Julekalender 3. desember: Felix Gonzalez-Torres – Untitled (Perfect Lovers) (1991)

 

perfect_lovers

 

Det er vanskelig å ikke være redd for klokkene; De minner oss om de øyeblikkene som er forsvunnet, men også på at de samme øyeblikkene er blitt våre – minner som, i Gonzalez-Torres sine ord, er knyttet til ”a certain TIME in a certain space”.[1]  Untitled (Perfect Lovers) (1991) av Felix Gonzalez-Torres eksisterer i et krysningspunkt mellom kjærlighet, tap, sentimentalitet, politisk aktivisme og tidens uunngåelige fremmarsj. Samtidig er det også et verk som gir stor plass til den individuelle tilskuers refleksjon over egne erfaringer, dette på tross av at verket på mange måter er tett knyttet til Gonzalez-Torres sin person. Denne dypt personlige siden ved verket er kanskje enklest formidlet ved hjelp av et brev Gonzalez-Torres skrev til partneren sin, Ross Laycock, som også innholdt en skisse av Untitled (Perfect Lovers):

Don’t be afraid of the clocks, they are our time, time has been so generous to us. We imprinted time with the sweet taste of victory. We conquered fate by meeting at a certain TIME in a certain space. We are a product of the time, therefore we give back credit where it is due: time. We are synchronized, now and forever. I love you.[2]

Nicholas Norton


[1] Felix Gonzalez Torres i brev til Ross Laycock, 1988 i Felix Gonzalez Torres av Julie Ault (New York: steidl, 2006).

[2] Felix Gonzalez Torres i brev til Ross Laycock, 1988 i Felix Gonzalez Torres av Julie Ault (New York: steidl, 2006).

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *