«Oslo Trend Report 2023» – Det forfriskende ved det vanlige.

Utsnitt av look #4. Foto: Eivind Hamran.

Samme tid på året som BA og MA visninger tar sted, setter tre studenter fra Kles- og kostymedesign på KHiO opp en egen visning av deres kapsulekolleksjon under navnet «Oslo Trend Report 2023» på Steen & Strøm. Her har de forsøkt å fange den lokale Zeitgeisten i Oslo, men også le litt av den. Resultatet er en kolleksjon og motevisning med evne til selvironi, som samtidig er preget av et ønske om å bli tatt seriøst i en rigid moteverden. Jeg har tatt en prat med dem i forkant av visningen for å høre litt mer av hva prosjektet innebærer.

Visningen tok sted på Steen & Strøm - ikke et sted du drar for å kjøpe klær dersom du har mindre enn mye penger. Senteret pryder seg med å servere Oslo det nyeste innen mote i «innbydende omgivelser»; hvit marmor, stramme priser og rike logoer. I det jeg kom meg ut av heisen i 5. etasje, der visningen skulle ta sted, ble jeg imidlertid møtt av en annen atmosfære enn resten av senteret. Gulvet var dekket av grønne matter som strakk seg som en sti gjennom etasjen, det var høy musikk og modellene hadde slått seg ned i stoler mens de ventet på sin tur foran kamera. Nederst i rommet fikk jeg øye på en skulpturell refleksvest av smidd metall, som jeg senere skulle treffe på runwayen. Og der var de, skaperne av «Oslo Trend Report 2023»: Neil Zhao, Anna Ringstad og Rebecca Fugelli.

De viste meg til bakrommet hvor jeg fikk se noen av antrekkene før selve visningen. Og en russedress? Ut ifra dette kom vi i snakk om hvordan prosjektet startet, samt hvor lysten for å tilby Oslos publikum en rapport av deres klesvalg kom fra. Zhao uttrykte at det hadde utspring fra at han i sitt første BA-prosjekt hadde skapt et antrekk ved navnet «Trend Report 2022», og at ideen ekspanderte herfra. Kreasjonen sammenfattet på et vis hans observasjoner i sitt nærområde i hverdagen, dratt i retning av det som ikke nødvendigvis anses som über-trendy; kjolen var en tolkning av en blå flanellskjorte og skoene av hjemmekjære Converse. Ut ifra dette startet samarbeidet med Ringstad og Fugelli om å skape en kolleksjon som nå består av seks antrekk.

Det ligger i navnet, men jeg må jo bare spørre. Hvor har dere lett etter trendene?

Anna: Vi har forsøkt å spisse det inn så lokalt som mulig – så det vi arbeider med har blitt inspirert av det vi ser i Oslo. Det har ført til at vi i prosessen har kuttet mange antrekk og ideer, ettersom det ofte er mye fokus på det internasjonale når det gjelder trender.

Rebecca: Ja. Vi har observert det hverdagslige, de klærne vi generelt snakker lite om. Ved å observere det vi ser på gata kan vi ta inspirasjon fra helt vanlige klær, brukt av helt vanlige folk.

Neil: For meg, som ikke opprinnelig er herfra (Norge), legger jeg merke til det som hos andre kan gå litt umerket. Denne distansen gjør sikkert at jeg har sett tendenser i form av selv de «vanligste» plagg, som for eksempel en flanellskjorte eller en refleksvest.

Rebecca: Vi glemmer at vi går veldig mye med refleksvest i Norge, det blir jo mørkt i andre land også - men det er ikke sånn at folk går rundt med det for det ... Hvem går med refleksvest i Spania? Det er interessant å ta tak i det som ofte blir oversett når det gjelder klær.

Dere nevner i prosjektbeskrivelsen at hver av antrekkene viser en norsk stereotypi, kan dere utdype dette?

Anna: Det handler mye om å forsøke å fange typene vi møter på, som gjenfinnes overalt i Oslo. Det kunne like godt vært på Grünerløkka som nedover Karl Johans gate. Man kan si at hver av antrekkene representerer en slags karakter man lett gjenkjenner.

Rebecca: Vi kjenner alle igjen turmannen i 40-årene som bruker regntøy eller vindjakke og et par gode sko, uansett om han skal i marka eller på butikken. Dette har jo også på et vis blitt appropriert igjen i det vi kaller gorpcore. Eller som flanellen vi snakket om, som kan være tilknyttet normcore, en stil som kjennetegnes av å kle seg for å ikke skille deg ut, samtidig som det også er et distinkt klesuttrykk.

Neil: Ja, man tenker ofte at folk som kler seg helt vanlig ikke tenker over stilen sin. Men det stemmer jo ikke. Hvorfor skulle man tatt et valg i hvordan man kler seg, dersom man ikke bryr seg i det hele tatt? I et tidligere prosjekt der jeg intervjuet folk om stilen deres på gata, la jeg merke til at de som ved første øyekast virker som om de ikke bryr seg særlig om klær, faktisk var like investert i stilen sin som de som virket «trendy».

Nå som vi kom innom det med core, det er jo veldig i vinden. Noen sier at trend er dødt ettersom vi har en overflod av disse spesifikke «stilene» og estetikkene. Hva føler dere?

Anna: Jeg ser på core mer som en form for utkledning, det gir ikke nødvendigvis uttrykk for det samme som trender.

Neil: Ja, altså, trender føler jeg rommer tidsånden. Det er i større grad tendenser enn det core er, som ofte er mer hyppig utbyttbart og spesifikt.

Rebecca: Ja..

Skjermdump av forsidebildet til «Oslo Trend Report 2023» sitt Facebook-arrangement.

Vi var videre alle enige om at core-diskursen og den økende inndelingen/spesifiseringen av stil det medfører, ofte var overflødig og oppbrukt. Og enda et grep for rask mote til å tjene penger. Samt var vi fort enige om å ikke diskutere Y2K heller. Gjesp. Det som imidlertid var mer interessant er dette med satiren de tre designerne hevder å ha brukt som et sentralt virkemiddel i prosjektet. Så jeg graver litt mer i dette.

Anna: Det at vi har valgt å kalle kolleksjonen “Oslo Trend Report 2023” er i seg selv satirisk. Som vi har snakket om, er prosjektet basert på det som er «ikke-trendy». Bedre sagt; det som aldri har vært helt inn, men heller aldri helt ut.

Rebecca: Det betyr ikke at vi ikke ønsker at denne kolleksjonen skal bli tatt seriøst, tvert imot så ønsker vi at arbeidet skal anerkjennes. Men det er åpenbart at vi har gått inn med et humoristisk og uforventet blikk på Oslo sine trender

Neil: Vi søker humor, noe gøy. Og det er en slags «Fuck You» til den opphøyde og selvhøytidelige holdningen i norsk mote.

Steen & Strøm har både i år og tidligere hatt samarbeid med Oslo Runway; som gir et godt eksempel på den type motevisninger vi vanligvis eksponeres for. Det uttrykkes at visningene som arrangeres under Oslo Runway ofte kan virke i overkant sterile og seriøse, og at de muligens kun viser ett aspekt ved den norske moteverdenen. Kulissene for dagens motevisning var derimot et forsøk på å bryte med de assosiasjonene senteret vekker; de grønne mattene gir et nikk til park-kulturen vi har i Oslo, og plasserer her på et vis lavkulturen i en høykulturell kontekst. Ikke bare er antrekkene inspirert av personen i gata, publikummere er forsøkt plassert i et mindre høytidelig landskap. Noe som forsterkes der jeg blir fortalt at det serveres pølser og cola under visningen.

Anna: Det at det likner en park viser til at dette er noe annet enn en vanlig motevisning. Det handler om å treffe majoriteten, optimalt sett, burde vi egentlig holdt denne visningen på Cubus.

Før de hadde røpet for mye av hva jeg kunne forvente på visningen, kom vi i snakk om inspirasjonskilder for fremgangsmåten til prosjektet. Det ble nevnt en rekke designere som har en tilknytning til dekonstruksjon, blant dem store navn som Maison Margiela og Balenciaga, men som Rebecca sier…

Rebecca: Det er ikke umiddelbart slik at vi har blitt inspirert av spesifikke designere, men de som arbeider med dekonstruksjon er inspirasjonskilder for hvordan vi har nærmet oss antrekkene. Det har gitt oss rom til å inkorporere det folk allerede kjenner for å skape noe nytt.

Dekonstruksjon eller dekonstruktivisme kan brukes som et begrep om motedesign eller plagg som ofte viser spor av designprosessen eller har et «uferdig» utseende, enten ved løse sømmer eller lapping av plaggene. Men på et idémessig plan viser det i større grad til det å nedbryte gjenkjennbare former. I dette prosjektet virker det til å brukes i retning av å gjenskape, eller nærmest appropriere, de mest vanlige uttrykkene og plaggene fra Oslos gater og gi dem en ny form.

Anna: Vi har valgt å skape klær som er inspirert av klær. Som del av utforskningen har vi derfor også gått inn for å se på blant annet turklær- og russedresshistorikken.

Jeg kom tilbake senere på dagen for å se visningen av kolleksjonen, og følte motevisningen hadde startet før «Oslo Trend Report 2023» var begynt. Det kjentes umiddelbart ut som et sted man dro for å se, og å bli sett. Energien var helt febrilsk ettersom det var proppet av mennesker som alle kjente hverandre litt, eller veldig, men fortsatt var usikre på om de var på klemmern’ eller ikke. Park-stemningen var ikke kun bestemt av kulissene, men av mennesker som spradet rundt med mobiltelefonen på øret, nervøst letende etter sine venner, i et virvar av grupper som alle ser litt for like ut. Som lovet, hadde bordet i midten av rommet wiener-pølser, saltstenger, ketchup og sennep – stjernen av showet var selvfølgelig Oslo Trend Report-colaen. Den originale merkelappen er åpenbart ikke viktig.

DJ-en spilte en form for motevisning-house, perfekt for mingling og smalltalk, og for å gå ned en runway. Alle virket til å være klare for visningen som snart skulle ta sted, inntil musikken plutselig skiftet til «Let Me Love You» av Justin Bieber ft. DJ Snake. Klein stillhet og full forvirring ble så ledsaget av seks modeller i seks looks som manifesterte Oslo-stereotypiene: en kar i arbeidsklær og refleksvest, noen dratt ut av en bergans-katalog, person med saggete bukser og stort belte, flanellskjorte med en komisk forstørret HM-prislapp, ullgenser og skinnyjeans, og sist men ikke minst, russedress, grå hettegenser med forferdelig logo og UGGs. Det hele avsluttet med en performance av en selverklært Mary G, som rappet om Oslo Trend Report i en blond parykk og store solbriller. Noterte meg den mest vesentlige linjen fra freestylen hennes: «Kvalitetsdesign som parodierer Retail».

Dette var åpenbart ikke den faktiske visningen, som man raskt skjønte da «Let Me Love You» ble mikset om til passende motevisnings-musikk med god takt. De første seks antrekkene var et humoristisk frampek til de faktiske designene som Zhao, Ringstad og Fugelli hadde arbeidet med til kapsulekolleksjonen, og fungerte som en materialisering av startfasen for designprosessen. Dere lurte oss nesten der! Før man visste ordet av det var modellen i arbeidsklær tilbake på runwayen, denne gangen bærende på metallplagget som jeg bemerket meg tidligere på dagen. En spennende skulpturert tolkning av refleksvesten som ved å være skapt ved smiing, leker med flere assosiasjoner til håndverksyrket, og som nærmest kan kalles en form for kroppsbåret kunst, heller enn et plagg. Vesten ser både godt strukturert ut, samtidig som den beholder et røft uttrykk der metallet ser ut som det er banket løs på.

Videre bemerket jeg meg den gjennomtenkte tolkningen av tur-skikkelsen i look #2, ettersom hele antrekket ga meg umiddelbare assosiasjoner til den velkjente tursekken som vi stadig ser hyppigere brukt som hverdagskost i Oslo. Sekke-selene og den, ofte medfølgende, allsidige turgenseren blir her kombinert til å minne om en dressjakke-liknende overdel med høye skulderputer. Nyanser av grå og en sterk turkis-blå farge gir umiddelbare assosiasjoner til en moderne “turklær-palett”, mens mønstrene på beina gir antrekket et kontrasterende blikkfang. Samtidig, virker det også ved et nærmere øyekast til å være en omforming av det velkjente Kari Traa-mønsteret de fleste av oss forbinder med ullundertøy. Plagget er synlig ved hjelp av en åpen underdel: et nikk til de taktiske turbuksene som kan gjøres om til shorts ved hjelp av et raskt sveip med glidelås.

Kolleksjonen bestående av seks antrekk rundes av med en dekonstruert russedress, med medfølgende hettegenser, og selvfølgelig, rosa, lave glitter-UGGs. Visningen fikk høy applaus fra en full sal, og falt i smak som både et satirisk innslag angående Oslos trender, og ikke minst en fremvisning av spennende design med gjenkjennbare trekk. Det er åpenbart at Zhao, Ringstad og Fugelli har arbeidet med å vekke assosiasjoner hos publikum, samtidig som antrekkene viser en evne til å bryte med koder ved det velkjente i vår klesverden. Det hele virket som et forfriskende pust i motevisningens landskap, og inviterte mennesker som vanligvis ikke drar til Steen & Strøm inn til lokalene til en både febrilsk, men underholdende atmosfære på designernes premisser. «Oslo Trend Report 2023» ga oss rapporten vi ikke visste vi trengte – det muligens kjedelige men hjemmekjære, som ofte går umerket, er det som utgjør majoriteten av Oslos kleshverdag. Samtidig byr det opp til spørsmålet om hvorvidt det å plassere seg med en humoristisk distanse til disse tøyvalgene, gir uttrykk for en metahumor som få kan gjenkjenne seg i. Det får imidlertid bli et spørsmål for en annen gang.

Saggete bukser og synlig undertøy er IN. Look #3. Foto: Eivind Hamran.

Visningen tok sted den 15. juni, og ledsages av en utstilling av plaggene som åpner i 4. etasje på Steen & Strøm den 22. juni. Ta turen for å se kolleksjonen!

Sjekk også ut den kryptiske designprosessen bak prosjektet på Instagram: @oslo_trend_report

«Oslo Trend Report 2023» – Det forfriskende ved det vanlige.

Tøy-portrett: Intervju med tre norske kunstnarar om deira forhold til klede og mote.

En polyfonisk komposisjon i et kulturhistorisk landskap