Erik Hovland, Utan tittel. (Far, ståande) (2022)
Fjorårets høstutstilling bød blant annet på ulike fremstillinger av menn og mannsrollen i vår samtid. Blant disse, fire «verdensledere» som spiser piknik sammen (The tea party av Lena Trydal), en flammeblåst og oljet granfinerplate utskjæret som QAnon- sjamanen kjent fra stormingen av den amerikanske kongressen (Untitled States of Reality av Marius Wang), Orvar- Odd (av Sverre Malling) som holder et hestehode i favnen, og ikke minst en byste av Kong Harald V (av Frode Mikal Lillesund). På tross av alle disse fremstillingene av ulike særegne mannsroller, er likevel fremstillingen av Erik Hovlands far mannen som utmerker seg for meg.
Visningsrommet USF. «Erik Hovland.» Udatert, hentet 05.10.2022.
https://www.visningsrommet-usf.no/erik-hovland/
Motivet er enkelt, en eldre mann står mellom to dører innendørs, den ene døren er halvåpen, som om han er i bevegelse mellom to rom, men har stoppet opp for å foreviges. Han har hendene i lommene og betrakter tilskueren med et avslappet blikk. Mannens positur og plassering fremstår dog litt oppstilt, i form av at han kanskje har blitt bedt om å stå på denne måten. Den runde magen buler ut mot tilskueren. Maleriet er sort/hvit, tonene og perspektivet gir et inntrykk av at det er et fotografi. Dog er det malt med olje på lerret. Mannen er litt tynn i håret, og har et halvlangt ufrisert skjegg. Han er ikledd en mørk genser og jeans.
Verket er fra en serie av flere malerier. Serien består av studier og ulike utsnitt av mannen. Hovland begynte å male faren sin under nedstengningen i 2020. Motivene er basert på flere fotografier og små videoer Hovland tok, i prosessen utarbeidet han en serie av faren i hjemmet. Mannen henvender seg direkte til tilskueren med et direkte, men avslappet og trygt blikk.
Kunstneren har malt med mange små og raskt påførte penselstrøk. Hovland uttrykker selv i sammenheng med et intervju at han ønsker at bildene skal være stygge, de skal være ubalanserte av kvalitet.[1] Han ønsker å vekke følelser, og han mener selv at det er umulig å føle et bilde dersom det er for behagelig og vakkert å se på.
«Eg vil at bilda skal vere stygge, eg vil at bilda skal ha ein direkte, ubalansert kvalitet, det er umogleg å føle eit bilde om det er for fint. Eg vil lage eit kaos av følelser. Samtidig er eg djupt inn i kitsch-verden her, men følelser kan bety noko likevel».[2]
Mannen i motivet fremstår som en trygg figur, en mann som står stødig i alt han er, og alt han kanskje ikke er. Han er ikke forfinet, rynkene hans er tydelige, kanskje til og med fremhevet, klærne alminnelige og håret tynt. Faren fremstår som en middelaldrende mann som har levd store deler av sitt liv, og er noenlunde tilfreds med det. Han formidler en naturlighet og trygghet i sin rolle, det er denne følelsen som gjør motivet vakkert og følelsesladd. For meg iallfall. Verket innehar en materialitet, særlig fremkommer dette gjennom penselføringen. De små strøkene skaper en dybde som er effektfull. Både for verkets visuelle uttrykk, gjennom mannens fremstilling og standhaftighet, i tillegg til taktiliteten denne teknikken medfører rent malerisk.
Teaterfestivalen i Fjaler. «Faderen/ Erik Hovland.» Udatert, hentet 05.10.2022.
https://teaterfestivalenifjaler.no/program-2021/faderen
Dog inneholder maleriet noen forstyrrende trekk. Perspektivet er noe underlig, det oppleves nærmest litt ustødig og vaklete, som om Hovland er balansert på en krakk idet han tar bildene av faren som skaper utgangspunktet for maleriet. Mannens mage buler mot tilskueren. Bena fremstår som litt korte, sammenliknet med overkroppens dimensjoner, dog kan dette også være farens reelle proporsjoner. Armenes utforming er også noe spesielle og amatørpreget, den høyre ser det nærmest ut som et barn har malt, men dette kan også være intensjonelt. Basert på Hovlands kommentarer om prosjektet, kan det for øvrig være logisk.
Opplevelsen av verket har jeg opplevd at er nokså spredt når jeg har hatt samtaler med andre om det. Min forståelse av portrettet av Hovlands far som en trygg, stødig og rolig figur motsies ofte. De opplever i motsetning til meg et ubehag, som om Hovlands far blokkerer for noe, og at noe uhyggelig skjuler seg bak en av dørene og mannens blikk. Ved denne bemerkningen har jeg også opplevd en endring i forståelsen av motivet, men det bygger heller på undring. Jeg tror det er nettopp dette Hovland forsøker å vekke i oss. Verket fremkaller følelser i oss, både de trygge, men også de utrygge og ukjente.
«No målar eg berre bilete slik eg føler dei. Eg vil at bileta skal vere som følelsar. Eg prøver å få fargar og tonar der dei skal vere, men så målar eg så fort og emosjonelt at bileta er fulle av feil på eit vis. Eg likar feila. Eg vil at bileta skal handle om min far.» [3]
Hovlands verk i høstutstillingen formidler en tradisjonell mannsrolle som er stabil og trygg, i sterk kontrast til flere av de andre mennene som ble vist i fjorårets høstutstilling. Hovlands far oppleves som langt mer trygg enn de fire mannlige verdenslederne som spiser lunsj i det grønne. For meg oser Hovlands far en trygghet og varme, nærmest på lik linje med fremstillingen av Kong Harald V(av Frode Mikal Lillesund). De er like standhaftige, kraftige og ikke minst sårbare, når det trengs.
[1]Visningsrommet USF. «Erik Hovland.»
[2]Visningsrommet USF. «Erik Hovland.»
[3]Teaterfestivalen i Fjaler. «Faderen/ Erik Hovland.»