Påskeaften: Mens vi venter på oppstandelsen

 

Bartolomé_Bermejo_-_Descent_of_Christ_into_Limbo_-_Google_Art_Project

Bartolomé Bermejo – Descent of Christ into Limbo (c. 1475)

Jesus skal ha dødd på korset langfredag og gjenoppstått på søndag, 1. påskedag. Men hva skjedde på lørdagen?Bibelen sier at Jesus lå i graven. Påskelørdag er derfor forbundet med både sorg og forventning. Det knytter seg interessant ikonografi til dagen, gjennom motivet Jesus i dødsriket, også kalt anastasis eller Jesus i limbo.

Motivet bygger ikke på Bibelen, men på en forestilling om at Jesus benyttet tiden i graven til å reise ned til dødsriket. Der skulle han berge alle rettvise mennesker som var gått bort før frelse ble mulig gjennom hans offer på korset. Mange teologer så for seg et slags grenseland i dødsriket, for dem som ikke var der for å straffes, men bare til forvaring. Det er dette som kalles limbo.

I kunsten vises dødsriket som en hule eller en gapende dyrekjeft. Inngangen voktes ofte av smådjevler. Jesus vises mens han redder ut skikkelser fra Det gamle testamentet, som Abraham og Moses, eller Adam og Eva.

Jesus’ antatte gravsted er et av kristendommens viktigste pilegrimsmål, og er æret med en storslagen kirke. Gravkirken i Jerusalem ble påbegynt allerede på 300-tallet av keiser Konstantin og hans mor Helena. Etter en stund ble den stående å forfalle, men i middelalderen tok korsfarerne byen og investerte i kirken.

Bygningen huser flere hellige steder, som er viet hver sin seksjon. Delen der graven befinner seg kalles rotunden. Dens form ble et yndet arkitektonisk motiv,  og er kopiert i bygninger over hele Europa. Et trolig norsk eksempel er oktogonet i Nidaros domkirke, bygget over graven til Olav den hellige.

Det som kan synes underlig for oss er at formen ikke behøvde å være eksakt den samme. Derfor ser vi at oktogonet er åttekantet, mens rotunden i Gravkirken er rund. Det kunne holde at rommet hadde en lignende sentralplansform.

Ofte hadde etterligningene en spesiell funksjon, enten ved å være knyttet til gravsteder eller ved sin bruk i liturgien. Assosiasjoner til Gravkirken kunne for eksempel være til stede i dåpskapeller, ettersom dåpen ble ansett å være en form for død og gjenoppstandelse. De tre øsene med vann henviser til de tre dagene Jesus var død, og viser sammenhengen mellom hans offer og dåpens frelse.

Til rituell bruk ble det også laget en rekke etterligninger av Gravkirken i mindre format. Dette kunne være alt fra små skrin og skap, til større baldakiner. Disse kunne være svært forseggjorte, og mange av dem var i bruk i påskehøytiden.

Påsken ble mange steder feiret med en rekonstruksjon av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Ofte bidro menigheten i en form for skuespill. I rollen som Jesus brukte man gjerne krusifikser eller nattverdsbrød, som ble symbolsk begravet langfredag for så å gjenoppstå påskemorgen. Som gravsted kunne man bruke større eller mindre strukturer med en form som henviste til Gravkirken. Bygningen var derfor tilstede i folks bevissthet også langt unna Jerusalem.

Linn Borgen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *