Sult
Begjær, begjær, begjær. Det er vanvittig mange tilnærminger en kan ha når en skal skrive om begrepet begjær. Likevel landet jeg på det som for meg virket mest innlysende: begjær i en seksuell forstand. Gjennom kunstsamleren Rolf Stenersens samling, og en av hans egne noveller, skal vi sammen utforske det seksuelle begjæret. Fra de naturlig undertrykte driftene og drivkraften bak dem, til frigjørelsen av den samfunnspålagte skammen som lenker individet på grunn av den.
Arne Ekeland, Tegningene (1937), Olje på lerret, 125 × 150 cm, ⓒ Ekeland, Arne / BONO
Rolf Stenersen (1899-1978) var sprinter, finansmann, forfatter og kunstsamler med en samlerfilosofi om å «gi et bilde av mitt eget sinn ved hjelp av andres malerier».[1] Hans egen novelle "Drift" fra novellesamlingen Godnatt da du(1931) introduserer oss til det seksuelle begjæret. Novellens hovedperson er et navnløst "jeg" som forfølger et par ut i skogen. Paret prøver å finne et sted for seg selv hvor de kan ha seg med hverandre. De oppdager mannen, forflytter seg, prøver å skremme han vekk, og bruker til og med fysisk vold, men alt uten nytte. "Jeg-et" følger stadig etter. Paret føler på sinne og skam, kanskje er de flaue? Men lysten deres, begjæret for å få hverandre, er for stort. Til slutt gir de seg med å prøve å jage vekk forfølgeren. Uten at "jeg-et" er inkludert i det, ligger de med hverandre med "jeg-et" så nær dem at deres «legemer møttes».[2] Det Stenersen prøver å vise oss er samfunnets (jeg-ets) syn på seksualiteten som noe skammelig, men likevel tiltrekkende – samfunnets eget begjær etter å blande seg i parets lengsler. Lysten, trangen og behovet tar overhånd over "jeg-et" på lik linje med paret. Selv om paret representerer det søkende mennesket fanget av samfunnet, så må novellens hovedperson forstås som både samfunnets beskuende, dømmende blikk, men også som dets innebygde libido. Altså lysten, interessen og nytelsen i møte med seksualitet. Det trengs vel kanskje ikke å konstateres at Stenersen var stor tilhenger av Sigmund Freud og psykoanalysen.
Tegningene (1937) av Arne Ekeland introduserer oss til det første stadiet av begjæret, selve dannelsen av det. Det er tydelig at det lille barnet i bildet er syndebukken for tegningene på veggene. Mannen på krakken til venstre peker på gutten som for å si «se hva du har gjort!». Pisken, kroppsspråket og ansiktsuttrykkene understreker at det ikke er noen oppmuntring mannen gir. Tegningene til barnet er av nakne mennesker, med et markant erotisk fokus. Ja, barnet har lagt opp til veggvask for foreldrene sine, men det er ganske tydelig at det ikke er husvask kunstneren setter i fokus her. Det er heller rettet mot nettopp hva gutten har tegnet. Han får rett og slett kjeft for å ha fylt veggene i spisestuen med porno.
Maleriet er selvsagt en voldsom satirisk overdrivelse, men det forteller oss samtidig noe veldig viktig. Individenes mangel på klær symboliserer den hyklerske holdningen "skamgiveren" – i dette tilfellet mannen i bildet – har. Kroppen og nakenhet er helt naturlig, men utforskingen av det straffes. Personene i bildet mangler kjønnsorgan, ja selv brystvorter. Gutten er fratatt deler av seg selv både fysisk og symbolsk. Det gjør at han drømmer seg vekk, og fremstiller en ideell verden hvor kroppen i seg selv er en akseptert del av oss mennesker, som bokstavelig talt stråler. I stedet sitter gutten og gremmes over egne tanker og følelser. Nettopp her dannes det undertrykte begjæret: ønsket barnet har om å forstå, føle og oppleve denne delen av seg selv. Det blir stengt ute i natten, noe som determinerer barnet til å famle i mørket med det senere i livet. Barnets nysgjerrighet blir ikke støttet, og ender opp som et begjær som aldri helt kan fylles og forstås.
Tolkning av Reidar Aulies Pubertet fra 1937 (ⓒ Aulie, Reidar / BONO), laget av Mikaela Augestad.
Standhaftigheten til paret som prøver å ligge med hverandre, til tross for hovedpersonen i novellens plagsomme og nifse forfølgelse, kan ses i lys av Reidar Aulies Pubertet (1937) – her tolket og gjengitt av Mikaela Augestad. Dette maleriets voldsomme og nesten klisjéaktige symbolikk gjør det vanskelig å ikke synes det er en smule morsomt, men det klare og lett tydelige poenget gjør det til et veldig brukbart bilde i vår studie av begjæret. Aulie har malt en gutt liggende oppå en jente midt i akten. Jeg synes det er verdt å nevne at nytelsen ser ut til å være ganske ensidig. Gutten er malt i varme farger og presser seg på jenta malt i kalde, som best kan beskrives som uimponert. Bak dem igjen finner vi en hingst i eksplosiv galopp. Det er nettopp denne eksplosive kraften som ligger til grunne i begjæret. Det er dette som får mannen i paret til å «rase og slå» og «gripe en sten og kaste den» mot hjemsøkeren.[3] Flammene som omfavner dem forsterker forestillingen om begjæret som en brennende kraft hos både paret på bildet og i Stenersens novelle. Med ordene fra "jeg-ets" første møte med paret, er lidenskapen mellom dem så sterk at de blir som «et bål jeg måtte se brenne».[4] Gjennom dette forstår vi den sterke lysten hos begge par, som gjør at de skal ha hverandre, samme hva det innebærer.
