Julekalender 20 desember: Den første keiser og Campus Martius – Augustus’ Mausoleum, Ara Pacis og Horologium-Solarium

Piranesi-2064Augustus var trolig verdens mektigste mann på den tiden Jesus ble født. Den første keiser innstiftet ikke bare et nytt (og varig) politisk styresett, men initierte også en storstilt omskapelse av det romerske byrom. I en tidligere kalenderluke har jeg skissert den urbane utviklingen på Palatinerhøyden under Augustus.[1] Dette eksempelet speiler en generell tendens i den augusteiske transformasjon av Roma, hvor eksiterende bygningsmasse omdefineres og tilpasses et nytt politisk program. Byggeprosjektene på Marsmarken, som denne luken handler om, danner et unntak fra dette mønsteret. Rehak inndeler utbygningen i to separate faser: Augustus Mausoleum[2] og ustrinum i 20-årene f.v.t., mens den andre er oppføringen av Horologium-Solarium[3] og Ara Pacis mellom 13-9f.v.t.[4]

Den første fasen: Marsmarken som det augusteiske ettermæle – Grav og Testamente

Siden Marsmarken lå utenfor pomerium, Romas hellige grense, hadde området under republikken blitt anvendt til begravelser. Sveton skriver at Augustus oppførte mausoleet i sitt sjette konsulat, i.e. 28 f.v.t., og i samme år ga han folket adgang til det omliggende parkanlegget.[5] Rehak påpeker at dateringen er omstridd, og at Svetons påstand ikke kan verifiseres ut ifra eksisterende kildemateriale. Mausoleet var plassert nesten 1km fra de republikanske gravene på Marsmarken, muligens for å forsterke dets særegne posisjon.[6]

Augustuksen_mauseleomi

Mausoleet er i dag en del av Piazza Augusto Imperatore, omkranset av Mussolini-arkitektur fra 1930-tallet og Richard Meiers Ara Pacis-museum fra 2006.

Gravkompleksets monumentalitet dannet et sterkt visuelt signal i Romas byrom, et utrykk for Augustus’ stilling som den Julo-Claudiske slektens paterfamilias. Flere familiemedlemmer ble nektet gravlegging i mausoleet, blant annet Julia den Eldre, og ble dermed ekskludert fra dynastiets historie, en slags arkitektonisk parallell til damnatio memoriae. Bygningens betydningsfulle posisjon tydeliggjøres i Æneiden, som et av de få augusteiske monumenter som omtales i eposet.[7] Når Aeneas besøker sin far, Anchises, i underverdenen, profeterer den avdøde; «[…] Hvilket ligtog skal ikke Tiberen skue, medens den flyder forbi den nylig tuede gravhøj […].”[8] Mausoleet som bygningstypologi knytter Oktavian/Augustus til en rekke ikoniske herskere, blant annet Alexander den Stores berømte gravmæle i Alexandria. Oktavian besøkte graven etter han erobret Egypt, men det er usikkert om Sema var mausoleets arkitektoniske forbilde.[9] Uansett er det trolig en konseptuell forbindelse mellom de to bygningene, en påstand som kan understøttes med Augustus’ fasinasjon for den makedonske herskeren.[10]

Det marmorerte eksteriøret var trolig dekorert med referanser til Augustus’ æresbevisninger fra 27 f.v.t., siden marmorfragmenter av laurbær og clipeus virtus er utgravd nær mausoleet.[11] Det dekorative programmet ble kontinuerlig utvidet gjennom tilføyelsen av nye elegiae, gravinnskrifter, til minne om avdøde medlemmer av den augusteiske familie. Komplekset var kronet med en kolossalstatue av Augustus, og Rehak demonstrerer hvordan statuen fremhever Augustus’ opphøyde posisjon ovenfor betrakteren.[12] Denne påstanden oppsummeres i Plinus ord: «[…] The purpose of placing status of men on columns was to elevate them above all other mortals […]».[13]

Den andre fasen: Marsmarken som den augusteiske gullalder – Den augusteiske fred og Krigsbytte

Marsmarkens ideologiske innhold ble ytterligere forsterket etter Augustus returnerte fra felttogene i Gallia og Spania i 13.f.v.t. Den andre fasen i byggeprogrammet ble innledet med at Augustus avslo å holde triumf, men aksepterte senatets tilbud om å oppføre et alter til ære for Pax Augusta, personifiseringen av den augusteiske fred.[14]Ara Pacis kan betraktes som et tradisjonelt tempel minora, men det oppstår en konseptuell flertydighet ved at alteret inkorporeres i det augusteiske komplekset på Marsmarken. Galinsky viser til den romerske forståelsen om at fred var et resultat av krig, og argumenterer for at monumentet insinuerer Augustus’ stilling som fredens garantist. Samtidig påpeker han hvordan alterets formspråk danner en rekke referanser til klassiske, romerske og hellenistiske forbilder, blant annet Partenonfrisen og Pergamonalteret. Denne syntesen forbinder Galinsky med Romas posisjon som imperiets hovedstad, Caput Mundi, en by som adopterer og revitaliserer en rekke tradisjoner og kulturer[15].[16]

