En polyfonisk komposisjon i et kulturhistorisk landskap
Det som dukker opp i hodet mitt når Tenthaus bruker begrepet «polyfont medforfatterskap» er Ragnar Kjartansson sitt verk The Visitor hvor han bringer sammen ni individuelle musikere/grupper for å lage ett musikalsk verk. Og det er kanskje ikke den verste koblingen å trekke, da Momentum 12 består av 90 kunstnere/kollektiver/institusjoner som deltar på denne utgaven av biennalen. Hvert medlem av Tenthaus har invitert hver sin kunstner/kollektiv/institusjon og med utgangspunkt i disse praksisene finner de trådene som binder dem sammen. Tenthaus’ tanke bak Momentum 12: Together as to gather ligger i å utforske hva som «intuitivt kommer ut av å samle mennesker, steder og tider.»
Momentum ble første gang arrangert i 1998, og er gjennom årene blitt en anerkjent nordisk biennale for samtidskunst. Det som startet som en festival for å fremme Nordisk samtidskunst og som i sin første kuratoriske tekst brukte samlebegrepet til Hans Ulrich Obrist; The Nordic Miracle for å definere hva som ble vist, er i senere år utviklet seg til å bli en biennale med et internasjonalt uttrykk.
Moss Bryggeri Utstillingshall har i mange år vært Momentums faste lokaler, men fra og med Momentum 11 er hovedutstillingen flyttet til Galleri F15 på Jeløy. Galleri F15 ble etablert i 1966 og er et anerkjent visningssted for norsk og nordisk samtidskunst og kunsthåndverk og blir fremover hovedsetet for Momentum Biennalen. For meg som er vant til Momentum sin tilstedeværelse i Moss sentrum i et enormt fabrikklokale, er overgangen stor til at det kun er utstilling på Jeløy. Ønsket er, ifølge avtroppende direktør Dag Aak Sveinar, å kunne ta i bruk låven på området til å realisere større utstillingsarealer. Men i år er det hovedhuset og omkringliggende bygg, samt naturområdet rundt som er tatt i bruk. Ved å implementere 90 deltagende kunstnere/grupper/institusjoner, er ikke fabrikkbygget et savn. Det er i grunn godt at alt er samlet på ett sted og ikke delt på to arenaer.
Det er ingenting ved Galleri F15 som gir noen assosiasjoner til den ideelle hvite kube for å vise frem kunst. Bygget er et gammelt hovedhus, med store vinduer, store stuer samt flere små rom. Men bygget fungerer veldig bra i denne sammenheng hvor kunstnere har fått tildelt enten et helt rom, eller er plassert i et rom sammen med flere kunstnere.
Det første jeg alltid gjør når jeg kommer ut til Galleri F15 er å se hva som er på plassen rett foran hovedbygget. Denne gangen ser jeg flere totempæler ute på plenen. Gjenkjennende logoer fra norske bedrifter og steder preger disse. Oslo-baserte Alessandro Marchi kartlegger gjennom sitt kunstnerskap eierskap i forhold til grunn og eiendommer og han undersøker tilknytninger rundt dette. Innendørs finner vi et kart som hører sammen med disse totempælene som kartlegger personer, steder, eiendommer og verdier knyttet sammen med disse. Moss er med i denne kartleggingen. Totempælene er plassert på plenen, i skogen, men også helt ned mot stranden. I motsetning til Freuds tolking av bruken av totemet for å forhindre incestiøse forhold, heller Marchi sine i motsatt retning og viser til monstrositeten av de incestiøse bindingene i global kapitalisme.
Sammen som et samlende samfunn
«Hva er et samfunn? Hvilke samfunn er vi en del av? Hva forventer vi fra vårt samfunn? Hvilken rolle spiller motstand i våre samfunn?» er reflekterende spørsmål direktør Sveinar fremmer ved åpningen av Momentum 12: Together as to gather. En utstilling som samler sammen flere temaer, emner og kunstneriske former som tilsammen skaper en polyfonisk samklang. En utstilling hvor «Hver enkelt praksis både klinger med og forsterkes gjennom det kollektive verket». Der min første digresjon gikk til Ragnar Kjartanssons verk The Visitor, hvor han samlet disse ni deltagende kunstnere til et harmonisk verk, sliter jeg litt med å finne hva Tenthaus sitt overordnende konsept egentlig går ut på. Det kuratoriske grepet til Tenthaus er litt vagt, men der den overordnete kuratoriske teksten er svak, er de deltagende kunstnerne desto sterkere.
