Julekalender 7. desember: Albert Cavos m.fl. Bolshoi-teateret i Moskva (1855-1856)

MoscowBallettforestillinger er en av russernes kjæreste juletradisjoner. Bare på nyttårsaften i 2013 vil det verdensberømte Bolshoi-teateret i Moskva fremføre to oppvisninger av Nøtteknekkeren, parallelt med en matinéforestilling av Flaggermusen. Sistnevnte er en operette av Johann Strauss II hvor det wienesiske borgerskap begår diverse utenomekteskapelige krumspring under en fest hos den russiske prins Orlofsky. Handlingen ender med at alle gjestene havner i fengsel, men tilgir hverandre og skylder på et stort konsum av champagne (ikke ulikt etterspillet etter et norsk julebord). Nyttårsforestillingen vil trolig være en kjærkommen avslutning på den russiske balletts annus horibilis med syrekastende dansere og sexskandaler av ymse karakter.

Likevel er det ikke første gang teateret opplever problemer i løpet av sin 240-årige historie. Revolusjon, kriger og manglende vedlikehold har stadig preget Russlands mest prestisjefulle institusjon for scenekunst, som ble grunnlagt 1776. Dagens bygning er et resultat av flere byggestadier, men ble hovedsakelig oppført i perioden 1855-1856 av Albert Cavos (1800-1863)  – sjefsarkitekt for de keiserlige teatre og professor ved kunstakademiet i Sankt Petersburg. Cavos gjenoppførte teateret i rekordfart – totalskadet etter en brann i 1853 – på drøye ett og et halvt år. Eksteriøret preges av et nyklassisistisk formspråk, og hovedfasaden domineres av en fremskutt portiko som krones av Apollon med en kvadriga.

Det hesteskoformede auditoriet rommer i underkant av 2300 publikummere, og takhvelvingen er dekorert med Apollons ni muser, utført av Alexei Titov. En bemerkelsesverdig detalj for ikonografi-interesserte lesere er at Titov utelot Polyhymnia – muse for hymnediktning og mimisk kunst – og erstattet henne med en selvprodusert malerimuse med palett og pensel. Den midtstilte teaterlosjen, vis-à-vis scenen, går fortsatt under navnet tsarlosjen – til tross for at Romanov-dynastiet fikk et tragisk endelikt i en kjeller i Jekaterinburg. Etter revolusjonen var bolsjevikene i tvil om ballet var en passende syssel for det klasseløse samfunn, og vurderte å avvikle hele institusjonen. Bolshoi-teateret fortsatte imidlertid sin virksomhet som ett av Sovjetstatens prestisjeprosjekter, men bygningen ble «proletarisert» gjennom en rensing av alt som minnet om det avskaffede keiserdømmet.[1]

Bolshoi-teaterets manglende vedlikehold har vært et vedvarende problem, allerede i 1895 måtte bygningens forråtnede grunnpilarer repareres. Kommunistenes ikonoklasme ødela deler av den lyd-reflekterende 1800-tallsdekoren, og forringet dermed akustikken. I 2005 var det 70% sjanse for at hele bygningen ville kollapse, og man besluttet å stenge teateret for en totalrestaurering. 3600 ingeniører, kunstnere, designere og byggearbeidere jobbet med prosjektet i en seksårsperiode. I følge The Guardian beløp de totale kostnadene seg til svimlende 435 millioner pund.[2] I november 2011 gjenåpnet teateret med en enorm gallaforestilling med (vikarierende) president Dimitrij Medvedev i tsarlosjen. Den helrussiske gallaforestillingen var omtrent like spektakulær som budsjettoverskridelsene, med gjester som supermodell Natalia Vodianov, tidligere generalsekretær i USSR Mikael Gorbatsjov, samt den ortodokse kirkes patriark Kirill.[3]

NRK.no har i sin NettTV publisert en dokumentar om ombyggingen av teateret, som er tilgjengelig for norske IP-adresser frem til 2015. http://tv.nrk.no/program/koid20005112/bolsjoi-teateret-i-ny-drakt

Morten Spjøtvold


[1] http://www.bolshoi.ru/en/about/history/

[2] http://www.theguardian.com/stage/2011/oct/27/bolshoi-theatre-reopens-overhaul-russia

[3] http://www.theguardian.com/stage/2011/oct/29/bolshoi-theatre-reopens-gala

Leave a Reply