfru og martyr Agathe lå. Lucia ber om helbredelse av sin mor, men blir fortalt av Agathe selv at hun (Lucia) selv har helbredet sin mor med sin sterke tro. Moren blir så takknemlig for mirakelet at hun gir Lucia lov til slippe å gifte seg. Hennes ikke lengre vordende hedenske ektemann reagerte med å angi henne til keiser Diokletians stattholder på Sicilia. Hun ble fengslet, torturert, men klaget ikke. Hun ble dermed dømt til prostitusjon i et bordell, men ikke den kraft i verden kunne rikke henne, ikke engang tusen menn og flere okser fikk dratt henne av sted (!). De samlet sammen til et bål og forsøkte å brenne henne, men hun ble berget. De helte kokende olje over henne, men igjen var hun beskyttet av Gud. Til slutt ble hun dømt til døden ved sverdet og dette ble hennes bane. Men før hun døde kom en prest til fikk gitt henne sakramentet og hennes siste gjerning var å forutsi at den kristnes forfølgelsen snart skulle ende.[iii] Og som vi kjenner til kommer seinere Konstantin den store til makten og bare få år etter Lucias martyrdød blir kristendommen statsreligion. Den klassiske martyrtid var over.[iv]

Siden den gang har Lucia blitt feiret som helgen i den katolske kirke. Det er vel vært å merke seg at her i Norden er feiringen blandet sammen med tradisjonen om den gamle Lussi. For den som er nærmere interessert i legenden om vetten Lussi og andre lesninger av hvorfor Lucia forbindes med lys, vennligst se http://snl.no/Luciadagen.

Helt til slutt kan vi alle være takknemlige i dag for at feiringen av Lucia forbilledlig tar form som en lysprosesjon hvor barn og unge er kledd i hvit kjole, der et heldig barn har lysekrans på hodet, mens resten er kledd som stjernegutter og terner med tente stearinlys i selvlagde holdere av sølvpapir, og synger sangen om ”Santa Lucia” – og ikke en feiring med to øyne på fat og et sverd i hånden, bokstavelig talt.

Johnny Amundsrud


[i] Luciadagen. http://snl.no/Luciadagen

[ii] Den Hellige Lucia av Siracisa. rhttp://www.katolsk.no/biografier/historisk/lucia

[iii] Ibid.

[iv] Kristenforfølgelser. http://snl.no/kristenforf%C3%B8lgelser

One response to “Julekalender 13. desember: Santa Lucia – med øyne på fatet og sverd i hånden”

  1. kjell Christoffersen says:

    Meget bra info og skrevet! Keep up the good work!!

    Happy Santa Lucia til deg/dere!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *