Brød som et offer for kunstens skyld

Sandalsand Norge 2016.

Når man må ofre noe for å komme på en annerledes synsvinkel på det prosaiske virker det både dramatisk, men også romantisert, særlig i kunsten. Jeg vil gjerne utforske hvordan en kunstner kan la en slik sakral matgjenstand som brød gå «tapt» for å formidle for sitt publikum budskapet om tidens absolutte makt over vårt liv.

Bård Breiviks installasjon Muggent Brød (2016) fremstår som mugne brød og rundstykker, liggende fordelt i 4 skuffer på gulvet midt i et utstillingslokale. Først kan man mistenke at det var noen som ved en tilfeldighet satte fra seg disse boksene på gulvet og glemte å hente dem. Brødene har blitt grønne, ekle og helt uspiselige av all muggen, og muggkondensen ligger som et lag på dem. De er på ingen måte vakre, og de ser ikke ut som det vi assosierer med kunstverk. Men dette kunstverket er et tidlig eksempel på konseptuell og tidsbasert kunst, produsert før 1990-tallet. 

Da kunstneren var i gang med å forberede kunstverket, var brødene antakeligvis ferske og spiselige. Men under selve utstillingen begynte brødene uunngåelig å råtne. Da var disse gjenstandene ikke brød lenger og fantes dermed ikke lenger i form av «brød» i den forstanden man er kjent med når man tenker på brød som mat. Verket blir regnet som tidsbasert kunst fordi det nettopp er tida som i dette tilfellet er den viktige aktøren. Tiden synliggjør denne metamorfosen med råtningen av utstillingsobjektene, som ikke er noe estetisk tiltrekkende, men som likevel er kunstnerisk og idébasert. Verket endrer sin tilstand gjennom utstillingsperioden, noe som også legger til noen performative trekk. Som regel oppfattes performance som en handlingsbasert dematerialisert kunstform, som nettopp blir utført av kunstneren i form av en handling, og som ofte inkluderer tilskueren. Da tenker jeg straks på for eksempel Marina Abramovich sin performance der hun sto naken i et rom, taktilt tilgjengelig og helt åpen mot tilskuerne, noe som skapte kontakt mellom henne som performansutøver og publikumet. Breiviks verk består derimot av ikke-levende matgjenstander, som ikke utfører noen handling eller er levende aktører. Allikevel demonstrerer det den uunngåelige prosessen av brødråtningen i reell tid og får publikumet til å reagere på dets utseende og tilstand. Det er tiden som bestemmer over råtningsprosessen og ikke noen ytterlige faktorer som vær, politisk situasjon, historisk kontekst osv.

Muggent Brød skaper reaksjon hos seerne på grunn av sin estetisk-sansbare utførelse. Brød er et hverdagslig matprodukt som har en bestemt sakral betydning i noen kulturer, hvor man for eksempel har overlevd krig, sult og utmattelse. Derfor kan det virke helt barbarisk og heftig for noen å bruke det som et kunstverk man lar råtne midt i et museumsrom mens det heller kunne blitt spist av noen som virkelig er i nød. 

I tillegg kan kunstverket vekke oppmerksomhet rundt velstandsforskjeller mellom samfunn: mens man i et rikt land som Norge stiller ut brød i et museum som en kunstnerisk performance for å la det råtne, har man ikke råd til å kjøpe nok brød til en familie på andre fattigere steder. Slik ser man at Bård Breivik ønsket å ofre disse brødene for å vise tidens makt over ting. Brødene gikk «tapt» for å «vinne» ideen om at vi burde bruke tiden vi har på tingene som virkelig kan være viktig for oss, dvs. på å leve livet og være til stede, her og nå.

 Slik kan dette verket manipulere betrakterens følelser grunnet sitt utseende og sin uvanlige utførelse, og som et kontemporært verk bryter Muggent Brød definitivt med gamle normer og kunsttradisjoner. I tillegg er brødene en readymade-installasjon (som hos Marcel Duchamp, da han brukte readymaden Fountain som en ren provokatorisk handling), fordi man kan anta at Breivik ikke bakte dem selv på forhånd, men tok dem med til rommet og satte dem på gulvet i eskene uten å måtte gjøre noe mer for å gjennomføre kunstobjektet. 

Gjennom sin materielle metamorfose formidler verket ideen om tidens løp, tingenes holdbarhet og livets endelighet på en slik allegorisk måte, at det symboliserer tidens absolutte makt over vårt liv, til tross for hvor ekkelt det ser ut. Utseendet til verket er ikke det viktigste. Det er først og fremst et idebasert verk. Muggent Brød kan være laget for et indreorientert publikum som er spesielt interessert i Breivik som kunstner, og som derfor vil oppleve det som et selvstendig enkeltverk heller enn som et verk knyttet til noen kunstneriske og estetiske tradisjoner. Et slikt publikum er reseptivt, kontemplerende og bevisst om det verket formidler. Det er interessert i det indre budskapet ved verket, ikke i dets visuelle uttrykk.

Brødene som Breivik brukte i installasjonen ble med andre ord «tapt» eller «ofret» for kunstens skyld for å vise vanlige museumsbesøkere hvor mektig tiden egentlig er. Den har en absolutt makt over alt, levende eller ikke levende, ved å endre tingenes fysiske tilstand og bestemme over deres holdbarhet. Det impliserer at vi er endelige. Et så globalt og eksistensielt budskap blir her formidlet på en slik enkel måte, med råtnende brødstykker lagt i en boks, og det er budskapet som kanskje blir «vunnet» i dette tilfellet ved «å tape» maten som ellers kunne blitt spist og dermed anvendt som vanlig. Gevinsten er poenget om at livets blikk og lykke er øyeblikkelige og bør oppleves her og nå, for at vi ikke skal gå glipp av vårt eget liv og ikke skal angre på de tapte lykkelige øyeblikkene i vår daglige rutine, når livet vårt nærmer seg slutten.

Litteraturlisten:

Danbolt, G., Homlong, B. Frå Modernisme Til Det Kontemporære: Tendensar i Norsk Samtidskunst Etter 1990. Oslo: Samlaget, 2014.

Krogvig, I. Stille Revolt. En Studie av Viggo Andersens Konseptkunstneriske Prosjekt i Børset, B., Bäckström, P. Norsk Avantgarde. Oslo: Novus Forlag 2011.

Solhjell, D., Øien, J. Det Norske Kunstfeltet: En Sosiologisk Innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2012.

Veiteberg, J. Ein Readymade i Børset, B., Bäckström, P. Norsk Avantgarde. Oslo: Novus Forlag 2011.

Webkilder:

Sandalsand Norge. Museet for Samtidskunst. Oslo. 31.03.2016. https://norge.sandalsand.net/museet-for-samtidskunst/ (Besøkt: 28.10.2020).

Illustrasjonscredit: Sandalsand Norge 2016. https://norge.sandalsand.net/museet-for-samtidskunst/ (Besøkt: 28.10.2020).