Et øvrig eksempel på denne kulturelle adopsjonen var oppføringen av Horologium-Solarium. I år 10 f.v.t. transporterte Augustus to obelisker fra Heliopolis i Egypt, og reiste den ene på Campus Martius. Innskriften fastslår at den var reist til minne om Oktavians erobring av Egypt, og var viet til ære for solen. Obelisken danner en gigantisk spolie, i dobbel forstand, både som krigsbytte og gjenbruk av egyptisk arkitektur. I likhet med Ara Pacis underbygget Horologium-Solarium Augustus’ stilling som militær seierherre, gjennom å vise til erobringen av Egypt. De enorme ressursene som krevdes for transportering utgjorde nærmest et storverk i seg selv, og Plinus skriver at frakteskipet ble permanent utstilt i Pozzuoli.[17] Rehak poengterer at obelisken også manifesterer Augustus’ overlegenhet i den romerske samfunnsstruktur. Egypt var hans personlige provins, og derfor kunne ingen annen senatorfamilie oppføre et tilsvarende monument.[18]

Favro hevder at Horologium-Solarium fungerte som en monumental markør for den augusteiske familie, hvor solguden Apollon hver dag lot skyggen falle på de augusteiske bygningene. Når solen sto opp pekte den på Ara Pacis, smykket med relieffer av den Julo-Claudiske slekt, deretter sør mot Panteon, tempelet til blant annet Divus Julius, og avsluttet med Augustus Mausoleum, hvor familien er begravet.[19] Rehak poengterer midlertidig en svakhet med Favros fortolkning. Romas geografiske plassering umuliggjør at skyggen kan ha falt sørover mot Panteon.[20] Til tross for dette danner anlegget som totalitet selve kulminasjonen av den augusteiske families arkitektoniske storverk. Stedets symbolladede posisjon reflekteres i geografen Strabos beskrivelse av Roma, hvor 1/3 av teksten er viet til den nordlige Campus Martius.[21]

«One may say that the earlier Romans cared little for the beauty of the city […]. But later generations […] have filled the city with many and splendid endowments of the munificence. […] The Campus Martius is the site for most of these buildings. […] The many works of that surround it, the ground covered throughout the year with grass, […]all look like the painted backcloth to a stage and form a spectacle form which it is hard to tear yourself away […]”.[22]

Avslutning: Marsmarken som det augusteiske testamente – Selvbiografi i bronse

Luigi Canina, Simulazione grafica dell'architettura originaria dell'Augusteo (Mausoleo di Augusto) a Roma (1851)

Luigi Canina, Simulazione grafica dell’architettura originaria dell’Augusteo (Mausoleo di Augusto) a Roma (1851)

Det siste augusteiske tilskuddet til Mausoleet ble ironisk nok oppført etter Augustus’ død i 14v.t. Utformet som bronsesøyler ble Res Gestae, oppsummeringen over princeps liv, utstilt foran hans gravmæle. Dokumentet viet tre kapitler til Augustus metamorfose av det romerske byrom, og oppramser hans arkitektoniske triumfer på lik linje med de territoriale erobringene. I nøkterne ordelag presenteres restaureringen av Luperkalet, oppførelsen av Apollon-tempelet på Palatin, samt omorganiseringen av Forum Romanum.[23]

Jaś Elsner påpeker at Res Gestae ikke bør reduseres til et historisk dokument, men snarere fortolkes som et epigrafisk monument. Det augusteiske komplekset på Marsmarken er utelatt fra beskrivelsen, men Elsner påpeker at innskriften ble plassert nettopp i denne arkitektoniske konteksten. Dermed er Res Gestae i interaksjon med de omliggende monumentene, og den første keisers gjerninger visualiseres og verbaliseres simultant.[24]

Kalenderlukens illustrasjoner vitner om at Augustus’ mausoleum senere har vært gjenstand for omfattende antikkresepsjon, fra Piranesi til Mussolini. Min spillinteresserte bror gjorde meg nettopp klar over ett av de nyeste eksemplene hvor mausoleet opptrer, nemlig i adventure-spillet Assassin’s Creed: Brotherhood. Her vandrer den hettekledte og voldsglade hovedpersonen rundt i en virtuell utgave av det tidligmoderne Italia, og besøker blant annet ruinen av mausoleet. Spillet solgte i en million eksemplarer i løpet av lanseringsuken, og man kan jo håpe at de kunsthistoriske referansene kan være en mulig (dog utradisjonell) inngangsport til faget vårt for dagens digitale tenåringer.

