Julian Opie tar med den hvite kuben inn i Galleri F15

Foto: Eivind Lauritzen, Galleri F 15

Allerede i tittelen JO.VR/GF15@Moss formidles det at VR er en viktig del av utstillingen, og her skuffes man ikke. I et av galleriets rom utstyres man med VR-briller og får mulighet til å oppleve Julian Opie sin kunst i en virtuell installasjon som passer perfekt til hans kunst.

Disse verkene i den virtuelle delen av utstillingen er i tillegg verk man kun får oppleve om man faktisk tar turen til Galleri F15. Man kommer nemlig ikke til å få se noen av disse verkene som vises i den virtuelle verden på sosiale medier. Impulsen til å ta opp telefonen og ta bilde av det en ser med VR-briller på er definitivt tilstede, men det er alt annet enn verkene man da ville fått sett bilder av. Julian Opie har skapt sin egen hvite kube inne i utstillingen, som står i en skarp kontrast til Galleri F15 sine rom med store vinduer og gipsornamenter. Brian O’Doherty skrev i sin bok Inside the White Cube The Ideology of the Gallery Space at hovedpoenget med å vise frem kunst i hvite kuber er at dagslys stenges ute, så verkene vises uten forstyrrende elementer, uberørt av tid og omgivelser: “The outside world must not come in…” Verkene skal gis en nøytralitet som gjør at de kan like gjerne vises i New York, eller som her i Moss. Fokuset er på kunsten uten ytre påvirkninger og verkene oppnår dermed en opphøyet tidløshet som kun oppleves i den hvite kuben. Opie har i sin VR skapt den perfekte hvite kube, et nøytralt rom avgrenset fra omverdenen hvor han i tillegg har full kontroll over kunsten, rommet, og hvordan publikum beveger seg i utstillingen. Fordi man i tillegg er den eneste personen i dette virtuelle rommet, har Opie sørget for at vi gir kunsten vår fulle oppmerksomhet. Utstillingen utvides med flere rom gjennom denne “utstillingen i utstillingen” og publikum slippes inn en om gangen. Man kan bestille tid på Galleri F15 sine nettsider i forkant av ankomst, så man er sikker på å få oppleve VR-utstillingen ved sitt besøk på Galleri F15.

På vei fra parkeringsplassen til galleriet møter man Opie sine algoritme-programmerte LED-kråker, Crows fra 2018, plassert i Albyskogen. Siden Moss kommune mistet Mossekråka i sitt kommunevåpen ved sammenslåingen med Rygge, er nok kråkene et velkomment syn for mossinger. Crow walking, Crow excreting og Crow pecking er alle representert i skogen.

Photo: Eivind Lauritzen, Galleri F 15

Det er flere verk utendørs, og på plassen bak galleriet er Bastide 2. (2023) plassert. Over fem meter høy er dette en skulptur som inviterer deg inn i verket, og ved å skanne QR-koden ved verket, får man også med seg lyden som hører til. Julian Opie inviterer publikum inn til utstillingen gjennom byggets hovedinngang, og jeg må innrømme at det er første gang jeg besøker en utstilling her i Galleri F15 uten å gå via inngangen til caféen og galleributikken. Ved å entre utstillingen her, ser jeg rett igjennom det første gallerirommet og ut på Bastide 2. Opie, som ofte henter motiver fra nærmiljøet, har også laget et forslag til en skulptur hvor han bruker motiver fra Norge. En liten miniatyr står ute i begynnelsen av utstillingen, men en litt større modell er plassert i et eget rom.

Julian Opie var ferdig utdannet ved Goldsmith School of Art i 1983 og har siden blitt kjent for sin reduktive og stiliserte billedverden. I Norge fikk vi for første gang se han på Museet for Samtidskunst i utstillingen IN SITE - New British Sculpture i 1993. Det var i denne utstillingen kurator Dag Aak Sveinar først la merke til Opie, og ønsket å arrangere en utstilling med ham. Den gang viste han arkitektoniske skulpturer, noe han har fortsatt å lage, men han har også utvidet porteføljen sin med portretter, samt stående og gående figurer. Han benytter seg av forskjellige teknikker og henter inspirasjon i alt fra eldgamle egyptiske relieffer i gravkamre til nye plattformer, som for eksempel fra repeterende shuffle-danser fra Tik-Tok. De som er interessert i musikk kan gjenkjenne hans portretter fra coveret til albumet Blur: The Best Of som ble utgitt i 2000, eller fra U2 sin Vertigo-turné der han lyste opp scenen med en enorm LED-installasjon av en gående mann.

Opies gående figurer er alle stiliserte portretter av mennesker han selv har sett og møtt, og som han kjenner identiteten til. De gående skulpturene vi møter i det første rommet på Galleri F15 er for eksempel fra Korea. I andre etasje møter vi blant annet Julia 3. og Fabien 1., skulpturer gjenskapt i modellens korrekte høyde og produsert i tre, som er et nytt materiale han jobber med. Kråkene vi ser ute er kråker som har spasert utenfor hans studio i Shoreditch i London. Verkene i utstillingen er fra 2016-2023, så de som tar turen til Alby gård får se mange nye verk av Opie.

De fleste rommene i utstillingen er mer eller mindre dedikert til hvert sitt type verk. Det er få sammenstillinger av kunstverk, og dette gir arbeidene plass til å sees uten for mange forstyrrelser. Fordelen med Galleri F15 er at rommene er relativt små, og stilmessig er de en kontrast til de forenklede og stiliserte verkene som er Julian Opie sitt gjenkjennbare formspråk. De små stuene inviterer  til en slags intimitet, og det at Galleri F15 går inn i en roligere  periode om  vinteren, gir en slags opplevelse av at man er på en privat visning.

Utstillingen åpnet 21. oktober og står til og med 6. mars.