En innføring i den norske kunsthistoriens tigre - Kvinnekampen for å få tekstilkunst anerkjent som billedkunst
Kampen for anerkjennelse av tekstilkunstnere i Norge har vært lang og tett knyttet til kvinnekamp. Logoen til Norske tekstilkunstnere fra 1987 til 2007 var en tiger. Tekstilkunstnerne kjente seg igjen i tigeren, med sine «striper, framdrift og sterke klør».[i] Nettopp med klørne ute måtte kunstnerne kjempe seg gjennom samfunnets normer for at billedvev skulle bli anerkjent som billedkunst og ikke bare håndverk.[ii]
I Norge har vi en lang tradisjon for billedvev, kunstformen har vært knyttet til kvinner siden 1500-tallet. Vev ble ikke ansett som håndverk gjennom laug, men som husflid, fordi dette var kvinnens syssel i hjemmet. Produktene som ofte ble laget var sengetrekk og puter. På 1800-tallet satte kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim fokus på de gamle norske vevetradisjonene.[iii] I dette arbeidet var Frida Hansen spesielt viktig. Hansen var en av de første som brukte veven til å lage tekstilkunst slik vi kjenner den i dag. Hun brukte gamle vevetradisjoner og utformet motiver inspirert av samtidskunst. I tillegg lærte Hansen andre kvinner å veve, slik at de selv kunne tjene penger.[iv] Gjennom epoker som arts and crafts-bevegelsen, modernismen og tidlig postmodernisme, fulgte kvinnelige tekstilkunstnere epokenes premisser og har på mange måter vært banebrytende.[v] Det kan vi for eksempel se i verk av Hansen, Synnøve Anker Aurdal og Elisabeth Harr. Under arts and crafts-bevegelsen tok Hansen, i tillegg til den norske vevetradisjonen, inspirasjon fra Europa som igjen var inspirert av det stilistiske uttrykket i japansk kunst. Art-nouveu fant sted i århundreskifte mellom 1800- og 1900-tallet, og Hansen skilte seg ut fra norske kunstnere som på denne tiden var opptatt av å gjenskape det norske i sine motiver.[vi] Aurdal førte abstraksjonen modernistiske malerier er kjent for, inn i billedveven og utforsket materiale ved å lage tredimensjonale billedvever.[vii] Harr brukte tekstilkunsten til å formidle politiske budskap i tråd med postmoderne kunstnere.[viii]
Til tross for en rekke banebrytende norske tekstilkunstnere var ikke tekstilkunst i lang tid ansett som billedkunst. Selv om tekstilkunstnere ironisk nok tilhørte foreningen Norsk billedkunstnere fram til 1977 mente Nasjonalgalleriet at billedvev var knyttet til kunsthåndverket og derfor tilhørte kunstindustrimuseene.[ix] Kunstakademiene hadde ikke egne fagområder for tekstilkunst. Tekstilkunstnere kunne ikke søke kunststipender fra staten. Tekstilkunst var heller ikke representert i juryen til Høstutstillingen, det var juryen for maleri som vurderte billedvev ut ifra maleriets premisser.[x]
Simone de Beauvoirs verk, Det annet kjønn, illustrerer kampen kvinner har måtte kjempe for å få sin kunst anerkjent. De Beauvoir beskriver hvordan mannen er det universelle og kvinnen blir sett på annenrangs. Veving har lenge vært et arbeid forbeholdt kvinnen. Ettersom kvinnen er det annet kjønn og vev er et arbeid utført av det annet kjønn, så er kunstformen blitt sett ned på. Det feministiske prosjektet i tekstilkunstens historie handler om å bli anerkjent som kunstner gjennom et kvinnelig kunstuttrykk, isteden for å bli anerkjent gjennom for eksempel maleri og skulptur, som var lenge kunstutrykk knyttet til det mannlige geniet.
