OA_M Studio «Motifs of Materiality» i SKOG Art Space

 

Foto: Kevin Fauske

 
 

Det er en tidlig torsdag kveld og vi nærmer oss slutten av januar. Det er relativt stille når man beveger seg oppover Schweigaardsgate fra Harald Hårådesplass. Mørket har lagt seg og kulden er bitter. Etterhvert som man nærmer seg toppen av gata, kan man plutselig høre både stemmer og glass som klirrer, og det blir tydelig at noe er i gang. I de tidligere lokalene til Skogen design kan man gjennom vinduene til den gamle butikken som gir forbipasserende god innsikt i lokalet, få øye på mennesker som beveger seg tett i tett der inne. OA_M Studio stiller for første gang ut «Motifs of Materiality» og det er flere tilstede for åpningskvelden.

OA_M Studio er en gruppe grunnlagt av masterstudenter ved Oslo Arkitektur- og Desginhøgskole. Navnet er hentet fra initialene på hvert av medlemmene som består av Ole Dalheim, Arman Sellæg og Max Svendsen. Representert av det relativt nyetablerte studio- og gallerikonseptet SKOG Art Space som har tatt over de gamle lokalene til den tidligere vintagebutikken. SKOG Art sin visjon er å by folket på en verden av kunst, bestående av både gamle og nye talenter, brukte og ubrukte objekter, tradisjoner og estetikk. Det er en skog av nye opplevelser, som de selv skriver på sin nettside.

 Hva kommer konseptet til OA_M fra? I direkte dialog med gruppen får jeg til svar: 

«Det generelle konseptet rundt OA_M bunner i en felles interesse for håndverk og lysten til å lage ting sammen. Dette fikk vi mulighet til å gjøre og vi har tilbrakt mange timer sammen på forskjellige verksteder. Gjennom vårt arbeid utforsker vi materialitet, teknikker og metoder på våre egne premisser, intuisjon og spontane handlinger. Fokuset har for det meste vært på gips, men vi jobber også med betong og treverk. Utforskningen rundt dette har resultert i en stor samling av innrammede gipsarbeider og ulike støpte betongskulpturer samt tre-møbler, som er å se på SKOG Art Space denne vinteren. Med verkene våre prøver vi å uttrykke en ærlighet der håndverket og material-overflate ofte viser deler av en arbeidsprosess. Det grove og ærlige uttrykket strammes opp på måten det er rammet inn.»

Foto: Kevin Fauske

Foto: Kevin Fauske

 Utstillingen «Motifs of Materiality» oppleves som svært behagelig og innbydende. Med et materielt fokus rettet mot gips, sement og treverk, får man virkelig en følelse av å møte en fremragende sammensetning av design og kunst. Kunstnernes arkitektutdannelse kommer fint til syne i verkene. I bildene kan man forsvinne i deres dybde av tolkning, hvert verk med noe som kan oppleves særegent for seg. Med ulike motiver i form av farge, mønstre og konstruksjon av bildene, kan man lett bli stående og glo. Flere av verkene fremstår, for mine øyne, nesten som kontinentplater. De bringer ved seg et veldig organisk uttrykk. Noen overlappet og ga meg effekten av landskap.  Et verk som hadde mer spisse kanter, kunne for meg minne om et skjær ved fjorden og jeg fikk en sommerlig følelse av å se på det. Selv om motivene i kunsten fremstår enkel oppleves kunsten svært inntrykksfull når man står foran den.

 I tillegg til bildeverkene, utstilte de utsnitt av treverk. Det ene bestående av en firkantet blokk en kunne få lyst til å sette seg ned på, mens den andre oppholdt en mer stubbelignende form. Begge verkene var finpusset. De gled fint inn i temaet for utstillingen. Et utvalg av mindre statuer som gruppen har støpt av betong skapte også sine inntrykk. I sine forskjellige farger men lignende former, kunne man la seg undre over hva som lå bak ideen for disse verkene. Likevel opplevdes de svært interessante og spennende med sin grove utforming og kunne for min del nesten oppfattes som litt utenomjordisk. Det var tydelig at publikum tok seg flere runder rundt i lokalet under utstilling, så sant det var plass til det, får å ytterligere betrakte verkene. Det anbefales absolutt på det sterkeste å ta seg tid til å sjekke ut denne utstilling før den stenger den 12. Februar. Utstillingen er  spennende innsyn i OA_M Studio sin kreative og estetiske verden.




 
Previous
Previous

Nasjonalmuseets forsøk på “woke”

Next
Next

Horsetornado