Om fem hvite ulver og et valnøttre
The Wolf Man’s Dream 2 (1964) av Sergei Pankejeff, © Freud Museum London
I 1910 begynte den 23 år gamle aristokraten Sergius Pankejeff (1886-1979) i Sigmund Freuds praksis i Wien. Selv om han bannet mot Freud da han først kom inn, var han ganske hjelpeløs og klarte ikke å ta av seg frakken uten hjelp fra tjeneren sin. Pankejeff led av alvorlig depresjon og hadde opp til nå konsultert leger i Odessa, München, Frankfurt og Berlin og prøvd ulike klinikker og sanatorier uten å finne lindring. Når alt annet sviktet, vendte han seg til Freud som siste utvei.
Freud begynte å behandle Pankejeff og hadde små fremskritt, men det var først da Pankejeff nevnte en barndomsdrøm at det skjedde et gjennombrudd i analysen:
“I dreamt that it was night and that I was laying in my bed . . . Suddenly the window opened of its own accord, and I was terrified to see that some white wolves were sitting on the big walnut tree in front of the window. There were six or seven of them. The wolves were quite white, and looked more like foxes or sheep-dogs, for they had big tails like foxes and they had their ears pricked like dogs when they pay attention to something. In great terror, evidently of being eaten up by the wolves, I screamed and woke up.” (Freud, 1913, s. 283–284)
Denne drømmen oppsto for første gang natten før Pankejeff fylte fire år, og den markerte en betydelig forandring i guttens karakter hvor han ble mer engstelig og tvangsmessig. Freud var overbevist om at denne drømmen var nøkkelen til å forstå og hjelpe sin pasient. Han forsøkte derfor å tolke den ved å stille Pankejeff spørsmål som “Hvorfor var ulvene hvite?”, “Hvorfor stod ulveørene opp?” og “Hvorfor var det seks eller syv ulver?”. Grundig noterte psykoanalytikeren alle svarene og søkte etter mønstre og forklaringer.
Freud argumenterte for at Pankejeff som liten gutt må ha vært vitne til foreldrenes seksuelle interaksjon, og at denne erfaringen hadde minnet ham om dyrs parringsritualer. Han konkluderte med at drømmen om de hvite ulvene var en mental representasjon av å se foreldrenes hvite nattøy og nakne kropper. For Freud var dette et argument for at en voksen persons lidelse har sine røtter i barndommens konflikter, og at seksualitet spiller en sentral rolle i dette.
For Pankejeff selv virket tolkningen langt fremskutt og han klarte aldri å akseptere den som en del av sin egen historie. Men til tross for sine reservasjoner, ga Pankejeffs kunst en forbindelse til Freuds analyse. Mens han primært fokuserte på stilleben og landskap, malte han også sin ulvedrøm i to malerier. Det ene maleriet ble signert med hans eget navn “S. Pankejeff”, mens han signerte det andre med pseudonymet Freud brukte for å referere til ham i sine tekster: “Wolfsmann” (ulvemannen): et symbol på at selv om han ikke var enig i alle Freuds tolkninger av drømmen, så betraktet han likevel ulvene som en nøkkeldel av sin identitet.
Wolves Sitting in a Tree (1964) av Sergei Pankejeff, © Freud Museum London
Litteraturliste:
Freud, Sigmund. “The Occurrence in Dreams of Material from Fairy Tales.” Standard Edition, vol. 12. London: Hogarth Press, 1913, 280–287.
Freud, Sigmund. 1974. Introductory Lectures on Psychoanalysis. Pelican Freud Library, bind 1. Oversatt av James Strachey. London: Pelican.
Freud Museum London. “The Dream - the Wolf Man’s Dream,” 15. februar, 2018. https://www.freud.org.uk/education/resources/the-wolf-mans-dream/interpreting-the-dream/.
Obholzer, K. (1980). The Wolf-Man Sixty Years Later: Conversations with Freud’s Controversial Patient, overs. M. Shaw. London: Routledge & Kegan Paul, 1982.