Langfredag: Død og pine på Romas vakreste bro

Rome (Castle of St Angelo), for Rogers's 'Italy' - J.M.W. Turner (1826-7 )

Rome (Castle of St Angelo), for Rogers’s ‘Italy’ – J.M.W. Turner (1826-7 )

Påsken har kommet til Roma også. Det er utsalg av liljer og palmeblader i byens mange blomsterbutikker og kirkene ringer hyppig inn til messe. Det er ikke hvilken som helst dag heller. Det er Langfredag. Hva passer vel bedre enn en spasertur i solen over Tiberen og lytte til Pave Frans´ egne ord på Petersplassen? Jeg tar turen over englebroen Ponte sant’Angelo. Du er hjertelig velkommen til å være med! 

PaulusVialen langs elven er svært trafikkert. For enhver kunsthistoriker er det selvsagt livsfarlig å la seg engasjere for mye av det mektige synet av Castel sant’Angelo, men jeg har lært meg å være tålmodig på grønn mann før jeg krysser gaten. Det første man ser når man kommer til broen fra denne siden er to aldrende karer som ønsker velkommen. Det er selvsagt Peter og Paulus; byens utvalgte helgener. De døde begge i denne byen og  har sådan har blitt svært viktige bysymboler som stadig opptrer parvis, som her. På mange måter er de kirkens eget svar på Romulus og Remus. Peter vifter med nøklene til himmelriket og Paulus løfter sverdet han ble halshugget med. En klassisk romersk velkomst.

Brostensbelagte Ponte sant’ Angelo har en lang historie. Opprinnelig ble den oppført i 134 e.kr. for å lede mot Hadrians mausoleum. Broen fikk i senere navnet Pons Sancti Petri fordi det var denne som var den mest brukte på veien mot Peterkirken. Etter et mirakel hvor en engel viste seg over det gamle Castellet og varslet pestens ankomst, fikk broen det navnet vi kjenner i dag. Pave Clement IX bestilte i 1669 et nytt utsmykningsprogram for broens ballustrade. Gian Lorenzo Bernini – omtalt som hjernen bak den barokke skulpturen og i stor grad ansvarlig for det Roma vi kan se rundt oss i dag – fremsto som det naturlige valget. Datidens kunstsuperstjerne og pavelig favoritt var et naturlig valg og kunne ikke si nei til oppdraget. Berninis broutsmykning består av ti engler som alle holder ulike gjenstander vi raskt kan identifisere: Pasjonselementene.  Kun to av englene er imidlertid kreditert til Bernini selv. Resten er laget av utvalgte elever.

Angel_Ponte_Sant_Angelo_whipsJeg kan ikke unngå å sole meg i det deilige ettermiddagslyset denne fredagen og oppdager straks en engel på min venstre skulder. Engelen har et harmonisk og rolig blikk og virker tilsynelatende uanfektet av larmen fra gatemusikantene. Med eleganse holder den frem det grusomste torturinstrument: piskene. På motsatt side holder en annen engel frem det som ved første øyekast likner en sjakkbrikke. For de av oss som har vært i kirken Santa Prassede på Esquilin-høyden kan man raskt kjenne igjen den lille søylen som den Jesus skal ha blitt bundet til av de romerske soldatene under selve piskingen. Under hver engel er det inskripsjoner. Vi kan lese: ”Tronus meus in columna” og på andre siden: “In flagella paratus sum”.

Den neste engelen holder tornekransen. Prosessen etter piskingen innebærer at Jesus ble spottet og mobbet. Han krones som jødenes konge. I dag sperrer dessverre solbrilleselgeren for innskripsjonen under engelen, men gud velsigne smarttelefonen. Bak stativet med briller til 3€ skal det visstnok stå ”In aerumna mea dum configitur spina”. Skulpturen vi ser her er en kopi av Paolo Naldini,  originalen av Bernini er å finne i Sant Andrea della Fratte. På motsatt side holder engelen et tøystykke med et subtilt avtrykk av et menneskeansikt. Gjenstanden baserer seg på en kvinne ved navn Veronica som på Via Dolorosa tørket av Jesu ansikt for svette og blod. Veronicas’ Sudarium, som det kalles, ble bragt til Roma som et viktig relikvie. Innskripsjonen lyder: “Respice faciem Christi tui”.

