”Skal du ha jobb her hjemme må du ut på reise først”

- Arbeidslivsseminar om internasjonalisering av arbeidslivet

Torsdag 31. oktober ble kunsthistoriestudenter invitert til å være med på arbeidslivseminar med temaet internasjonalisering av arbeidslivet. Seminaret ble holdt en hel ettermiddag på Arne Næss auditorium i Georg Morgenstiernes hus og var organisert i et samarbeid mellom Fagutvalget for kunsthistorie og IFIKK. Her ble det tatt sikte på å opplyse kunsthistoriestudenter om hvordan det i dagens arbeidsmarked er viktig med erfaring fra opphold i utlandet – enten som utvekslingsstudent eller som praktikant.

Deltakerlisten var bredt fylt opp med forskjellige representanter fra kunstbransjen, slik som avdelingsdirektør ved Museet for samtidskunst Sabrina van der Ley, sjefskurator Milena Høgsberg fra Henie-Onstad Kunstsenter, avdelingsleder Morten Zondag fra Kaare Berntsen og gallerist Maria Veie. I tillegg holdt nylig utdannet kunsthistoriker Åse Kamilla Aslaksen et fremlegg som kunstkonsulent for Statoil.

Programmet var delt i tre bolker. Internasjonaliseringskonsulent Cecilie Brinck Boholm åpnet seminaret og satte dagens agenda med å gjøre de fremmøte oppmerksomme på at kunsthistoriestudentene reiser for lite på utveksling – og at de seinere taper på det i arbeidslivet, noe bransjen selv kan melde om. Fagleder Bente Larsen ønsket alle velkommen til seminaret, som er første ledd i å gjøre oss (studentene og ansatte) mer internasjonalt orientert. Hun fremholdt vår akademiske kompetanse som et nyttig verktøy for arbeidslivet, ved at vi kan tolke kunstneriske utrykk på et avansert nivå, før hun presenterte dagens første eksterne gjest: Sabrina van der Ley.

Rekruttert til direktørstilling fra utlandet
Sabrina van der Ley er opprinnelig tysk og har studert kunsthistorie og språk, og har en M.A i Contemporary Conceptual Wall Drawings. Hun har svært bred arbeidserfaring, og for å nevne noe: kunstgallerier i Tyskland, UK og USA, ledererfaring fra Gesellschaft für Moderne Kunst am Museum Ludwig, Art Forum Berlin og Hamburger Kunsthalle. Hennes unike kompetanse både faglig og praktisk har kommet til gjennom hardt arbeid over mange år. Nye arbeidsmuligheter førte til at hun utsatte fullføringen av sin utdannelse, som hun med humoristisk tone kunne meddele at tok 17. semestre totalt. Hun redegjorde kort for det skyhøye utdanningskravet til museumsledere i Tyskland (minimum Phd.), hvor sentralt det er for museumsarbeidere å vise forståelse for og kjennskap til utstillingstekniske forhold og avsluttet med å understreke at det er svært viktig for kunstarbeidere å være oppdatert på internasjonale strømninger. 

Nettverk gir produksjonsmuligheter
IMG_0910
Sjefskurator ved Henie-Onstad Kunstsenter, Milena Høgsberg er dansk, og har jobbet som freelance kurator, kritiker og skribent. Hun er utdannet fra New York, med bachelor i kunsthistorie fra Colombia University og mastergrad fra Center of Curatorial Studies ved Bard College. Presentasjonen var en kombinasjon av hennes egne tidligere erfaringer og hvordan Henie-Onstad tenker rundt nåtid og fremtid. Senteret må fokusere på kunstfaglig aktualitet i internasjonal sammenheng. Dette skjer blant annet gjennom tilrettelegging for Artist In Residency, som bidrar til å gjøre dem attraktive for utenlandske kunstnere, men også ved å samarbeide med internasjonale institusjoner når det kommer til produksjon av utstillinger. Deretter rettet hun seg mot studentene og stilte spørsmål ved hvorfor så få norske var attraktive jobbkandidater? Svaret kunne ligge i at vi konkurrerer i betydelig mindre grad enn hva andre gjør, og at dette sees som et manglende ambisjonsnivå som gjenspeiler kompetansenivået. I EU og US er de beste villige til å forlate sitt hjemland for å få de aktuelle jobbene, og dette er grunnet den globale økonomien generelt og det internasjonale kunstmarkedet spesielt. Et alternativ for den villige er å søke seg til internships i utlandet for å få verdifull erfaring, og selv om det som regel er ulønnet vil det uansett være til hjelp med å eliminere ut det en ikke liker.

