Et innblikk i Munchs røde kvinner

Et utvalg av Edvard Munchs røde kvinner. Collage av Linn Hovde Hestnes. Foto: Munchmuseet

Som rødhåret kvinne har jeg fått en sterk interesse for Munchs røde kvinner. Hvorfor malte han så mange av dem?

Det finnes nok ingen annen farge som er like intens som rød. Plakater og skilt bruker rødt for å fange din oppmerksomhet. Tabloidaviser foreslår at du skal gå i rødt for å tiltrekke deg en partner, og at rødhårede er villere i senga. Rødt assosieres med hat, kjærlighet, lidenskap – alle de sterke følelsene. Det er fargen til kommunismen, fargen til UiOs segl og til og med fargen til Norges riksvåpen. I kunsthistorien dukker rødfargen opp over alt, fra helleristninger til kristendommen og mye mer. Det jeg ønsker å se nærmere på er hvordan den folkekjære kunstneren Edvard Munch brukte rødfargen, og det er spesielt ett spørsmål jeg vil finne ut av: Hvorfor malte han så mange røde og rødhårede kvinner?

Listen er lang over malerier der Munch har malt kvinner som enten har rødt hår, rød kjole eller en kombinasjon av dette. Tar man en nærmere kikk på Livsfrisen, Munchs bildeserie der han skulle skildre «det moderne sjeleliv» gjennom temaer som kjærlighet, angst og død,  dukker den røde kvinnen opp igjen og igjen. I Vampyr suger hun livsgnisten ut av sitt mannlige offer, i Livets dans fanger hun sin partner i hennes røde kjole. Til og med Madonna er kronet med en rød glorie. Den røde kvinnen dukker opp i malerier som Aske, Sjalusi, Tragedie og Begjær, samt litografier som Synden og Mannshode i kvinnehår. Men er disse kvinnene den samme kvinnen, ulike kvinner, eller et symbol på kvinneskikkelsen?

Edvard Munch, Livets dans (1899-1900). Foto: Munchmuseet.

Selv om jeg i denne artikkelen skal se nærmere på Munchs personlige historie, må man ha som bakteppe at fargebruken hans må sees i sammenheng med stilretningen han var påvirket av: symbolismen. Selv om flere av figurene kanskje kan ha trekk fra kvinner i hans virkelige liv, var det ikke Munchs mål å komme med naturalistiske fremstillinger. Han ville skildre det indre sjeleliv, ideene som gjemte seg bak det ytre skallet. Fargene skulle derfor ikke etterligne virkeligheten, men skildre den symbolske tankeverdenen. Fargen rød kan derfor knyttes til de intense emosjonene, som strekker seg fra kjærlighet og lykke til ødeleggelse. Likevel gir ikke dette svar på hvorfor det ofte er kvinnene som er røde, og hvorfor han spesielt ofte malte rødhårede. 

I løpet av hans liv ble Munch preget av flere kvinner, og de preget både hans billedtemaer og ikonografi. Den rødhårede tjenestepiken Betzy Nilsen satt modell for «Det syke barn» og «Vår», der førstnevnte bilde ofte settes i sammenheng med døden til hans ett år eldre søster Sophie, som døde av tuberkulose i 1877. De kvinnene som derimot kan ha hatt størst innflytelse på Munchs kunst, er de han hadde romantiske forhold til. Her vil jeg spesielt trekke frem Tulla Larsen, som Munch møtte i 1898. Et portrett fra begynnelsen av deres bekjentskap viser Tulla som en høy, slank og rødhåret kvinne, sannsynligvis med grønne øyne. Portrettet avbilder kvinnen som Munch skulle innlede et forhold til – et forhold som han skulle bruke resten av livet til å bearbeide ettervirkningene av.

Fotografi av Tulla Larsen. Foto: Munchmuseet.

Det krever mer enn et avsnitt for å sette seg inn i det turbulente forholdet Munch og Tulla hadde, men jeg skal forsøke å sammenfatte det ved hjelp av biografien skrevet av Atle Næss. Ikke lenge etter at de møttes fikk Munch en god sum penger fordi Nasjonalgalleriet kjøpte opp to av hans verk. Disse pengene brukte han på å reise til Paris for å arbeide, men Tulla ville være med. Oppholdet i Paris og et senere opphold i Firenze gjorde at Tulla ble mer og mer forelsket i Munch, mens Munch ble syk og sendte Tulla tilbake til Paris 7. april 1898. Som Næss skriver, var «døgnene i renessansebyen Firenze […] i virkeligheten både hvetebrødsdager og sluttstasjon for forholdet mellom Tulla Larsen og Munch – sett fra hans side.» Det skulle ta tre og et halvt år til å avvikle forholdet. 

Etter utallige brevvekslinger der Tulla gang på gang erklærte hennes kjærlighet, måneder uten at de møtes, Tullas selvmordsforsøk og et frieri Munch foreslo, men senere prøvde å unnslippe kom den endelige slutten på forholdet i 1902. Den 11. september, på Munchs hytte i Åsgårdstrand, satt Munch og drikker seg full på konjakk etter en utmattende krangel med Tulla. Han husket ikke mye av det som skjedde videre, men på et eller annet tidspunkt grep Munch tak i sin revolver og avfyrte et skudd som traff hans langfinger. Munch begrunner dette, ifølge Næss, med at det var underbevisstheten som avfyrte vådeskuddet. Tulla, som gikk rundt og vasket blod, ble beordret av Munch til å tilkalle lege, men da legen kom er ikke Tulla med han. «Hun forsvant rett og slett ut av Munchs liv». 