For lesere som ønsker et innblikk i augusteisk arkitektur anbefaler jeg Open Yale Courses og professor Diana E. E. Kleiners forelesning om emnet:

Morten Spjøtvold



[1] Se Morten Spjøtvold «Julekalender 8. desember: Augustus’ hus på Palatinerhøyden i Roma» (publisert 08.12.2013). http://paragone.no/julekalender-8-desember-augustus-hus-pa-palatinerhoyden-i-roma/

[2] Augustus Mausoleum, en gravhaugformet bygning plassert mellom Tiberen og Via Flaminia. Mausoleet besto av en rekke konsentriske sirkler, og den ytre diameteren var 89m, og den totale høyden var mellom 40-45m- Amanda Claridge, Rome; An Oxford Archaeological Guide. (Oxford: Oxford University Press, 1998), 181-182.

[3] Horologium-Solarium, Augustus’ obelisk på Campus Martius har de siste førti årene vært gjenstand for en omfattende akademisk kontrovers. Edmund Buchner fremmet på 1970-tallet påstanden om at obelisken fungerte som et gigantisk solur, men arkeologiske utgravninger har bare funnet rester av en meridian. Denne diskusjonen er for omfattende til å drøftes her. Jeg vil bare referere til obelisken som Horologium-Solarium, uten å ta stilling til dens opprinnelige funksjon.  For en rekke nye bidrag til debatten om solur versus meridian, se Journal of Roman Archeology, nr. 24, red. av John H. Humphrey. (2011): 47-120.

[4] Paul Rehak, Imperium and Cosmos; Augustus and the Northern Campus Martius, red. av John G. Younger. (Wisconsin: The University of Wisconsin Press, 2006), 7-8, 23, 28.

[5] Sveton, Romerske Keisere, overs. av Henning Mørland. (Oslo: H. Aschehoug & Co, 1974), Aug.100.

[6] Rehak, Imperium and Cosmos, 37.

[7] Rehak, Imperium and Cosmos, 50-51.

[8] Vergil, Vergils Aenide på danske vers, overs. av Otto Steen Due. (Århus: Centrum, 1996), 6.872-4.

[9] Rehak drøfter potensielle arkitektoniske forbilder for mausoleet, både internt i Italia og i det øvrige Middelhavsområdet, blant annet det ikoniske Mausoleet i Halikarnassos. Denne diskusjonen er for omfattende til å refereres inngående, se Rehak, Imperium and Cosmos, 43-52.

[10] Rehak, Imperium and Cosmos, 50-51, 53-54.

[11] For en omtale av utgravningene av mausoleet under Mussolini, samt dannelsen av Piazzale Augusto Imperatore, se Spiro Kostof, “The Emperor and the Duce: The planning of Piazzale Augusto Imperatore in Rome”. I Art and Architecture in the service of politics, redigert av Henry A. Millon og Linda Nochlin. (Cambridge: The MIT Press, 1978, 270-315)

[12] Rehak, Imperium and Cosmos, 39-41, 43.

[13] Plinus, sitert i Rehak, Imperium and Cosmos, 43.

[14] Karl Galinsky, Augustan Culture; An interpretive introduction. (Princeton og New Jersey: Princeton University Press, 1996), 142.

[15] Siden teksten fokuserer på Romas byrom har jeg valgt og ikke gjennomgå Ara Pacis’ dekorative program i detalj. Forskningen på emnet har vært meget omfattende, og et eksempel på en ikonografisk studie av relieffsyklusen er Rehak, Imperium and Cosmos, 101-137

[16] Galinsky, Augustan Culture, 141-142, 146, 148.

[17] Curran, Brian A., Grafton, Anthony., Weiss, Benjamin. Obelisk; A History. (Cambridge og Massachusetts: Brundy Library, 2009), 37, 41-42

[18] Rehak, Imperium and Cosmos, 90-91.

[19] Diane Favro, The Urban Image of Augustan Rome, (New York & Melbourne: Cambridge University Press, 1996), 130.

[20] Rehak, Imperium and Cosmos, 68-69.

[21] Paul Zanker, Power of Images in the Age of Augustus, overs. av Alan Shapiro . (Ann Arbor: The University of Michigan Press, 1988), 122, 154.

[22] Strabo, sitert i Donald R. Dudley, URBS ROMA; A source book of Classical texts on the city and its monuments selected & translated with a commentary. (London: Phaidon Press, 1967), 4.

[23] «Monumentum Ancyranum», I Det Augusteiske Principat, red av Rudi Thomsen. (København: Gyldendal, 1965), 19-21.

[24] Jaś Elsner, “Inventing imperium: texts and the propaganda of monuments in Augustan Rome”. I Art and text in Roman Culture, red. av Jaś Elsner, 32-54. (Melbourne og New York: Cambridge University Press, 1996), 38, 41, 43, 46.

3 responses to “Julekalender 20 desember: Den første keiser og Campus Martius – Augustus’ Mausoleum, Ara Pacis og Horologium-Solarium”

  1. Anonymous says:

    グ ブランド 人気 高

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *