Rapport fra folkemøte om regjeringskvartalets fremtid

Av: Linn Willetts Borgen

Høyblokka før empirekvartalet ble revet. Ukjent fotograf. Oslo museum.

Høyblokka før empirekvartalet ble revet. Ukjent fotograf. Oslo museum.

Onsdag 6. november inviterte Norsk Form og Oslo arkitektforening til et folkemøte på DogA om regjeringskvartalets fremtid. Hege Maria Eriksson og Karianne Bjellås Gilje ledet arrangementet, foran kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og en fullsatt sal.

Kvelden ble først og fremst preget av enighet om at høyblokka må bevares. Dette spørsmålet er blitt friskt debattert tidligere, og blant annet Erling Fossen og Dag Hol har tatt til orde for rivning av Erling Viksjøs hovedverk. Lignende synspunkter har også gått sin seiersgang i kommentarfeltene, men var i dette folkemøtet fullstendig fraværende. Statsråd Sanner ville riktignok ikke gi noen garantier, og ønsket tid til å sette seg inn saken. Likevel var bevaringstilhengerne premissleverandører for diskusjonen, et grunnlag som ble lagt allerede med innledningene. Utover Sanner snakket Hugo Lauritz Jenssen, forfatteren av boka Høyblokken, og Hanna Geiran fra Riksantikvaren. Begge beskrev høyblokka med en rekke superlativer, og dette ble den ledende tonen også blant øvrige kommentatorer underveis.

Møtet tonet altså flagg for bevaring, og plasserte seg dermed innen en faglig kontekst. Et overveldende flertall blant fremstående arkitekter, kunsthistorikere og andre innen feltet, er sterkt imot rivning. Ved at arrangørene valgte fagmiljøenes fokus brøt man til en viss grad med ambisjonen om et ”folkemøte”. Debatten fikk kanskje også en lavere temperatur enn den kunne ha hatt. Til gjengjeld ble den langt mer konstruktiv, med bred diskusjon om helheten i kvartalet, inkludert trafikksituasjonen. Det var også  konsensus om at regjeringsapparatet skal bli der det er, og her var også statsråden tydelig: det er en verdi at slike institusjoner er synlige i bybildet.

Noen få våget seg likevel frempå med alternative synsvinkler. Arkitekt Michael Ramm Østgaard hadde ansvaret under rehabiliteringen av Hydrobygget ved Solli plass, som også er tegnet av Viksjø. Han fremholdt at bygningene ikke egner seg for moderne bruk, fordi etasjene er lave og kontorene trange. Dette så han som en hemsko for nåtidens arbeidsformer, og unnet derfor regjeringen bedre lokaler. I tillegg var Ramm Østgaard uenig med Geiran, som i sin innledning sa at høyblokka er enestående. Tvert i mot mente han det var flere tilsvarende bygg bare i Oslo, deriblant Hydros gamle hovedkvarter. Hans Otto Watne, leder for Sagene Frp, mente på sin side at regjeringen bør få lokaler i et mindre sentralt strøk, med bedre plass til sikkerhetstiltak. Med dette ønsket han også at høyblokka skulle bli mer tilgjengelig for Oslos innbyggere, særlig med henblikk på toppetasjen og tilhørende utsikt. Begge ble møtt med motargumenter.

Det som utkrystalliserte seg som det store stridsspørsmålet var skjebnen til Y-blokka. Her var det arkitekt Niels Torp som satte tonen. Han ytret, slik han tidligere har gjort i kronikkform, at Y-blokka bør rives. Dette for å øke kvaliteten på byrommet rundt høyblokka, Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken. En uhøytidelig håndsopprekning blant de fremmøtte ga massiv støtte til høyblokka, mens Y-blokka vakte mer labre reaksjoner. Ordstyrer Eriksson etterlyste et forsvar for sistnevnte, men fikk ingen respons. Det var noe overraskende at Geiran unnlot å svare Torp, ettersom Riksantikvaren mener begge Viksjøs bygninger bør bevares. Eriksson tok i stedet ordet selv, og trakk frem synspunkter hun også har skrevet om på aftenposten.no. Hun mener hovedproblemet ikke er selve Y-blokka, men derimot trafikkløsningen og byrommene rundt. Helt på tampen reiste også Lars Roede (arkitekt og tidligere direktør for Oslo bymuseum) seg, og understreket betimelig at man ikke uten videre kan sette et skille mellom de to bygningene. For Viksjø selv hang de nøye sammen, og arkitekten eksperimenterte med flere ulike løsninger.

Trappeoppgang med kunst av Picasso. Foto: Leif Ørnelund. Oslo museum.

Trappeoppgang med kunst av Picasso. Foto: Leif Ørnelund. Oslo museum.

Selv om folkemøtet ikke brøt ny grunn, var det en interessant kveld fordi man fikk diskutert helheten i området. Dette fungerte i stor grad fordi det var gjennomgående enighet om at høyblokka bør bevares. Geiran oppsummerte stemningen fint da hun i sitt tilsvar til Ramm Østgaard holdt fast på at bygningen er unik, og konstaterte at ”sånn er det bare!” – til lett humring fra salen. Det gjorde også inntrykk da Karin Hellandsjø (kunsthistoriker, tidligere direktør for Henie-Onstad Kunstsenter og kurator for utstillingen Picasso – Oslo) gjenga en bekymringsmelding fra Pompidou-senterets direktør angående skjebnen til Picassos utsmykningsarbeider. Nå håper undertegnede at fagfolkenes enighet nådde frem hos statsråd Sanner, slik at høyblokka bevares for ettertiden.

Linn Willetts Borgen

 

2 Responses to “Rapport fra folkemøte om regjeringskvartalets fremtid”

  1. Dette var en veldig god oppsummering og et hyggelig bidrag Linn!
    Jeg som ikke fikk deltatt på møtet føler at jeg var der litt etter dette!
    Det er en veldig spennende debatt. Takk for at du delte dette med oss.
    Jeg merker at jeg selv er en ivrig tilhenger av at Y-blokken må bevares. Jeg fikk selv en meget personlig omvisning av området av Carl Nesjar i egen person. Jeg mener det er viktig å bevare disse kulturskattene av tidsmessig representativ arkitektur sammen med unik utsmykning basert på Picasso utført i norsk teknikk av sandblåsing. Kulturarven må bevares samtidig som regjeringskvartalet må være en institusjon der bygningsmassen er tilpasset vår tids behov, og ikke bør være betinget i tilpasningsdyktiget.

  2. Linn Willetts Borgen says:

    Så fantastisk å gå der med Carl Nesjar! Jeg tenkte først at det ikke var så farlig med Y-blokka, men ombestemte meg etter å ha hørt Espen Johnsen snakke om Viksjøs arbeid med helheten mellom den og høyblokka. Sett fra høyblokkasiden skaper den også et ganske fint byrom. Dessuten er jeg enig med Hege Maria Eriksson i at det ikke primært er Y-blokkas feil at Arne Garborgs plass fungerer så dårlig, det er heller trafikken og mangelen på aktivitet i området som helhet.

Leave a Reply