Orgie (før 1908) av Pierre Bonnard er en skisse på papir av, ja, en orgie. Jeg stod i et dilemma angående å velge dette verket eller ikke, fordi det kan virke litt vel pornografisk. Men på lik linje med Pubertet synes jeg det både er satirisk og humoristisk gjennomført, i tillegg til å ikke ta seg selv så høytidelig. Skissen er kaotisk, og tykke, sorte streker og skygger gjør deler av handlingen uklar. Menneskene rundt er enkelt gjennomført, med kun et par streker per person. Nederst finner vi en bevisstløs kvinne blødende fra hodet. Til høyre for henne kaster en mann seg over en liggende kvinne som kanskje er bevisstløst, eller i en orgasmisk eufori? Uansett tar mannen – med et helt vilt uttrykk – seg til rette over henne. Over dem ser vi konturene av en person som pisker en annen, til den piskedes nytelse. Til venstre for disse igjen, øverst midt i bildet, ser vi to personer der det ser ut til at en mann skader en kvinne. Det kan nesten se ut som hun blir spiddet av noe som ligner et slags spyd, men, ja, det kan jo være hva som helst. Forhåpentligvis et spyd.
Pierre Bonnard, Orgie (før 1908), Penn på papir, 21 × 29,5 cm, Foto: Fosse, Dag / KODE.
Orgiens deltakere og paret i "Drift" er begge drittleie. Til slutt gir de som nevnt opp å bry seg med forfølgeren, og de «blev som besatt av lidenskap» for hverandre.[5] Undertrykkelsen av begjæret vil ikke stoppe dem, rett og slett fordi begjæret for dem er mye sterkere enn noe annet. Deltakerne i bildet og paret i novellen bryr seg til slutt ikke med hvem som ser, fordi alle ser dem uansett om gardinene er trukket for eller ikke.
Det som skjer i denne banale orgien, kan være det hovedpersonen i "Drift" – som en representant for samfunnet – prøver å holde i sjakk. Bonnards skisse er full av begeistring, nytelse og frigjørelse, men enda viktigere frykt, misbruk og vold. Nå ønsker jeg ikke å fremstille dette "jeg-et" som en slags sexkonstabel, men undertrykkelsen han praktiserer er kanskje ment for å holde en slags ro og orden. Igjen, på en annen side ville et sunt og utviklet forhold ikke hatt et begjær så sterkt og ute av kontroll at det direkte fører til destruktiv oppførsel. "Drift" sin hovedperson, eller samfunnet, arbeider mot sin hensikt ved å skape begjæret. Alt det den forsøkte kontrolleringen gjør, er å fremme nettopp det den forsøker å forhindre. Begjæret blir usunt og ødeleggende – og det ender opp som en slags dekadanse for menneskene som er underordnet det. Ved å nekte individet det som er nødvendig for dets trivsel som menneske, vil du bare ende opp med å sulte det. Og den som ikke har spist på en evighet, er villig til å gjøre hva som helst for å mette sulten.
Litteraturliste:
[1] Kunstnernes Hus, "Rolf Stenersens Samling" . Utstillingskatalog fra utstilling perioden 10.01.48-25.01.48. Fullstendig sitat: «Jeg har helst kjøpt slike bilder som gir meg mest, som kler mitt eget sinn og lynne. Altså prøvd å gi et bilde av mitt eget sinn ved hjelp av andres malerier» https://kunstnerneshus.no/program/utstillinger/rolf-stenersens-samling
[2] Stenersen, Rolf. "Drift" fra God natt da du. Avs. 15. Oslo: Gyldendal, 1931. Sitater hentet fra https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/intertekst_p_bygging_bm_9788211039118_/s/15576593
[3] Stenersen, Rolf. "Drift" fra God natt da du. Avs. 10. Oslo: Gyldendal, 1931. Sitater hentet fra https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/intertekst_p_bygging_bm_9788211039118_/s/15576593
[4] Stenersen, Rolf. "Drift" fra God natt da du. Avs. 4. Oslo: Gyldendal, 1931. Sitater hentet fra https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/intertekst_p_bygging_bm_9788211039118_/s/15576593
[5] Stenersen, Rolf. "Drift" fra God natt da du. Avs. 13. Oslo: Gyldendal, 1931. Sitater hentet fra https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/intertekst_p_bygging_bm_9788211039118_/s/15576593