Tabula rasa; focus and observation

 

Foto: Christian Tunge

 
 

Kamilla Langeland inviterer inn til en helhetlig kunstnerisk opplevelse i sin tredje soloutstilling på MELK galleri med tittelen Tabula rasa: focus and observation.

 Det første som møter meg  er tolv verk med tittelen Focus. Serien består av analoge svart-hvitt fotografier kombinert med maling på bomullslerret. De bearbeide fotografiene av planter og landskap oppleves varme ettersom lyset nærmest tvinger fram det levende. Verket Focus IV skiller seg ut ved et tillegg av duse blå-nyanser i de hvite feltene, der fotografiet er plassert innenfor et tydelig rektangel på lerretet. Inkorporeringen av farge følger også med i Focus VII, der en sterk gulfarge på harmonisk vis adskilles fra fotografiet. Sammen med lyset er blått og gult fargene som kommer til syne gjennom fotografiets mørke.  Imidlertid, er det linjene fra fotografiet og over til selve lerretet som oppleves som det mest spennende elementet i serien. Det gjør at jeg undrer meg over hva landskapet utenfor fotografiet kan være og nettopp fokuserer for å kunne være tilstede i den sfæren Langeland skaper. 


I samme rom står de tre verkene som utgjør serien Observation. Motivene er sterkt material-baserte, og fremstår som en kontrast til det mer strukturerte innholdet i serien nevnt over. Som tilskuer blir oppmerksomheten min rettet mot teksturen som dannes av blant annet tre, voks og lim. Jeg får følelsen av at verkene sakte går i oppløsning for å så, etter hvert, kunne stå i sin sanne eller naturlige form. For meg skapes en tydelig sammenheng mellom stofflighet og tilstanden Langeland vil fremkalle hos betrakteren.

Foto: Christian Tunge

Tabula rasa refererer til en sinnstilstand der hjernen blir forstått som en blank tavle. Dette blir ofte omtalt som en idealtilstand der nye inntrykk, persepsjoner og innsikter blir tilgjengelig for mennesket. Når man beveger seg videre, til det mer lukkede rommet i utstillingslokalet, forsvinner de fotografiske elementene og tilskueren blir stående overfor lerreter uten tydelige motiver eller teksturer. De fem verkene med tittelen Tabula rasa viser nettopp blanke ark, eller lerreter, og oppleves av den grunn som uferdige. Eller kanskje er de hvite robuste flatene nettopp klare og venter på noe nytt; et definert uttrykk som krever handling og ikke kun tilstand. Derfor er de stadig tomme. 


Jeg opplever at verkene skaper en rød tråd av et potensielt handlingsmønster i utstillingen; kort og intuitivt forklart, gjennomgår landskapet i verket Focus VII en forandring i serien Observation og starter på nytt i Tabula Rasa. Ettersom jeg selv hadde litt dårlig tid der jeg sto og på et vis lengtet etter sinnstilstanden Langeland viser til satt jeg pris på den harmoniske inndelingen. Focus, Observation og Tabula Rasa er naturlig nok ordene som får tilskueren til å reflektere i møte med verkene. Jeg tenker på hvordan miljøer forandres, dekonstrueres og aldri er ingenting, men tillater seg å se fremover til det neste stadiet.

Utstillingen åpnet 13. oktober og står til og med 5. november.

 
Previous
Previous

For Frihet - Et portrett av en verden full av uro, men også håp og kjærlighet

Next
Next

Julian Opie tar med den hvite kuben inn i Galleri F15