Estetisering av hostile design

Hostile design har blitt en velkjent, og mye diskutert, moderne designløsning man finner i offentlige rom. Man kjenner det igjen som pigger på gelendre og på bakken utenfor bygg, tykke jernstenger som opptar områder hjemløse bruker å oppholde seg ved, og benker med armlener slik at man ikke kan legge seg ned. Man kan vel trygt si at det er en konsensus om at hostile design oppleves som aggressivt og uempatisk. Eller kanskje ikke?

George Etheredge for The New York Times. Hentet fra: https://www.nytimes.com/2019/11/08/nyregion/hostile-architecture-nyc.html

I nyere tid ser man stadig mer til bruken av hostile design, som følge av byers behov for atferdskontrollerende midler i sine offentlige rom. For selv om man ikke alltid er helt klar over det, er det nettopp det hostile design er; en designløsning med oppgave om å styre menneskers bruk av det offentlige. Mer spesifikt kan man si det er rettet mot de samfunnsgruppene som ikke alltid ønskes velkommen i blant oss, f.eks hjemløse, tiggere og rusavhengige, i tillegg til skatere og slikt. Hvor ressurser en gang ble brukt på sikkerhetsvakter, politi og hjelpegrupper som patruljerte, hjalp eller snakket med de som trengte det, er de nå erstattet med design som dytter disse menneskene ut av det offentlige rom.

Foto: Lisa Vaagland

Samtidig ser man at hostile design kritiseres, både på grunn av konseptets kontroversielle natur, i tillegg til dets ofte stygge påvirkning på byrommet. Som en reaksjon på dette har designerne og finansiørene av slike løsninger endret på hvordan nye versjoner av hostile design skal se ut. Det har nemlig pågått en estetisering av hostile design, og det er i større grad disse som er å finne i blant våre byer.

Med estetisert hostile design, er det lettest å ta for seg benkene. Det finnes utallige versjoner, og alle har mest sannsynlig vært bort en av disse. Ta for eksempel benkene man finner på bussholdeplassene rundt om i Oslo. De har blitt kortet ned, slik at man ikke får plass til å ligge, og benkene har blitt buet, slik at det blir ubehagelig å ligge hvis man likevel skulle prøve. I tillegg finner man disse platene man er ment til å lene seg mot, og jeg blir med en gang skeptisk på hvorfor disse har blitt satt inn fremfor å utvide benkeplassen. Andre populære løsninger er benker med et moderne og “artig” utseende. Lignende design har blitt mye brukt ettersom de utfører flere oppgaver enn å bare være atferdskontrollerende. De fungerer også utsmykkende for offentlige rom, i tillegg til å skape sosiale soner. Man kan se hvorfor disse er å foretrekke over gamle benker som er justert med armlen mellom hvert sete.

Men, etter at det i større grad er slike estetiserte løsninger som omfatter representasjonen av hostile design i dag, hva gjør det med vår oppfattelse av konseptet? Mitt inntrykk, etter å ha påpekt bruken av disse estetiserte løsningene til andre, er at få legger merke til det i det hele tatt. Men, det tar ikke vekk fra at deres funksjon er den samme som før. Så hva mener man om dette? Er man like overbevist om at bruken av hostile design er uempatisk og aggressiv, nå som de i stedet tar form som en estetisk og moderne benk? Om ikke annet er dette en interessant bruk av sosiale designløsninger, som er fin å ha i mente.

Benchmark street furnitur. Hentet fra: https://www.benchmark-ltd.co.uk/2016/09/29/uckfield-town-centre-improvements/baseline-bl007-curved-bench-benchmark-street-furniture/