Julekalender 4. desember: Hedalsmadonnaen (ca. 1250)

Foto: Nina Aldin Thune. Kopien viser hvordan farger og gull nærmest må ha vært selvlysende da skulpturen var ny. Man kan forestille seg hvilken betydning dette hadde i et dunkelt kirkerom for 750 år siden.

Foto: Nina Aldin Thune. Kopien viser hvordan farger og gull nærmest har vært selvlysende da skulpturen var ny. Man kan forestille seg hvilken betydning dette hadde i et dunkelt kirkerom for 750 år siden.

Sedes Sapientiae – Madonna med Jesusbarnet på fanget –  er et av de viktigste motivene innen kristendommen. Etter innføringen av Luthers lære mistet det sin sentrale posisjon her i Norge, men fra katolsk tid har vi flere fremstillinger bevart.

Den mest kjente utgaven er en treskulptur fra Hedalen stavkirke i Valdres, som i mange år ble oppbevart ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Den kalles Hedalsmadonnaen og er datert til midten av 1200-tallet.

Hedalsmadonnaen er laget av eik, med høy kvalitet i materialvalg og håndverk. Mye av den opprinnelige polykromien er bevart, og viser middelalderens vågale fargesans, med strålende gull og sterke kulører. Skulpturen er i gotisk stil, med mild og yndig eleganse.

I forbindelse med at skulpturen måtte fjernes fra stavkirken laget Kulturhistorisk museum en kopi. Rekonstruksjonen ble produsert ved hjelp av historisk korrekte metoder og redskaper. Fargene er gjenskapt med naturlige pigmenter, og mens håret på Jesus og Maria er dekket av ekte bladgull, er gullfargen på drakter og kroner oppnådd ved bruk av sølvfolie og et tynt lag harpiksbasert lasur.

Både original og kopi kan sees i Kulturhistorisk museums lærerike video om rekonstruksjonsprosessen:

http://www.khm.uio.no/tema/tiden/middelalder/rekonstruksjon/madonna.html

Linn Borgen

Leave a Reply