Nakenyoga og tungsindig vindusshopping
Audun Alvestad, Here Comes a Regular, 2021 på QB Gallery. Foto: Tor Simen Ulstein
Utstillingen Here Comes a Regular byr på en rekke introverte snapshots av begivenhetsløse begivenheter som utfolder seg under en pandemi, hvor gatebilder fra en stengt by, hjemmekontor og mytologisk utopi smelter sammen.
Jeg kommer inn på utstillingen til Audun Alvestad med toåringen min. Store malerier er spredt over gallerirommets vegger, og mellom dem med ujevne mellomrom er mindre innrammede malerier på papir. Det tegneserielignende uttrykket med en palett dominert av rosa og turkis har noe barnslig over seg, men ved nærmere ettersyn er det noe dystrere og mer melankolsk som treffer meg med bildene.
De nye arbeidene til Audun Alvestad har et introvert og ettertenksomt uttrykk. Det naivistiske og humoristiske uttrykket fra den forrige utstillingen jeg så, Høyt Hårfeste på QB i 2019, er moderert til en mørkere palett. Bildene er større og motivene er gjengitt med mer skyggemodellering enn tidligere. Stemningen føles tyngre. De store maleriene på lerret er hovedsaklig frontale og flate, og dybdeperspektivet er for det meste innover i butikkenes interiører. Bildene er som snapshots av gatescener, introverte figurer som går forbi mørklagte butikkvinduer, røykende og ventende på kunder som kanskje dukker opp, eller sittende på parkbenker. Det oppleves som å være en tilskuer, en gatevandrer som ser et øyeblikksbilde av fremmede som går forbi.
Audun Alvestad, Here Comes a Regular, 2021 på QB Gallery. Foto: Tor Simen Ulstein
Jeg får høre at Alvestad har hentet motivene og inspirasjonen fra gatelivet i sin nye hjemby Lisboa under pandemien, der viruset rammet langt hardere enn her. Mange små og unike butikker måtte bære byrden av langvarig nedstenging, til fordel for multinasjonale selskaper som tilbyr virusvennlig hjemlevering med et klikk. Ideen om enda en korona-utstilling er i utgangspunktet litt mye for meg. Jeg begeistres ikke særlig av tanken på enda en fortolkning av pandemien, men bildene appellerer gjennom å ikke nødvendigvis måtte tolkes i pandemisk kontekst. De fremmede figurene i bildene har heldigvis ikke munnbind, og det er ikke en antibac-flaske å skimte i noe inngangsparti.
Tittelen Here Comes a Regular kan tolkes både som en vanlig, helt ordinær person - og som en stamgjest. Og når man bor seg inn i en ny by, så er dette noe av det som bidrar til følelsen man etter hvert får, følelsen av å være hjemme. Byen oppleves etterhvert som et sted man hører til i, når man har sin faste kafé og er på hils med baristaen, når man vet om den fineste lille blomsterbutikken og kan anbefale den til noen andre. Når man blir en “regular”, og blir en celle i byens kropp.
Selv om motivene i de store maleriene er hentet fra et spesifikt sted og en bestemt tid, befinner de seg likevel på et vis utenfor tid og rom. De formidler også en følelse som jeg og nok mange med meg har kjent på, pandemi eller ei - denne fremmedheten som man kan kjenne på i en ny by, på et nytt studium, hvor man ikke har velkjente fjes som lyser opp i gjenkjennelse når blikkene møtes, hvor man føler seg anonym og usynlig. Det er både en tristhet og en frihet ved det. En melankoli over ensomheten, men også en frihet til å være ingen. Ingen som kjenner din historie, ingen som stiller beklemmende spørsmål, og ingen som stiller deg til ansvar for noe som helst.
Audun Alvestad, Here Comes a Regular, 2021 på QB Gallery. Foto: Tor Simen Ulstein
Spredt mellom de store maleriene henger mindre arbeider, som brudd. Det er drømmelignende scener uten den flate frontaliteten, men dypere perspektiver og mystiske scener. Figurene er generiske typer, som Alvestad jobber med fordi de gir mer rom til å utforske de formale aspektene ved maleriet. Hverdagsinteriører og mytologiske drømmelandskaper flyter sammen uten at jeg helt klarer å skille drøm fra virkelighet, og jeg liker det. Det oppleves som å kikke inn gjennom små hull i veggen og inn i parallelle virkeligheter, hvor noe er som i vår egen verden, men likevel er det noe som skurrer, noe er snudd på hodet, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva det er. Det er noe absurd og humoristisk over de nakne rumpene som strutter mot himmelen i en klassisk downward dog-yogapositur midt i en drømmejungel.
De små maleriene har mer av det tongue-in-cheek-uttrykket jeg satte stor pris på i Alvestads forrige utstilling. Likevel spiller ikke lenger det tragikomiske og intime hovedrollen, og hele utstillingen oppleves som mer distansert, mer på avstand. Toåringen min finner likevel grunn til begeistring i Alvestad malerier. En svart katt som gjemmer seg i gresset i parken lokker fram et begeistret “se, kattepus!”. Det traff blink.
Utstillingen “Here Comes a Regular” av Audun Alvestad er å se på QB Gallery til og med 4. juli.
Referanser:
QB Gallery. Here Comes a Regular. 2021. https://www.qbg.no/Utstillinger/Here-comes-a-regular
Kristin Hellegjerde. Audun Alvestad. 2019. https://kristinhjellegjerde.com/artists/158-audun-alvestad/overview/