Alpha Crucis – Et oppløftende møte med afrikansk samtidskunst

I møte med Astrup Fearnleys utstilling Alpha Crucis ledes publikum vekk fra de historiske aspektene som stadig hjemsøker den moderne kunstsfæren. Den afrikanske samtidskunsten arbeider ut fra sine egne premisser og retter fokuset mot kunstens egen nødvendighet.

Omar Victor Diop, Nanny et Quao, Jamaíque, 1720, 2016, Liberty © Omar Victor Diop.

Alpha Crucis gjør sin entré på Astrup Fearnley som et friskt pust. Utstillingen, bestående av verker fra 17 ulike kunstnere, alle med en tilknytning til områdene sør for Sahara, er mangfoldig og byr på store variasjoner i hver seksjon. Utstillingen består av alt fra tekstilarbeid og malerier til fotokunst og installasjoner i ulikt materiale. Både tematisk og stilistisk er det så mye å hente at det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men tatt i betraktning det geografiske og kulturelle mangfoldet utstillingen bygger på og består av, er det også slik det burde være. Som kurator André Magnin selv vektlegger, er ikke den afrikanske samtidskunsten bundet sammen av en fellesnevner.

«Det finnes afrikanske kunstnere, men de utgjør ikke en helhetlig gruppe, og alle fortrinn og nyvinninger som tilnærmingene deres representerer, springer ut fra en frihet de har gitt seg selv».

-André Magnin

Kunstverkene i Alpha Crucis bærer med seg tydelige referanser til egne historier og kulturer. Kunstverkene er i klartekst, men det er ikke dermed sagt at den er enkel (for å ta en resolutt avstand fra det vestlige hegemoniets karakterisering av afrikanske kulturobjekter). Snarere oppleves kunsten som sanselig og rett på sak, uten tilsløringer og forvirrende elementer. Den afrikanske samtidskunsten er ikke bare en idébasert affære, men utarter seg heller som svært virkelighetsnær. Undertrykkelse, motstandsbevegelser, lokal identitet, seksualitet og den svarte kvinnens erfaringer fortoner seg som direkte konfrontasjoner mellom verk og betrakter. Afrikansk historie, identitet og kultur fortelles og skrives fra et afrikansk synspunkt, og er frigjort fra alle utvendige faktorer. Dette er Alpha Crucis’ styrke, samt det som gjør kunsten så nødvendig. 

Alpha Crucis © Christian Øen.

I møte med den afrikanske samtidskunsten forflytter vi oss fra hjemsøkte problemstillinger omhandlende hva kunsten er og hva den kan være. Vi vender nå vår oppmerksomheten mot spørsmålet: hvorfor ble denne kunsten laget? I form og tematikk eksisterer det som sagt ikke en fellesnevner, men utstillingen er allikevel preget av et gjennomgående nødvendighetsaspekt. Omar Victor Diops iscenesettelser av seg selv i essensielle historiske kontekster, Romuald Hazoumès referanser til lokal kultur og kolonitid, og Senzeni Maraselas skildring av sin mors erfaring som svart kvinne i Sør-Afrika, er bare noen av mange eksempler på en kunst som formidler verdifull opplysning til enhver betrakter.

Romuald Hazoumè, Elf rien á foutre, 2005 © Romuald Hazoumè, ADAGP.

Kunstverkene i Alpha Crucis synliggjør historiske og kulturelle fenomen som aldri burde forsømmes. På samme tid belyser utstillingen også det som allerede er en godt etablert kunstscene, og arbeider mot uvitenhet om afrikansk samtidskunst. Idéen om den afrikanske kunsten som noe som over lenger tid har vært stillestående, uten historisk utvikling og fornyelse, brytes konsekvent ned.

Det er ikke slik at vi pådrar oss noen ekspertise i møte med Alpha Crucis, for den afrikanske samtidskunsten krever mer enn det. Utstillingen er først og fremst et resultat av et årelangt internasjonalt arbeid, hvor inngående research, reiser på kryss og tvers av et enormt kontinent, og møter med kunstnere i deres eget miljø har vært en nødvendighet for det endelige resultatet. Det er dette arbeidet som gjør Alpha Crucis verdig begeistring. Det vekslende spekteret av materialbruk og kreative teknikker, gjør ikke annet enn å skape fryd for øyet, og verkenes dype forankring i kunstnernes eget opphav oppleves som både lærerikt og oppløftende. Den afrikanske samtidskunsten står sterkt på egne ben, og kuratorens sammensetningen av de 17 kunstnerne lykkes i all forstand med å fremheve dette.

Utstillingen Alpha Crucis – Afrikansk samtidskunst står til 17. mai 2020 på Astrup Fearnley Museet.

Bibliografi

Magnin, André, «Endelig, hele verden!». I Alpha Crucis - Afrikansk samtidskunst, s 9. Redaktør: Gunnar B. Kvaran. Oslo: Astrup Fearnley Museet, 2020.