De mørke lerretene til incel-memes: Ekkokamrenes visuelle kultur
I det uendelige universet av digitale uttrykk, der kreativitet ikke kjenner grenser og hvem som helst kan lage nærmest hva de vil, har en kontroversiell form for kunst fått slå rot; memes. Det som for noen er et ekko av morsomme bilder, videoer og tekst, kopiert og delt på sosiale medier, er for andre visuelle virkemidler brukt til å formidle ekstreme politiske meninger og hat maskert bak mørk humor. I denne teksten vil jeg utforske overflaten av incel-kulturens ekkokamre med vekt på deres memes og illustrasjoner, og hvordan de påvirker internettsamfunnet.
Ekkokammer
Ordet «incel» er en forkortelse for involuntarily celibate (ufrivillig sølibat) og identifiserer personer (i hovedsak menn) som finner fellesskap i anonyme forum på nett, som Reddit eller 4Chan. På disse forumene diskuteres hatefulle ytringer mot kvinner, og i verste fall oppmuntres det til vold og terrorhandlinger. En rød tråd som ofte går igjen i incel-samfunnet er ideen om at alle kvinner praktiserer hypergami, der de kun velger romantiske og seksuelle partnere ut ifra høy status, rikdom og konvensjonelle standarder på skjønnhet.[i]
Selvmedlidenheten i disse forumene er en stor del av det som skaper fellesskap og kameraderi, og det er her ekkokamrene oppstår. Ekkokamrene i incel-kulturen eksisterer hovedsakelig på grunn av sterk gruppepolarisering og en søken etter bekreftelse og fellesskap. Her har spesielt sårbare gutter og menn, som er helt sikre på at de aldri vil oppleve intimitet eller sex med en kvinne, sett etter anerkjennelse og et samfunn som kan ta dem imot akkurat som de er. For å skape et ekstremt simplifisert bilde:
«Damer vil ikke ha deg heller? Samme her, og derfor hater vi dem.»
«Okey, da hater vi dem.»
Og da, når deres tanker stadig blir bekreftet, og et ekko av disse ideene stadig gjaller tilbake fra skjermen foran en, blir det vanskelig å komme seg ut og utvikle seg som et menneske med empati og forståelse.
Terminologi og bildebruk
For å kunne forklare memene videre, må jeg først forklare den unike terminologien som brukes i incel-kulturen. Deres kommunikasjon består for det meste av nihilistiske vitser og memes. Noen av glosene som flyter på overflaten av dette store isberget er for eksempel en Chad og en Stacy, som sirkulerte på nettet rundt 2017.[ii] En Chad er en overdreven karikatur av den perfekte mann, en Alpha, en leder og en med uendelig tilgang på sex. Han er som oftest tegnet fra en sideprofil med et svært maskulint uttrykk og ariske trekk. En Stacy er den kvinnelige versjonen av Chad, hun er uoppnåelig for alle incels, konvensjonelt vakker, og et felles mål for nett-trolling, ydmykelse og fysisk vold. I en av de første kjente karikaturene er hun tegnet blond, med store bryster i en stram rosa kjole. Disse to karikaturene er «enkle» å tolke og du trenger nødvendigvis ikke noen bakgrunnsinformasjon om incel-kulturen for å kunne forstå dem. De vil derimot regnes som utdatert i incel-kulturen og brukes sjeldent i dag.
