Uten lys - intet mørke

Per Hess, *Apokalypse 1–4* (2021). Foto: Vegard Kleven/ NBK

Per Hess (f. 1946, Kongsberg) er en norsk billedkunstner, som bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. I tillegg har han etterutdannet seg i både Tyskland, Frankrike og Italia.

Hess har brukt daguerreotypi for å fremstille sin bildeserie «APOCALYPSE I-II-III-IV» ved Statens Høstutstilling 2021. Daguerreotypi ble oppfunnet i 1839 av Louis Jacques Mandé Daguerre. Dette var tretten år etter det som regnes som det aller første fotografiet, som ble produsert av Joseph Nicéphore Niepce. Niepce var dessuten med på prosessen av oppfinnelsen av Daguerreotypi sammen med Daguerre. Niepce’s første fotografi ble laget med tinnplate, mens Daguerreotypi på sin side lages med kobberplate. Blant de første til å ta i bruk denne teknikken var nyhetstjenester som dokumenterte blant annet den amerikanske borgerkrigen.

Kunstneren Per Hess har tatt i bruk denne teknikken i sin bildeserie «APOCALYPSE I-II-III-IV». I Høstutstillingen sin beskrivelse av Hess sitt bidrag står det at ved å bruke daguerreotypiens teknikk i dag vil Hess kunne vise til hvordan vi ser og oppdager verden. Dette kommer også til uttrykk gjennom at betrakteren ikke ser det egentlige kunstverket på avstand. På avstand glimter og blinker refleksjon av lys når betrakteren beveger seg i rommet. Det er først på nært hold at fotografiets egentlige motiv blir avslørt. På denne måten blir betrakteren med på en oppdagelse av en verden vist på bildene. I et intervju med Hilde Honerud snakker de om hvordan Apocalypse I-II-III-IV har en tosidighet. Du ser ikke verket før du har sett deg selv. Det må skapes en skygge over metallplatene, og i din egen skygge ser du bildene. På den måten blir betrakteren en aktiv del av verket.

Mennesket har alltid vært fascinert av lys og kunstverden er ikke et unntak. For eksempel kan en se tydelig lysets påvirkning på Caravaggio og hans bruk av chiaroscuro. På slutten av 1830-tallet ble det endelig mulig å fange lys fysisk med kamera. Gjennom vitenskap ble fotografiet realisert. Det ble oppdaget at metall i tillegg til å kunne påvirkes av lys, også kunne vise et bilde og holde på det. I intervjuet med Honerud forteller Hess om sin fascinasjon for lys og hvordan det hele startet med et tidlig barndomsminne. Han mimret til en høstdag da han var halvannet år gammel. Han lå godt pakket inn i en vogn ute, og han kikket opp på den blå himmelen og lyset som møtte han. Å huske noe fra så tidlig alder må bety at det har satt et stort inntrykk, sier Hess.

Mange fotografer fryktet utviklingen av kameralinsen mot siste halvdel av 1800-tallet. De syntes uklarheten i bildene deres hadde et kunstnerisk aspekt som de mente ville forsvinne dersom kameralinsen ble utviklet ytterligere og ville gi klare bilder. Uklarheten ga et annet inntrykk av verden enn den vi får gjennom øynene. Denne effekten har Hess bevart ved å ta i bruk den første ordentlige fotografiteknikken. I vår samtid blir det tatt enorme mengder fotografier hver dag, men de aller fleste med en smarttelefon eller et moderne kamera. Hess skiller seg ut ved å returnere til eldre fotografitradisjoner og uttrykket ved bildene hans er annerledes enn det ville vært med en smarttelefon som verktøy. Å levendegjøre gamle teknikker bidrar dessuten også til å bevare historie og kulturarv og kan videreføre kunnskap til fremtidige generasjoner. Ved å bruke de opprinnelige fotografiske teknikkene tar Hess oss med på en reise hvor vi kan se fotografiet nærmest gjennom øynene til 1860-tallsmennesket.

Et av bildene Hess stilte ut på Høstutstillingen viser en selvstyrt rakett fra Kongsberg Defence. Et annet bilde viser hvilke lidelser slike våpen påfører. De to siste bildene viser også våpen. Med denne bildeserien vil Hess vise hva Kongsberg indirekte er med på. Hess er selv født og oppvokst i Kongsberg, og har uttrykt at han er glad i byen, men likevel har han uttrykt flere ganger at han synes det er problematisk at det produseres våpen i kommunen. Han ønsker ikke at våpen er det Kongsberg skal bli husket for. I tillegg drar Hess en parallell til de tidlige daguerreotypiene – med krig og lidelse som motiv. Verket kan anses som et subtilt rop om fred og avvisning av våpenproduksjon. Til tross for at Hess tar opp dette temaet i sitt kunstverk snakker han i intervjuet om at han ønsker at kunsten hans skal først og fremst være kunst, og ikke utelukkende aksjonsvirkemiddel. Likevel mener han at kunst kan være med på å bevisstgjøre og speile samfunnet.

Litteratur:

Eisenman, Stephen F. Nineteenth-Century Art: A Critical History. New York: Thames & Hudson Ltd, 2020.

OsloOpen. «Per Hess». https://osloopen.no/nb/kunstnere/3973

«Per Hess og Hilde Honerud - Kunstnersamtale i Kongsberg Kunstforening» https://www.youtube.com/watch?v=G_WC-E1cZ0k

PerHess. «APOCALYPSE I-II-III-IV». https://perhess.com/art/apocalypse-i-ii-iii-iv/

Hostutstillingen. «Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen – Per Hess». https://www.hostutstillingen.no/2021/per-hess/

Uten lys - intet mørke

Urin og opprør

I stormens øye