”Learn the business of art”
Arbeidslivsskoordinator Torunn Nyland, som blant annet representerer Vitenskapsbutikken, en tjeneste ved UiO som formidler oppdragsbaserte mastergradsprosjekter, introduserte seminarets andre del – Learn the business of art.

Morten Zondag, Munchekspert og leder for kunstavdelingen til Kaare Bertnsen, åpnet ved å spøke med at premisset for å fortelle om internasjonal kunsthandel nå var endret, da hans arbeidsgiver avvikler virksomheten til jul. Hans bakgrunn er en magistergrad om Nederlandsk maleri i perioden 1580-1610, noe som ledet ham til Amsterdam og Rijksmuseum, og kontakt med et levende studiemiljø. Han har jobbet for Munchmuseet under Gerd Woll og i Blomqvist Kunsthandel. Til studentene trakk han spesielt frem viktigheten av å ”se” mye kunst og å utvide kvalitetsbegrepet.  Gjennom hans erfaringer fra kunstmesser kom det til utrykk at studentene gjør lurt i å spesialisere seg på ett område. Allroundkunnskap i et stort arbeidsmarked er ikke et konkurransefortrinn, for synlighet og selvmarkedsføring må til for være tilstede.

Hvem vil jobbe med deg uten internasjonal erfaring?
Skal en tro Gallerist Maria Veie Sandvik fra Galleri Maria Veie, er det i alle fall klart at hun ikke kan se for seg et samarbeid med noen som kun kjenner til de nasjonale forholdene her i Norge. Med kunsthistoriebakgrunn fra UiO og flere verv innen studentpolitikken tok hun aktivt tak i sin egen karriere, da inntrykket fra akademia var at arbeidsvirkeligheten var hard etter endt studium. Det startet med galleri og en hel haug prosjekter, slik som U-f-o.no (utstillingsoversikt for samtidskunstfeltet i Oslo), utallige utstillinger i innland og utland og en personlig tilstedeværelse som få kan matche. Dette får hun til ved å være seg bevisst språk og opptreden – slik som å kaste glans over utstillinger kledd opp i eksentriske kjoler og kreasjoner. Som gallerist arbeider man med å analysere og presentere noe som andre har laget. Da er det viktig å kunne vise til dype erfaringer fra bransjen slik at andre aktører vil se fordelene med å samarbeide.

Kunsthistoriker hos Statoil – hva gjør man der?
Åse Kamilla Aslaksen startet enkeltmannsforetak som kunstkonsulent etter mastergrad i kunsthistorie fra UiO og mastergrad i kunstteori fra Goldsmith University i London. Hun er nå engasjert av Statoil for å jobbe med deres samling, etter først å ha vært på internship i Statoils Art Program. Hun er blant annet involvert i innkjøp til bedriften,  som har sterkt investeringsvilje innen kunst. Hennes erfaringer viser fordelene med å opprette enkeltmannsforetak, slik at en kan selge inn tjenester for en gitt periode. Dette skaper også stor selvinnsikt på hva slags kompetanse en tilbyr på arbeidsmarkedet. I dette fordrer hun at en skal være konsentrert på det man gjør – være dedikert og engasjert. Det siste tipset hun kommer med er å se muligheter, og så gripe dem ved første anledning.

Seminarets tredje del
Dessverre meldte representantene fra Vitra Scandinavia AS fravær fra seminaret, men ønsket sterkt å komme tilbake ved en seinere anledning. Dermed trådde førsteamanuensis i kunsthistorie og designautoritet Kjetil Fallan til på kort varsel, og holdt en presentasjon av Vitras virksomhet som designprodusent og tilrettelegge for utstillingskonsepter over hele verden. Cecilie Brinck Boholm tok så over, og beskrev hvordan Vitra som organisasjon var bygd opp rundt et bredt, tverrfaglig miljø, med arkitekter, designere, kunstnere, fysioterapeuter, økonomer og markedsførere. Hun fremholdt et viktig avsluttende moment, der de (Vitra) skiller aktuelle søkere i to kategorier: de med og de uten internasjonal erfaring. Sistnevnte kommer svakest ut.

IMG_0989Avsluttende mingling – praktisk erfaring i nettverksdannelse
Både under seminarets pauser og ved enkel servering i etterkant var deltakerne tilgjengelige for nærmere spørsmål fra studentene. Seminaret var i sin helhet svært godt gjennomført og selv etter fire timer med ulik info var en aldri i tvil, verken om temaet eller betydningen av internasjonal erfaring. For studentenes velbefinnende og for kunsthistoriefagets relevans er det derfor interessant å se hvor mange av de fremmøtte som søker seg ut, enten på studier eller internships, før de vender tilbake til hjemlandet for å ta del i det arbeidslivet de er utdannet til.

Johnny Amundsrud

Leave a Reply