Untitled - Louise Bourgeois

 

Louise Bourgeois, Untitled, 2004. Skulptur i marmor og tre, 26 x 61 x 40.

I andre etasje på Nasjonalmuseet, helt innerst i Søylerommet der utskiftende verk fra The Fredriksen Family Collection er utstilt, finner du Louise Bourgeois (1911-2010) sin marmorskulptur. For å komme til verket må du gjennom det som nesten kan minne om en labyrint, der mørkeblå gardiner dekker veggene fra gulv til tak, og skaper en naturlig gangvei lenger og lenger innover i rommet. En av veien sine endestasjoner er Bourgeois sitt verk; støpte hender av marmor, på en base av treverk. Skulpturen er ensomt plassert, noe som forsterker verket sitt uttrykk. 

Bourgeois sitt kunstnerskap var motivert av hennes behov for å uttrykke personlige traumer, ofte fra barndommen, og ofte i kontekst av hennes relasjon til sin mor og far. Store deler av hennes kunstnerskap ble brukt til å uttrykke tematikk som familierelasjoner, seksualitet, angst, ensomhet, sjalusi og sorg, gjennom blant annet skulpturer og installasjoner. Noen av hennes mest anerkjente verk utforsker nettopp denne tematikken. Skulpturen «Maman» (1999), som forøvrig kunne oppleves i Slottsparken sommeren 2023, og installasjonen «The Destruction of The Father» (1974), er sterke eksempler på dette; verk som er nærmest inntrengende i sine estetiske uttrykk, så vel som i tematikk. Bourgeois ser direkte og innstendig på det nære, ubehagelige og såre, og ved å betrakte hennes verk er du nærmest nødt å se i samme retning. Skulpturen av marmorhendene er ikke unntatt denne karakteristikken. Ved første øyekast kan det se ut som om hendene ønsker nærhet og kontakt. Går vi nærmere blir inntrykket noe annet. Hendene er vendt fra hverandre, med håndbakene i kontakt og fingrene nærmest panisk sammenflettet. Samtidig peker resten av de to armene i hver sin retning. På avstand kan det se ut til at hendene er tett flettet sammen, noe som gir en forventning om en tematikk knyttet til nærhet, intimitet, og kanskje til og med kjærlighet. Det er derfor en uventet overraskelse når vi trer nærmere, og ser at hendene er kveilet sammen slik de er. Vi undrer om hendene ønsker nærhet eller avstand; søker eller støter hverandre vekk. Kanskje svaret er begge deler. 

Jeg har vært en stor beundrer av Louise Bourgeois sine verk siden første gang jeg ble presentert for «10 am is When You Come to Me» (2006). Også her er hender motivet. Det interessante med Bourgeois sitt kunstnerskap er den distinkte og gjennomgående stemningen i verkene, til tross for vidt ulike materialer og teknikker. Marmorskulpturen av hendene er intet unntak. Uten å ha sett skulpturen tidligere, og dermed også uten visshet at dette var et at Bourgeois sine verk, ble jeg umiddelbart fascinert. Da jeg innså at dette var et av hennes verk, tenkte jeg selvsagt. Verket uttrykker en dypt ambivalent følelse, som er definerende og gjenkjennbar i hele hennes kunstnerskap. Det er konflikten mellom nærhet og distanse; selvstendighet og avhengighet; individualitet, eller mangelen på det. 

Plasseringen av skulpturen helt innerst og alene i Søylerommet, er passende både med hensyn til Bourgeois sitt kunstnerskap, samt den retning skulpturen kan tolkes. Det handler om udefinerte og kanskje også bortgjemte følelser, samt de komplekse og ambivalente relasjonene vi har med de aller nærmest oss. Dette rommer konfliktene som oppstår, behovet for nærhet, men også for selvstendighet. Det er ikke til å benekte at Bourgeois arbeidet med en tematikk som berører de fleste av oss, uavhengig av om en liker utførelsen eller ikke. Om du er en av de som er heldige nok å bli berørt av Bourgeois sine verk, vil ikke marmorskulpturen være noe unntak. Gjennom skulpturen viser Bourgeois atter en gang at de følelsene som finnes i de innerste rom, der ord ikke er i nærheten av å strekke til, kan hun vise oss. Dette er viktig, og dette trenger vi.

Kilder

Nasjonalmuseet, «Louise Bourgeois. Imaginære samtaler». Hentet 14.01.23. https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2023/louise-bourgeois/


Nasjonalmuseet, «Untitled». Hentet 14.01.23.
https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.LAAN.2020.0031


The London List. «Destruction of the Father»Hentet 09.11.23.
https://www.thelondonlist.com/culture/louise-bourgeois

 
Previous
Previous

Einar Sandvold om 'Silent Visions' - En utforskning av skapelsens uendelige muligheter

Next
Next

Costuming, Creating, Questioning – Artistic approaches on the subject of folk dress and tradition