Om alle de røde kvinnene kan kobles opp mot Tulla Larsen, er ikke godt å vite. I boken Kunsten, kvinnen og en ladd revolver peker Frank Høifødt på hvordan Tulla i stor grad er tilknyttet motiver skapt etter 1902, som Marats død (1907) og en mengde karikaturer, men hvordan Tullas nærvær likevel kan merkes i Munchs verk gjennom hele forholdet: «Tulla Larsen fungerte som katalysator i kunstnerens skapende prosesser. Mens forholdet pågikk, ble bestemte temaer aktualisert og gitt en spesiell utforming; drift og kjønnskamp, sykdom og livsangst, […] men ikke minst det moralske komplekset som omgav det moderne fenomenet ‘fri kjærlighet’, Bohemenes kamprop». Det kan derfor være interessant å se på Munchs bruk av rødt på bakgrunn av dette forholdet. 

Et av de mest åpenbare eksemplene finner vi i maleriet Rødt og Hvitt (1899-1900). Håret til den røde kvinnen, samt armstillingen hennes er lik den Tulla Larsen har på et portrettfotografi Munch skal ha eid. Figurens røde kjole kan derfor ha symbolisert kjærligheten som en gang var mellom Munch og Tulla. Den røde kjolen dukker også opp i Livets Dans, der den omkranser den mannlige skikkelsen og fanger han i øyeblikket. Ifølge Høifødt er kvinnen i midten ikke Tulla, men Milly Thaulow – Munchs første kjærlighet. Tulla er derimot tilstede i kvinnen til høyre, den optimistiske kvinnen, og kvinnen til venstre, den som er avvist av sin elsker. Disse kvinnene er også rødhårede, men har i tillegg ansiktstrekk som er svært like Tullas egne. 

Edvard Munch, Rødt og hvitt (1900). Foto: Munchmuseet.

Selv om Tulla kanskje kan ha hatt innflytelse på Munchs kunst etter 1898, må vi huske at Munch også malte rødhårede før hele «Tulla-historien». Vampyr er datert til 1893-5, men kunstnere kan ofte male mer enn ett eksemplar, og Munch skulle komme tilbake til dette motivet i 1916-18. Litografiet Mannshode i kvinnehår viser en kvinne som fanger mannen i hennes røde hår. Det kan hende at Munch i disse verkene hentet inspirasjon fra myten om at rødhårede var vampyrer. Montague Summers, som oversatte den mest kjente middelalderavhandlingen om heksekunst, Malleus Maleficarum, skriver i sin bok The Vampire: His Kith and Kin (1928) at de med rødt hår uten tvil er vampyrer, men siden boken er datert lenge etter Munchs første malerier av rødhårede kan man ikke være sikker på at myten eksisterte rundt den tiden. En mer troverdig ledetråd er maleriene til Det Prerafaelittiske Broderskap, grunnlagt i 1848. Dante Gabriel Rossetti, medlem av dette broderskapet, malte ofte portretter av rødhårede kvinner der han vektla deres eteriske skjønnhet og sammensmeltet motsetninger som viktoriansk skjønnhet med sensuelle fristelser. Kan disse kvinneportrettene ha etablert et bilde av den rødhårede som en femme fatale? Om det prerafelittiske kvinnesyn ikke påvirket Munch direkte, kan det ha hatt innflytelse på mennesker i hans omgangskrets.

Arbeidet med å finne ut hvorfor Munch malte så mange røde kvinner har for meg resultert i flere spørsmål enn svar. Det er åpenbart at han i flere malerier har brukt rødhårede modeller, men i andre kan det virke som om den røde kvinnen er en personifisering av Munchs intense emosjoner. Hendelsen på Åsgårdstrand i 1902, og alle de forløpende hendelsene i «Tulla-historien» har definitivt hatt stor innvirkning på Munch og hans kunst, men det er ikke alltid lett å tyde hvordan. Andre hendelser i Munchs liv hadde også uten tvil innflytelse på han, men det blir for mye å komme inn på her. Edvard Munchs liv var en berg-og-dalbane av følelser, og dette utspiller seg i Livsfrisen, som aldri tok slutt. 

Bibliografi

Høifødt, Frank. 2010. Kunsten, kvinnen og en ladd revolver : Edvard Munch anno 1900. Oslo: Press. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031603043.

Kirkholt, Tore. 2018. Livsfrisen. 5 Juni. Funnet April 8, 2020. https://snl.no/Livsfrisen.

Kleiner, Fred S. 2020. Gardner's Art through the Ages: A Global History. Boston: Cengage Learning.

Munchmuseet. u.d. Betzy Nilsen. Funnet April 5, 2020. https://munch.emuseum.com/people/884/betzy-nilsen.

—. u.d. Edvard Munchs Liv. Funnet April 8, 2020. https://munchmuseet.no/munch.

Nasjonalmuseet. u.d. Det syke barn. Funnet April 5, 2020. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00839.

Næss, Atle. 2004. Munch : en biografi. Oslo: Gyldendal. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033003065.

Summers, Montague. 1928. The Vampire, His Kith and Kin. London: K. Paul Trench, Trubner. Funnet April 8, 2020. https://www.sacred-texts.com/goth/vkk/vkk05.htm.