Blodportretter, dødsmasker og følelsen av nærvær
Da jeg var på National Portrait Gallery i London og støtte på et av Marc Quinn sine selvportretter, Self, trodde jeg først at den røde, frosne massen var farget vann. Jeg ble sjokkert, og litt forferdet, over å oppdage at det var kunstnerens eget blod. Opplevelsen dukker ofte opp i hodet mitt, selv om det er over ti år siden.
Illustrasjon av Elise Enge Mjånes.
Self er en portrettbyste Quinn har laget ved å avstøpe sitt eget hode og fylle det med ca. 5 liter av sitt eget blod. Blodbysten beholder sin frosne form ved å være plassert i en gjennomsiktig fryseboks.[1] Ansiktets form og linjer er detaljerte og synlige. Selvportrettet er kanskje enda mer fullkomment ved at det er fylt med DNAet til kunstneren, selve koden som inneholder hemmeligheten og den nøyaktige sammensetningen som gjør at vi er den vi er. Kunstneren blir dermed både tema og materiale.
I sin kraftfulle symbolikk vekker blodets sentrale rolle i verket mange forskjellige følelser. Blod gir livskraft, og kan kobles til kjærlighet, lidenskap og kreativitet. På en annen side tenker man kanskje på det som er forbundet med det mørkere, som død, vold og krig. Når jeg ser Self, går tankene mine med en gang til en utspekulert seriemorder som skjuler ofrene sine i en fryser i kjelleren. Kanskje jeg har lest for mye krim. Det er noe med at blodet kommer fra en kropp, og på en eller annen måte har kommet ut, som virker unaturlig og skaper en reaksjon hos mange. Flere synes at blod er ekkelt, og i kunstverket er det en stor mengde av det, faktisk like mye som et gjennomsnittlig menneske har i kroppen. Det kan være skremmende at blodet, som vanligvis er varmt, strømmer rundt i kroppen og gir liv, holdes fast av kulde.
Men hva skjer hvis elektrisiteten går og frysesystemet kollapser? Det jeg ser for meg, er blod som flyter utover, frigjort fra formen sin. Muligheten for dette gjør at kunstverket virker skjørt og midlertidig. Quinn har sagt at det er for å vise hvordan vi mennesker er avhengige av hverandre, og hvordan vi aldri egentlig har full kontroll.[2] Det viser vår forgjengelighet. En dag kommer mennesket også til å oppløses fra sin form. Livets flyktighet fremheves også ved at Quinn lager en ny Self hvert femte år, som dokumenterer ansiktets aldringsprosess.[3]
Når vi ser tilbake på skulpturene, kan vi minnes hvordan kunstneren en gang så ut. Det er den samme motivasjonen som en gang lå bak tradisjonen for dødsmasker. Det var vanlig å lage dødsmasker av nylig avdøde mennesker ved å gjøre avstøpninger av ansiktet deres i gips. Det finnes en rekke dødsmasker av kjente personer, som for eksempel Henrik Wergeland, Camilla Collett, Edvard Munch, Bjørnstjerne Bjørnson og Beethoven. Slik fanget man det nøyaktige utseendet til den avdøde, for det var en avstøpning som kom fra direkte kontakt med huden. Man trodde faktisk at likheten var så stor, at masken inneholdt en del av den dødes personlighet og ånd, og i kjente personers tilfelle; geniet. Det ble altså i mange tilfeller oppfattet som en magisk forlengelse av personen som rommet et fysisk nærvær.[4]
Det samme kan man føle når man ser Self av Quinn, som også er en direkte avstøpning. Følelsen av at det er en ekstra versjon av kunstneren som innehar en del av hans kraft, forsterkes av det livgivende blodet. Jeg synes kunstverket er skremmende på samme måte som dødsmaskene. Selv om jeg vet at masken, eller bysten, ikke er levende, føler jeg at den er det. Det er litt som å bli gjensøkt av et spøkelse. For Quinn selv, er det et poeng at det finnes flere versjoner av Self ute i verden, samtidig som han selv lever. Kunstverket er motstridende, og i deres sameksistens oppstår det en kontrast mellom det døde og det livgivende.[5]
Litteratur
[1] marcquinn.com. “Artworks Self.” Lest 01.06.2025. Self.
[2] NRK TV. Thomas og den vanskelige kunsten. Sesong 1, Episode 4, “Episode 4.” Første gang sendt 25. oktober 2016 på NRK2. Thomas og den vanskelige kunsten - NRK TV.
[3] marcquinn.com. “Artworks Self.” Lest 01.06.2025. Self.
[4] Pileberg, Silje. “Dødens ansikt på museum.” forskning.no, 2021, hentet 01.06.25. Dødens ansikt på museum
[5] NRK TV. Thomas og den vanskelige kunsten. Sesong 1, Episode 4, “Episode 4.” Første gang sendt 25. oktober 2016 på NRK2. Thomas og den vanskelige kunsten - NRK TV.