Angel_Ponte_Sant_Angelo_garment_diceDen neste engelen er kanskje den mest feminine av dem. Med langt krøllete hår og et sørgmodig ansikt holder den frem kappen til Jesus og terningene de romerske soldatene brukte til å spille om den. Innskripsjonen sier ”Super vestimentum meum miserunt sortem”. Det neste leddet i lidelseshistorien er det vi alle kjenner: Korset.

Denne engelen er den mest dramatiske på broen. Den er stilt ved siden av engelen som holder frem naglene Jesus ble spikret fast med. ”Aspicient ad me quem confixerunt”, “Cuius principatus super humerum eius”. På korset skal det ha vært risset inn fire bokstaver for å underbygge anklagen mot ham. Den neste engelen holder en skriftrull med “INRI” som er et akronym for “Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum”, som er latin for «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». Inskripsjonen under engelen sier “Regnavit a ligno deus”. Også disse pasjonselementene er viktige for byen Roma. Sant Helena, Keiser Konstantin’s mor, skal selv ha hentet disse til den evige stad og de er blant annet å finne i sakrestiet ved Santa Croce in Gerusalemme.

Angel_Ponte_Sant_Angelo_spongeDen nest siste engelen holder en gjenstand som kan være vanskelig å identifisere. En lang pinne med en svamp. Etter mange timers pinsel på korset fuktet noen blant tilskuerne en svamp i vineddik og heiset den opp for å fukte Jesus tørre lepper. Fra Matteus evangeliet leser vi at Jesus roper: «Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?» Det er her han tørster og blir tvunget til å drikke denne bitre kalk. Altså et bilde på den smerten og tvilen han går igjennom før han trekker sine siste åndedrag. Inskripsjonen under lyder ”Potaverunt me aceto”.

Før nedtagelsen fra korset var rutinen å stikke et spyd inn i den korsfestede for å undersøke om vedkomne var død. Longinus var navnet på den romerske soldaten som stakk den hellige lansen i Jesu høyre side. Såret han fikk er det femte hellige såret i stigmata. Senere, etter oppstandelsen, er det dette såret Jesus viser frem for disiplene. Den siste engelen, kanskje også den vakreste av dem, er laget av Domenico Guidi. “Vulnerasti cor meum”.

Vi har nå krysset Tiberen på den beste måten tenkes kan. Bernini, som selv var i Jesuitt-ordenen, var trent fra barnsben av til å meditere over Jesu lidelseshistorie. Kanskje var det disse meditasjonene som ga Bernini hans følsomhet i utformingen av barokke skulpturer? Jeg kan ikke unngå å tenke at det er nettopp en slik Jesuittisk bønnetradisjon som er broens funksjon. De dramatiske og samtidig harmoniske englene inviterer til ettertanke. Det å leve seg inn i hvert enkelt av pasjonsinstumentene er et ledd i å nærme seg deres sanselighet.

Det er virkelig å anbefale en tur over Ponte sant’Angelo. Ta med venner og familie på ikonografisk påskequiz neste gang du legger bypåsken til Roma. Langfredag blir atskillig kortere når man har det gøy. Men etter mye latin og mange inntrykk har jeg ombestemt meg. Petersplassen har på kort tid fylt seg opp av en enorm folkemengde – jeg tar heller en Campari på Piazza Navona.

Lars Erik Hald Haugen

One response to “Langfredag: Død og pine på Romas vakreste bro”

  1. Geralyn says:

    Comment peut on écrire des choses pareilles ? quand on roule un peu plus vite que la normale c&eq;uosrst qu’on connait les routes par coeur et que nous ne sommes pas des moutons débiles, on connait le danger mais on connait nos routes aussi.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *