8. desember: Anmeldelse av «Byggekunst. Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag» på Arkitekturmuseet

En av de morsomste gjenstandene i utstillingen: Blakstad og Munthe-Kaas' illustrasjon av Odd Fellow-gården. Foto: Nasjonalmuseet

Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, illustrasjon til konkurransebidrag for Odd Fellow-gården. Foto: Nasjonalmuseet

 

Arkitekturmuseets nye faste utstilling viser mange interessante gjenstander fra samlingen, men kunne med fordel gått dypere inn i enkelte objekter. Det hadde også vært ønskelig med et mer gjennomgående fokus på fagområdets historiske aspekter.

Arkitekturmuseet er i utgangspunktet en slags arkivinstitusjon. Museet ble startet av Norske Arkitekters Landsforbund, med formål om å samle arkitekttegninger fra de siste århundrene til bruk for forskere og andre interesserte. Museets samling består altså av dokumentasjon knyttet til arkitektenes arbeidsprosess, og har som sådan stor kildeverdi. I tillegg har mange av gjenstandene estetiske kvaliteter som fint tåler å vises frem til et bredere publikum. Det er derfor gledlig at Arkitekturmuseet denne høsten åpnet en ny fast utstilling for å vise frem deler av samlingen.

På museets nettsider heter det at utstillingen setter «fokus på ideer som all arkitekturs kjerne», viser «hvordan tenkningen omkring arkitektur har utviklet seg de siste to hundre årene» og synliggjør «hvordan arkitektenes arbeidsmetoder og uttrykksformer har preget og endret vår arkitektoniske kultur og historie». Ambisjonene er store, men de favner vidt og er krevende å formidle, ikke minst fordi utstillingsrommet er av beskjeden størrelse.

Særlig forsvinner det historiske aspektet i bakgrunnen. Man sitter igjen med et unødvendig statisk inntrykk av arkitektenes praksis. Et eksempel er en kiste som tilhørte arkitektene Bjercke og Eliassen, der de samlet fotografier, postkort og grafiske trykk til inspirasjon. Innholdet i kisten kunne dannet et interessant utgangspunkt for refleksjon rundt endringer i arkitekturens forutsetninger, men får ikke nok rom til å fortelle. Bak kisten er det montert en rekke skjermer som henter ned bilder fra Instagram. Hensikten er å knytte sammen fortid og nåtid, men resultatet blir snarere at de slår hverandre i hjel, og kisten blir stående uten historisk forankring.

Det historiske perspektivet er forvist til én vegg. Flere skyvedører i glass satt inn langs veggen, og disse er fylt med arkitekttegninger fra ulike tider. Publikum kan selv bevege dørene og lete seg frem til det de synes er spennende. Tekstene som hører til er gode, og får effektivt formidlet viktige tendenser i hver periode. Måten tegningene er utstilt på har også mye for seg. Den besøkende aktiviseres, og på et vis understreker skyvedørene samlingens natur, ved at man får følelsen av å bla seg gjennom et arkiv. Samtidig er flere av tegningene så interessante at de kunne fortjent en mer privilegert plassering. Innredningen av utstillingsrommet gjør at gjenstandene drukner i helheten.

Også innholdsmessig kunne mye vært oppnådd med et mer inngående fokus på det enkelte objekt og de arkitektoniske idéene og problemene de representerer. Arkitektur er ikke bare et resultat av arkitektens skaperkraft, men også av alle de begrensningene som legges på et byggeprosjekt, i form av kulturelle konvensjoner, økonomi etc. Det poengteres riktignok at ikke alle prosjektene er blitt realisert i det virkelige liv, men dynamikken mellom det realiserte og det ikke-realiserte utforskes ikke videre. Kravene som stilles til en bygning bidrar til arkitekturens kildeverdi. Om man hadde valgt ut noe færre objekter og latt hver arkitekt fått en tydeligere stemme i utstillingen, hadde både de historiske variasjonene og de mer varige problemstillingene kommet tydeligere frem.

P.S. En spektakulær bonus til utstillingen har vært byplansjef Harald Hals’ 34 kvm store modell av Oslo (1930-1940). Modellen er utstilt alene i Ulltveit-Moe-paviljongen. Dessverre skal den snart pakkes bort igjen, og 18. desember er siste sjanse til å se den.

 

Linn Willetts Borgen

 

Byplansjef Harald Hals' 34 kvm store gipsmodell av Oslo er et spektakulært syn. Foto: Nasjonalmuseet

Byplansjef Harald Hals’ 34 kvm store gipsmodell av Oslo er et spektakulært syn. Foto: Nasjonalmuseet

Arkitekturmuseet har laget en ny fast utstilling kalt «Byggekunst. Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag». Foto: Frode Larsen / Nasjonalmuseet

Arkitekturmuseet har laget en ny fast utstilling kalt «Byggekunst. Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag». Foto: Frode Larsen / Nasjonalmuseet

Leave a Reply