Oslos nye MUNCH - årets mest forventede åpning

 

Nå kan vi endelig dra på det nye Munchmuseet for å se kunstverkene til Norges mest berømte maler. Mange av oss har sikkert savnet disse kunstverkene en stund, men denne gangen får man oppleve det nye museumsbygget sammen med kunsten. Bygget er gigantisk og enda mer fascinerende med sitt innhold. Her deler jeg min opplevelse av det og allerede nå kan jeg si at jeg gjerne vil komme tilbake til museet! God lesning!

Foto av Einar Aslaksen

Fredag 22. oktober åpnet det nye Munchmuseet endelig sine dører for de første heldige besøkende på Munch-brygga i Oslo. Billettene hadde forsvunnet allerede uker før åpningen, noe som var forutsigbart. Første mann til mølla!

Kongeparet deltok på åpningsseremonien og Kong Harald holdt åpningstalen mens det begeistrende publikumet sto foran bygget og gledet seg til å kunne komme inn på museet. Etter en høytidelig tale var det live performance av flere musikkollektiv frem til det ble mørkt ute.

Foto av Einar Aslaksen

Man kan godt si at folk både gledet seg til åpningen og samtidig var litt spent på om man skulle trives i det nye museumsbygget. Bygget hadde fått kritikk i media grunnet dets kontroversielle arkitektoniske utseende, som mange av Oslos innbyggere tydeligvis ikke likte. Jeg besøkte det nyåpnede museet lørdagen etter åpningen. Det var sent på kvelden, men det var fremdeles veldig mange folk der. Selve bygningen er som en høyblokk på 13 etasjer av glass og metall, med en tydelig skråning på ca. 30-35 grader, som starter i 9.etasje. Siden jeg ikke er en arkitektkjenner selv skal jeg ikke kommentere denne ekstraordinære arkitektoniske løsningen, men jeg kan si at det var en interessant opplevelse å sitte i 11.etasje rett foran den store panoramiske glassveggen og se Oslo sentrum glimte med kveldslys. Likevel kan jeg ikke anbefale dette til folk med høydeskrekk, for 13 etasjer er nokså langt oppe!

Det er plassert en korridor i den fremste halvdelen av bygget mot glassveggen hvor man kan ta rulletrapper opp og ned mens man ser på utsikten. Dette rommet minnet meg snarere om en flyplass eller et kjøpesenter enn et museum. Det er mye metall og glass i interiøret, og alt er stort sett utført i hvite og nøytrale farger. Man bør være litt tålmodig mens man reiser til etasjen man ønsker å komme til, fordi det kan ta en stund. Selve utstillingssalene, plassert i det andre halvdelen av bygget, er utført i varme farger og har mild belysning, noe som komplimenterer maleriene. De ligner derfor salene på det gamle museet på Tøyen, noe som er hyggelig for oss gjengangere! Da glemmer man straks det kalde og tomme metallboks-rommet av en gang og hopper rett inn i Munchs mystiske billedverden som vi savnet under pandemien. Den største fordelen ved det nye store bygget er at man nå kan se alle maleriene til kunstneren som det ikke var mulighet til å se før.

Foto av Einar Aslaksen/MUNCH

Foto av Munchmuseet

I forskjellige etasjer finner man forskjellige malerier av Munch, plassert etter et gitt tema. Klassikerne av Munch kan man få se i 4.etasje og i 6.etasje. Ellers er det ganske enkelt å finne ut hvor man skal avhengig av det man har lyst til å se. Man kan alltid titte på oversikten på veggene, som er tydelig nok og guider deg gjennom museet.

Bortsett fra selve kunsten kan man finne en cafe i 1.etasje, restaurant i 12.etasje og en sky-bar i 13.etasje. Man kan til og med få se på Oslo gjennom et teleskop som er plassert i en av de øverste etasjene. Museet er åpent alle dager fra kl.10.00 til kl.18.00 eller kl.21.00, avhengig av ukedagen (sjekk munchmuseet.no for mer informasjon). Til slutt vil jeg si at meninger rundt selve bygget kan variere, men det viktigste er at vi endelig kan kose oss med våre Munch-favoritter og utforske noen av maleriene som i mange år var skjult på lager; noe som gjør museumsopplevelsen til en dobbelt så spennende affære!

Foto av Einar Aslaksen

Vi sees på MUNCH!

Foto av Munchmuseet

 
Previous
Previous

Sjalusi

Next
Next

Et innblikk i Munchs røde kvinner