Fra flukt til helbredelse

 

Guadalupe Maravilla, Disease Thrower #13, 2021. Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

I utstillingen Sound Botánica blir vi introdusert for verk som slipper oss inn i en del av Guadalupe Maravillas livsløp. Helbredelse og migrasjon er sentrale aspekter ved utstillingen.

Som åtteåring flyktet Maravilla fra borgerkrigen i El Salvador til USA. Som voksen ble han diagnostisert med kreft og gjennomgikk cellegiftbehandling. Med dette utviklet han en interesse for helbredende effekter gjennom lydbad. Dette hadde lindrende affekter på bivirkningene han opplevde som følge av kreftbehandlingen. Vi blir servert 30 verk fra fire forskjellige hovedserier som forteller noe om livet til Maravilla og hans opplevelser fra barndom til voksenlivet hvor sykdom, migrasjon og helbredelse er gjennomgående tematikk. Utstillingen er gitt tittelen Sound Botánica og er en referanse til små butikker som selger tradisjonelle medisiner som urter og andre varer som lys og røkelse. Spesialiserte butikker med denne type varesortiment kalles internasjonalt «botanica». Tittelen gir en ekstra dimensjon til utstillingen og hva den representerer.

Kunstneren begynner med å vise oss skulpturene fra serien Disease Throwers. Frittstående skulpturer som ligner store drømmefangere er plassert rundt om i Henie Onstad Kunstsenter. Materialene til skulpturen er en sammensetning av gjenstander og materialer Maravilla har samlet da han som voksen oppsøkte den samme fluktruten han måtte gjennom som barn. Kunstneren forteller at verkene først aktiveres når gongen i skulpturen tas i bruk og lager lyd og vibrasjoner. Han har med seg to redskaper som han bruker til å aktivisere gongene. En kølle og en slags stikke med en spirallignende form i enden. Bruken av det spirallignende redskapet på gongen gir en meditativ og samtidig litt ubehagelig lyd. Lyden varierer i tone og styrke, og skaper en svevende atmosfære. Likevel er det noe urovekkende ved lyden, men det skal tross alt være helbredende mot bivirkninger, så noe urovekkende må kanskje til for å få til en slik prosess.

Maravilla beveger seg rolig og organisk for å frembringe tonene fra gongen. Han forteller at det hender at folk sovner under lydbad-sesjonene hans. Det er avslappende, men ifølge Maravilla er det samtidig noe negativt ladet som forlater kroppen, og det i seg selv virker å være en energikrevende prosess. Han nevner at det ikke er den spesifikke lyden som gir den helbredende effekten, men vibrasjonene som medfølger lyden. Han eksemplifiserer med katter og vibrasjonene som oppstår når de maler mens du koser dem. Disse vibrasjonene mener han at leder til at stress forsvinner ut av kroppen din. 

Verkene fra serien Chuca Drawing refererer til en salvadoransk lek. Denne innebærer at to personer tegner linjer mellom numre som til slutt gir et abstrakt bilde. Temaet migrasjon og hans immigrasjonshistorie uttrykkes gjennom tegninger av oppfunnet kart. Veggene i deler av utstillingen er dekket av tegninger som er påført direkte på veggen. Disse er en videreføring av den salvadoriske tegneleken. Blant disse tegningene er også kunstverk laget med perler og paljetter, fra serien Embroideries. Motivene inneholder isbiter. Disse refererer til ICE (U.S. Immigration and Customs Enforcement). Maravilla bruker dette bevisst for å motarbeide at mange papirløse immigranter opplever uetiske situasjoner i form av forfølgelse og politisk press.

Videre blir vi presentert verkene fra serien Retablos. Retabloene er av sjangeren som kalles «ex-voto». Denne sjangeren uttrykker takknemlighet for å ha overlevd farlige eller vanskelige situasjoner. Retabloene vi ble presentert uttrykker Maravillas takknemlighet for å overleve kreften og for at han derfor har muligheten til å fortsette sitt arbeid som kunstner. Verkene forteller historier både gjennom motivene samt inskripsjoner under verkene. I Norge har vi hatt en lignende tradisjon med kirkeskip eller votivskip, som ofte ble brukt i sammenheng med overlevende sjømenn.

Utstillingen gir oss et innblikk i hvordan flukten fra barndommen hans har påvirket han i ettertid, og også at det kan være en behandling stress i form av lydbad. Hvorvidt dette gir effekt eller ikke er ikke lett å si, men uansett har Maravillas verk gitt noe til mange.




Litteratur

Henie Onsta Kunstsenter, «Guadalupe Maravilla – Sound Botánica». 

https://www.hok.no/utstillinger/guadalupe-maravilla?utm_source=kunstavisen&utm_medium=display&utm_campaign=gm-kunstavisen


Kirken, «Hvorfor henger et skip under kirketaket?».

https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/nordberg/virksomhetsomrader/menighetsblad/kirkeskipet/

 
Previous
Previous

Anmeldelse av Satyricon og Munch

Next
Next

Den glemte kvinnen