Det var under kvinnekampens tiår, på 70- tallet at debatten om tekstilkunst startet for fullt. I 1972 ble det opprettet en tekstilgruppe i Unge Kunstneres Samfund. Da hadde tekstilkunstnere noen år i forkant allerede boikottet Høstutstillingen, noe som førte til opprettelsen av en egen tekstiljury i 1976. I 1977 ble foreningen Norske Tekstilkunstnere (NTK) opprettet. To år senere åpnet det første fagområdet for tekstilkunst på Vestlandets kunstakademi, dette var det første i Norge. Likevel var det ikke før i 1988 at NTK ble anerkjent av den norske stat, noe som ga tekstilkunstnere mer slagkraft i sin kamp. Endringsprosessene startet for fullt på 90-tallet.[xi] Billedveven er i dag ansett som billedkunst med stor verdi for museer i Norge. Tekstilkunst er en viktig del av mange kunstinstitusjoners samling og hele utstillinger dedikeres til tekstilkunst. Paragone vier nå en hel utgave til denne kunstformen.
I forlengelse av denne innføringen om tekstilkunstnernes kamp, viser denne utgaven verk av fem “tigre”, fem norske foregangsfigurer, som har stått i bresjen av denne kampen. Det er selvfølgelig flere kunstnere som kunne blitt trukket fram. Verkene som vises de påfølgende sidene, er fem av de mest kjente norske tekstilkunstnerne.
I rødt av Frida Hansen. 1898. Billedvev i gobelinteknikk. 76cmx78cm. OK-1988-0137. Stiftelsen Kunstindustrimuseet, Designsamlingene. Foto av Frode Larsen.
Søndag ettermiddag av Tove Pedersen. 1972. Billedvev i gobelinteknikk. 183cmx110cm.
NMK.2017.0110. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Designsamlingene. Foto av Annar Bjørgli. © Tove Pedersen / BONO 2023
Brennende hjerte av Synnøve Anker Aurdal. Synnøve Anker Aurdal, Brennende hjerte (Hommage á Katti Anker Møller), 1980 Photo: Vegard Kleven
Den røde tråd av Else Marie Jakobsen. 1982. Billedvev i ull. 460cmx625cm. KORO.000322. Foto av Thor Brødreskift. © Else Marie Jakobsen / BONO 2023
Mors hjerte av Hannah Ryggen. 1947. Billedvev. 186cmx190cm. NK1965-056. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Foto av Anders Sundet Solberg. © Hannah Ryggen / BONO 2023
Litteraturliste
[i] Norske tekstilkunstnere, «Jubileum 1977-2017», https://www.norsketekstilkunstnere.no/historisk-materiale/
[ii] Moi, Torill. «Mellom vaskekluten og tigeren». I Ode til vaskekluten, hymne til en tiger, redigert av Ingvill Helmo, Lise Bjørne Linnert og Sidsel Palmstrøm, s. 69-70. Oslo: Grapefrukt forlag, 2017
[iii] Wendelbo, Eli. «Billedvev». Store norsk leksikon. 17.05.22. https://snl.no/billedvev
[iv] Simonnæs, Anne Sommerin. «Frida Hansen- En ledestjerne innen europeisk tekstilkunst». Nasjonalmuseet. https://www.nasjonalmuseet.no/historier-fra-museet/dypdykk-i-samlingen/frida-hansen/
[v] Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.
[vi] Simonnæs, Anne Sommerin. «Frida Hansen- En ledestjerne innen europeisk tekstilkunst». Nasjonalmuseet. https://www.nasjonalmuseet.no/historier-fra-museet/dypdykk-i-samlingen/frida-hansen/
[vii] Astrup Fearnley Museet. 2022. «Synnøve Anker Aurdal». https://www.afmuseet.no/utstillinger/synnove-anker-aurdal/
[viii] Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.
[ix] Ibid.
[x] Ibid.
[xi] Norske tekstilkunstnere, «Jubileum 1977-2017», https://www.norsketekstilkunstnere.no/historisk-materiale/