Julekalender 8. desember: Augustus hus på Palatinerhøyden i Roma

Domus-augusti-2

I disse juletider kan det være passende å reflektere over den setningen som samtlige nordmenn kommer til å høre når de sitter på kirkebenkene den 24. desember «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall».[1] Denne passasjen er faktisk eneste gang Augustus nevnes i Bibelen, til tross for at han – i ytterste instans- var ansvarlig for at en høygravid jomfru måtte reise fra «byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem».[2] Til gjengjeld er keiseren rikelig omtalt i annen antikk litteratur – blant annet i Romerske keisere av historikeren Sveton, hvor man finner passasjen om at Augustus hadde «overtatt en mursteinsby, men etterlatt seg en marmorby»[3]. Et eksempel på denne augusteiske transformasjon av det romerske byrom er keiserens eget nabolag, Palatinerhøyden ovenfor Forum Romanum.

Omskapelsen av Roma utgjorde et retorisk virkemiddel for Augustus, en visuell strategi for å underbygge hans egen og den Julo-Claudiske families posisjon. I Metamorfosene skildrer Ovid Jupiters innkallelse til gudenes råd, og sammenligner i all ubeskjedenhet gudenes bolig med Palatin. «[…] Underklassen har andre kvarterer, men over for slottet og i dets nærhed finnes de ædle og mægtiges huse. Stedet er det, som man trøstigt – ifald man tør tale så dristigt – turde benævne Palatium dér i den vældige himmel […]».[4] Den litterære komparasjonen illustrerer Palatins posisjon i det romerske bymiljø. I senrepublikken var høyden dominert av luksuriøse patrisiat-residenser, hvor boligens skala og utsmykning reflekterte dominus sosiale prestisje.[5] Under Augustus ville Palatin omskapes til et nytt urbant midtpunkt i Roma, i konkurranse med de republikanske sentra som Forum Romanum og Kapitol.[6]

Oktavian anskaffet seg en eiendom på Palatin gjennom jordkonfiskasjoner i 42f.v.t., og utvidet anlegget gjennom landoppkjøp i 36f.v.t.[7] Hans bolig ble oppført på den sørvestlige siden av høyden, en tomt med et sterkt ideologisk potensial. Rasmus Brandt påpeker hvordan plasseringen visualiserer et karakteristikum ved Oktavians/Augustus’ politikk, nemlig vektleggingen av den romerske tradisjon og historie. Palatins mytiske fortid var nærmest synonym med Romas grunnleggelse. Høyden var preget av en sterk konsentrasjon av monumenter knyttet til Romas tidlige historie, blant annet Luperkalet, samt Viktoria- og Kybeletempelet.[8]

Ved å bosette seg i denne urbane konteksten kunne Augustus’ appropriere Romas historie, samt konstruere paralleller mellom seg selv og et repertoar av historiske skikkelser. Et illustrerende eksempel er Romulus hytte, hjemstedet til Romas grunnlegger og første konge. Den arkaiserende trehytten var et symbolladet element i på Palatin, og dannet et arkitektonisk vitnesbyrd over byens fødsel. Trehytten ble nærmest kontinuerlig gjenoppbygget på grunn av brann, og Augustus restaurerte hytten to ganger i løpet av sin livstid (38f.v.t. og 12f.v.t.). Catherine Edwards’ påpeker hvordan Augustus, gjennom restaureringene og ved å bo på Palatin, alluderer til seg selv som Romas andre grunnlegger. Denne fortolkningen kan understøttes med at Oktavian vurderte å ta navnet Romulus, men forkastet det til fordel for Augustus, trolig på grunn av de monarkiske assosiasjonene.[9]

I november 2013 tilgjengeliggjorde Universitetsbiblioteket tidligere årganger av Klassisk Forum. Digitaliseringen vil utgjøre en viktig ressurs for kunsthistoriestudenter som er interessert i romersk og gresk arkitektur, samt billedkunst.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/37469

Leave a Reply