Askeladden og Prinsessa inviterer til HaveselskaB

 
Foto: Kristine Lauvrak

Foto: Kristine Lauvrak

 
 

Det lille gallerirommet på andre enden av Glassbaren på Chateu Neuf er i disse dager fylt av en allsidig installasjon. Nå på torsdag åpnet utstillingen «Askeladden og Prinsessa inviterer til HaveselskaB» av Linda Convery Løvold og Syver Marthinsen Goksøyr på Galleri Neuf.

Installasjonen består av fotografier, malerier, tekstiler, bearbeidede hverdagsgjenstander og readymades – kombinert på ulike måter. Fotografiene har rammer som ser ut til å være brent. Lakken er krakelert og treverket brunet. Andre steder har hverdagsgjenstander fått nytt liv. Mot enden av rommet henger det for eksempel et knust speil som er dekorert med rosemaling. Diverse gjenstander er også stukket ned i blomsterpottene som tar opp en betydelig del av rommet.

Dette er en utstilling full av små detaljer, som en krone som henger høyt oppe på kortveggen hvor inngangen er. Små detaljer som dette binder sammen utstillingens mange uttrykk i det som kan beskrives som en lek med eventyr eller nasjonalromantisk estetikk. Et gammelt strykejern og gamle mynter er stilt opp sammen med murstein under en rekke malerier til høyre i rommet. Maleriene består av print av klassiske nasjonalromantiske motiver, som Tiedemann og Gudes Brudeferd i Hardanger, som det er malt moderne tolkninger av rosemaleri over. 

Utforskning av en nasjonalromantisk estetikk med utgangspunkt i eventyrene står som utstillingens overordnede tema. Noen deler av installasjonen passer bedre inn i denne konteksten enn andre. Fotografiene som er å finne i midten av rommet leker med en folkeeventyrestetikk nært opp til flere av Kittelsens kjente malerier, mens andre fotografier – som ett nærbilde av et nedvendt blikk, bryter opp og passer på at det ikke blir kjedelig. Med mengden gjenstander i gallerirommet skjer dette igjen og igjen. En gjenstand dukker opp og bryter med det visuelle landskapet som synes å begynne å ta form. Slik er det en utstilling det er vanskelig å ta fullt inn, vanskelig å få helt grep på — men det er nok meningen.

Noen deler, som bambusstaver i bøtter med gips, en forgyllet flamingo med silkeskjerf og skinnende tekstiler som henger på veggene, er det mer vanskelig å skjønne hvordan hører til. Disse sammen med plastblomstene og innendørspalmene kan leses inn i en eventyr versjon av nåtiden, og slik er de en fortsettelse av den tenkte nasjonalromantiske estetikken. Alt sammen er plassert godt innenfor feltet kitch, gjennom plast, sterke farger, og gjenstander som her blir nasjonalromantiske troper. Andre eksempler på dette er felen og pipen som er trygt plassert på pianoet i enden av rommet.

Under åpningen spilte en innleid spelemann med knebukser og vest fele mens han vandret rundt i gallerirommet. Dette skaper en spennende bro mellom de vidt forskjellige elementene, og trekker det hele tettere sammen. Kunstnerne er selv kledd opp som henholdsvis Askeladden og Prinsessa, men i moderniserte kostymer: han i boblevest og begge to med solbriller. 

Foto: Kristine Lauvrak

Foto: Kristine Lauvrak

Den nasjonalromantiske estetikken blir utfordret gjennom sterke farger og moderne elementer som bringes inn. Utstillingen holder seg i det øyeblikkelige og visuelle. Det er ikke noe mer enn det som møter betrakteren ved første øyeblikk – utenom at nye detaljer stadig kommer til syne. Det er ikke noen utfordring av kjønnsroller slik man kanskje hadde forestilt seg at hadde vært naturlig når man tar opp de gamle folkeeventyrene. Hva «HaveselsaB»-et er for noe er også vanskelig å forstå. Kanskje plantene viser til en hage, men dette forsvinner over jungelen av visuelle uttrykk. Aller mest er kanskje «HaveselsaB» ikke annet enn et gammelt ord som er gøy og passer inn i innholdet i utstillingen. Den store «B»-en blir slik den moderne vrien og leken med det visuelle uttrykket. For det er aller mest en visuell utstilling. Det er, som sagt, vanskelig å lese inn noe dypere mening, noe som forsøkes å formidles, men det trenger det kanskje heller ikke være. For i stedet møter du som betrakter et artig og utviklet formspråk hvor det stadig er noe å ta inn og nærmest et utømmelig repertoar av detaljer og sammensetninger. 

Søndag klokken 16.00 er det kunstnersamtale med kunstnerne Linda Convery Løvold og Syver Marthinsen Goksøyr, og Kathinka Prestmo Valestrand fra Paragone.

 
Previous
Previous

Alpha Crucis – Et oppløftende møte med afrikansk samtidskunst

Next
Next

Who was Raphael’s La Fornarina?