Det som kalles Wojaks derimot, har versert på 4chan siden 2010 og blir stadig brukt av incels på Reddit-forum, men også på overflaten på plattformer som Twitter (som nå heter X) og Instagram. Det hele startet med et reaksjonsbilde av en skallet mann med et nedstemt ansiktsuttrykk tegnet i MS Paint, som ble kalt for Feels guy/Wojak. Bildet ble ofte brukt for å symbolisere følelser som tristhet og ensomhet. Denne illustrasjonen kan så klart bli brukt på en harmløs måte, uten å krenke noen. Memene blir tegnet om, tekstene blir byttet ut fra hat til humor, og illustrasjonene blir tatt tilbake av de som faktisk prøver å spre harmløs humor på nettet. Oppstandelsen av Wojak derimot, kommer som oftest fra historier av menn om kvinner som har avvist dem, med bruken av tegningen som et skilt der det står «hei, det er meg dere skal synes synd på.» Disse Wojaksene har senere utviklet seg til uendelige karikaturer av alle slags type kategorier av incels, samt stereotypier av kvinner. Blant annet ble tegningene av Trad-wife (traditional wife) og E-girl spesielt kjente. Trad-wife-tegningen viser en blond jente med et smil om munnen og en blå skjorte. E-girl-tegningen, også kjent som Doomer-girl, har svarte klær, svart hår og oppsto som en kvinnelig versjon av Doomer-wojaken. Wojaks er den største formen for illustrasjon i incelsamfunnet og jeg tror det er fordi det er en så stor frihet til å tilpasse wojack-karakteren til akkurat det du vil formidle. Hvem som helst kan gå inn på nettsiden wojak-studio.com eller åpne MS Paint og uttrykke seg akkurat slik de føler for.
Bare et bilde?
Som jeg nevnte tidligere er det ikke alltid disse illustrasjonene blir brukt til å fremme negativitet og hat. Faktisk blir flertallet av disse memene på overflaten brukt med en ironisk distanse, der de nærmest gjør narr av incels og gir det hele en fin vri. Så er tegningene kanskje litt harmløse likevel? Så klart kan man bruke disse illustrasjonene til å underholde, det er hele premisset med memes. Da blir plutselig det hele snudd på hodet og man kan nesten se på det som en hyggelig tegning, framfor en kvalm illustrasjon. I utgangspunktet var memet populært blant grupper som idealiserte kvinnelige partnere - en fantasikarakter laget av menn som ønsker seg en tradisjonell husmor som partner, men føler at denne partneren enten er utilgjengelig eller bevisst tatt fra dem – nesten som et Madonna-hore kompleks. Doomer-girl og Trad-wife sin opprinnelse er ukjent, men de blusset først frem på internettet på Facebook og Twitter i 2020 og ble mer og mer populære former for meme-format.
Media og populærkultur blir også ofte dratt med ned i dette hullet og mistolkes av incels som idealiserer slike karikaturer. For eksempel filmen American Psycho, regissert av Mary Harron, som er en satire på maskulin arroganse. Her har ikke bare incels, men også flere unge gutter utenfor disse ekko-kamrene, misforstått hovedkarakteren Patrick Bateman, og ser opp til han fordi han også er ensom, misforstått og kald. Hvordan er det mulig å misforstå om og om igjen at kvinnehat og mangel på empati ikke er «Alpha/Sigma mentalitet»?[iii]
Når kvinner blir portrettert på denne måten i enkle tegninger og memes, blir det lettere å fordøye de komplekse og hatefulle ytringene som egentlig skjuler seg bak. Ved å bruke humor for å maskere ekstreme ideologier, klarer incels å gjøre det enklere for andre å delta. Det er altså høyere sannsynlighet for å klare å utnytte unge gutters korte oppmerksomhetsspenn med morsomme bilder istedenfor tunge lange tekster. Ettersom slike memes alltid sirkulerer i mainstream media, påvirker det kanskje enkelte menns underbevissthet. Når en ung gutt så blir matet med et uendelig hav av memes som promoterer humor med et underliggende misogynistisk budskap, blir det nesten et ekko der “humoren” spretter tilbake. For eksempel i en sosial setting med kvinner til stede;
“Det var jo morsomt da jeg så det på Twitter, da vil det sikkert slå an i vennegjengen min også.”
Å få utløp for hat kan være vanskelig for incels, og jeg vil tro at å lage memes og tegninger føles mye mindre seriøst enn å skrive manifest og tekst. Det er «bare et bilde» og konsekvenstenkning svekker.
