Kunstig kreativitet

I det siste har jeg vært ekstra interessert i samspillet mellom kunstig intelligens og kreativitet, så da Camilla Urrego åpnet sin soloutstilling What We Call Real på Fotografiens hus, torsdag 9. april, var jeg selvsagt til stede for å se disse fotografiene laget av generativ kunstig intelligens. Allerede ved første øyekast så det ut som noe uvanlig, men det var kanskje fordi jeg allerede hadde lest utstillingsteksten. Jeg visste hvem hånden bak verket tilhørte; ikke et menneske, men en maskin.

Ironisk nok ble jeg trukket mot venstresiden av rommet, hjertesiden, der en robot uten hjerte hadde skapt bilder av tilsynelatende ingenting. De var innrammet av en trehvit ramme med passepartout, som et hvilket som helst fotokunstverk i stua til min barndomsvenn. Det ene bildet viste en kvinnelig modell, poserende foran et utenomjordisk landskap, med en elv som på den ene siden var uttørket og på den andre siden putret lik frityrolje i en stekepanne. Landskapet var fotografert fra en besynderlig vinkel, og perspektivet ville bare gitt mening dersom modellen stod høyt oppi lufta på en svevende catwalk. En tåkesky la seg over det steinete bakkelandskapet som allerede var diffust og tåkete på grunn av dårlig oppløsning. Modellen stod frem mye klarere enn bakgrunnen, men selv der varierte klarheten. Det var så ujevn bildekvalitet at det lignet et uferdig innlastet Google Maps 3D-kart. Dette var tilfellet med de fleste av bildene i galleriet: Et ukjent landskap med en sci-fi-modell. Alt i alt kan jeg trygt si at de nye bildene fra Artemis 2 så mindre speisa ut enn disse. 

Camilla Urrego jobber på tvers av ulike kreative felt, men et hun ofte vender tilbake til er mote. Bildene hun viste frem på Fotografiens hus vitnet om interessen for klær og fashion. Det var lite som knyttet modellen til landskapet under henne, unntatt klærne hun hadde på seg. Modellen ble slukt levende av en heldekkende drakt, dekket av sølvgrå perler som vokste ut av antrekket, like monokromt som døde koraller. Jeg liker å forestille meg hvordan prosessen bak å prompte bildet kan ha vært. Sannsynligvis har hun tastet inn "Bootstrap Bill from Pirates of the Caribbean, but make it sci-fi," for likheten var uncanny. De sølvgrå perlene ga meg assosiasjoner til et lunsjmåltid som trender på TikTok, og hvem vet, kanskje bildet faktisk er en dystopisk reklame for chia-pudding? Jeg synes det ser mer ut som en sci-fi-film på lavt budsjett. Med tilgang på hele det store sammensuriet av alt visuelt på internettet, er det gøy at KI-modellen valgte Playstation 2 som inspirasjon for estetikken. Det mest oppsiktsvekkende ved disse bildene er måten de utfordrer selve kjernen av hva vi anser som fotografi. Ordet "fotografi" betyr lysskriving, og fotografiet har alltid handlet om lyset, men når generativ kunstig intelligens lager bilder, er ikke lyset lenger en del av prosessen. Kan vi fremdeles kalle det for fotografi? Uansett hvordan vi definerer det, synes jeg det visuelle aspektet er vel så interessant, med tanke på hvordan dette sci-fi-universet kommenterer på vår egen høyteknologiske samtid.