Med over 90 deltagende kunstnere, kollektiver og institusjoner som stadig utvides er de deltagende kunstnerne mange og varierte. I tillegg Marchi, som tidligere er nevnt, deltar også Andrea Parkins med performance, installasjon og video.
Jaanus Samma har med sine arbeider gjort den nasjonale kulturarven skeiv ved å brodere fantastiske mønstre hentet fra nasjonaldrakter på Jockstraps og sex-seler. Leserommet til Fotobook DUMMIES Day er som en oase å tre inn i med sitt arkiv av sørasiatiske og taiwanske verk. Med et lesebord dedikert til diskusjoner, lesing og redigering, vil disse samtalene bli publisert i løpet av biennalens utstillingsperiode. GUDSKUL, kollektiv fra Jakarta, Indonesia vil under hele utstillingsperioden blant annet ha et Gudkitchen utendør. Et felleskjøkken som skal bringe sammen gjester basert på den norske dugnads-ånden. Ved å delta og bidra skal nye bånd knyttes. Og Kate Rich vil også gjennomføre en sommerskole i emnet Feral Economy.
Stedsspesifikk kunst i et historisk herregårdslandskap
Germain Ngoma har i sitt verk Forest hentet inn funnede objekter fra naturen utenfor og brakt inn i utstillingsrommet. Steiner i den gamle steinsettingen ut mot havet er midlertidig byttet ut med steiner med små budskap utplassert av Ngoma. Trestammer funnet i skogen på Alby Gård fungerer som pidestaller for disse steinene, og begge vil tilbakeføres til naturen etter endt utstilling.
Utendørs i skogen finner vi også verket til Margrethe Pettersen og Line Solberg Dolmen som under sine forberedelser oppdaget en skjult bekk på Alby Gård. I forbindelse med dette verket har de brakt frem igjen denne bekken ved en skulptur og lydinstallasjon inne i hallen ved andre etasje inne i bygget. De har laget et kart med notater som inviterer publikum til en sanseopplevelse utendørs. Pigment og leire fra området er brukt til å lage skulpturer som er å finne i skogen. Thomas Iversen har benyttet seg av nedfall fra bygninger fra flere steder, og også fra Galler F15, blant sin produksjon av pigmenter som vises som malerier, video og i det store rommet i andre etasje. Forfallet har fått sin egen palett i dette verket. Stephanie Lüning, benytter seg av pigmenter fra planter og trær og fra cafeens kjøkken til å lage sine Collective Painting, og de som var tilstede på åpningen fikk se hennes performance Island of Foam - Version #XXV/Coloured Barn der en fargeeksplosjon av skum kom i bølger ned låvetrappa på Alby. Ann-Cathrin Hertling deltar her på Momentum sammen med poet og forfatter Marte Huke med verket Kan jeg puste i det? hvor publikum blir invitert inn i landskapet; ut av lineær tid og over i sirkulær tid. Invitasjonen ligger i en boks inne i Naturhuset og selve Tidsritualet, et rituale med bevegelse og poetisk tekst, vil finne sted i eplehagen på Alby gård en kveld i august.
Ambassade-prosjektet
Tenthaus har også et utvekslingsprogram med andre pågående biennaler hvor verk fra deltagende kunstnere vil være representert. Samtidig vil verk fra andre biennaler vises hos Momentum i løpet av utstillingsperioden. Ved live-streaming, lydklipp og utveksling av verk er dette også en fin mulighet til å få Momentum-biennalen kjent til publikum internasjonalt.
Dette er ikke en statisk utstilling som gjør at om man har sett den en gang så har man sett alt. Momentum 12: Together as to gather er en utstilling i flux, den vil ekspanderes og være i en konstant skiftende form, samt noen av verkene vil realiseres senere i august. De har et Live-program som vil løpe gjennom hele utstillingsperioden med blant annet radiosendinger, middager og flere workshops.
Å legge turen til Galleri F15 en eller flere ganger mellom 10. juni og 8. oktober for å se hvordan dette utvikler seg, anbefales å være en del av planene fremover.