“Ikke alle menn”
«Flertallet av menn er gode og snille og ville aldri drømme om å begå slike forbrytelser. Men det må ikke hindre oss i å erkjenne at de som gjør det, ikke alltid opptrer i et vakuum.»[iv]
- Laura Bates
Etter å ha diskutert denne teksten fortløpende med flere menn i mitt eget liv, har jeg lagt merke til det samme gamle hakket i plata alle kvinner er vant til å høre: «Ikke alle menn er sånn». Selv om vi ikke skal se bort ifra at de fleste menn i våre liv er snille og gode mot oss, så tror jeg at denne ignoransen kommer fra en mangel på forståelse og innsyn. En jeg snakket med nevnte at de fleste memes som er rettet mot kvinner er harmløse og ikke vits å grave så dypt i. Men for meg handler det ikke så mye om hvorvidt jeg blir såret av en meme personlig, det går heller i håpløsheten som faller over meg når slik humor som spiller på kvinners liv og følelser blir så normalisert blant unge gutter. Igjen; hvem som helst kan generere slike memes på bare et par minutter, og hvor de dukker opp til slutt er det ingen som har kontroll på.
De fleste av vennene mine gjennom oppveksten har vært gutter, og jeg stoler på at de ikke engasjerer seg i denne typen humor, men jeg merket også ekkokammeret jeg plutselig befant meg i så fort det gikk fra den indre sirkelen til en større gjeng av gutta. Så fort én jeg ikke kjente like godt som de andre kom med en kvinnefiendtlig kommentar presentert som humor - ofte om en annen kvinne utenfor vår krets - merket jeg at de jeg sto nærest ble stille, og ga meg noen kjappe blikk av medlidenhet. Jeg kunne se på dem at de forsto det var galt, men ekkokammeret gjorde sin funksjon, og det var lettere for dem å bare la vitsen gå og jatte med. «Det var dritt sagt av han, men han kødder bare.» Akkurat sånn som i ekkokamrene i incelforum, der ingen står opp for kvinnene. Det er ikke én mann inne på slike incelforum som sier ifra at nok er nok, fordi han da vil miste respekt fra samfunnet han har skapt rundt seg og ende opp isolert nok en gang.
Finnes det et lyspunkt i disse ekkokamrene, eller vil incels fortsette å lokke de med seg de mest sårbare i samfunnet ned i de mørke skyggene av internettet? Jeg vil konkludere med å si at jeg selv ikke synes det er noe estetisk vakkert med disse bildene, men jeg tror det for noen er en givende form for «kunst». Det er former for å uttrykke seg, om disse blir brukt til godt eller vondt, er det som er spørsmålet. Hvem som helst kan i bunn og grunn tegne hvem, og skrive hva de vil i en liten tekstboks ved siden av, men det er opp til betrakteren å legge verdi i det. Selv om et dypdykk i incelmemes og snåle karikaturer virker fjernt for den gjennomsnittlige personen, er det viktig å forstå at en lat Reddit-illustrasjon kan være roten til noe farlig. Jeg sier ikke at «Wojaks» er hovedgrunnen til misogyni på internett, men det er en svært undervurdert og lite omdiskutert faktor i den kulturen som eksisterer på nettet. Bildene fortjener hverken plass i et museum eller på veggen i noens hjem, men de vil likevel fortsette å flyte rundt og stadig dukke opp på overflaten av sosiale medier. Noen vil bite på, mens andre vil være lykkelig uvitende om hva de i det hele tatt betyr.
Litteratur:
[i] Adams, Lydia. «The incel lexicon». ResearchGate. Mai 2021. https://www.researchgate.net/figure/Popular-incel-Memes-left-to-right-Virgin-Chad-Becky-and-Stacy-The-Virgin_fig1_351869171
[ii] Moonshot. «Incels: A Guide to Symbols and Terminology». 2020. https://149736141.v2.pressablecdn.com/wp-content/uploads/Incels_-A-Guide-to-Symbols-and-Terminology_Moonshot-CVE.pdf
[iii] Marwick, Alice. «Media manipulation and disinformation online». Datasociety. 15.05.2017. https://datasociety.net/library/media-manipulation-and-disinfo-online/
[iv] Laura Bates, Men Who Hate Women (London: Simon & Schuster, 2020), 3.