Sophie Calle, Venetian Suite, 1980
Av Solfrid Elise Lindblom
“For months I followed strangers on the street. For pleasure of following them, not because they particularly interested me. I photographed them without their knowledge, took note of their movements, then finally lost sight of them and forgot them. At the end of January 1980, on the streets of Paris, I followed a man whom I lost sight of a few minutes later in the crowd. That evening, quite by chance, he was introduced to me at an opening. During the course of our conversation, he told me he was planning an imminent trip to Venice. I decided to follow him.”
- Sophie Calle, Venetian Suite, 1980.
Dette var starten på Sophie Calles verk som fikk tittelen Venetian Suite. Verket består av en rekke sort/hvitt bilder, tekster og kart som dokumenterer Calles reise til Venezia for å forfølge denne ukjente mannen, som hun navngir Henri B. Verket var originalt gitt ut som bokform i 1983, men senere ble verket presentert i form av en lydinstallasjon med tittelen The Confessional. Der teksten fra Calles Venetian Suite blir spilt som soundtrack i en skriftebod.
Sophie Calle er en fransk kunstner, mest kjent for sitt arbeid med konseptuell kunst, presentert i form av fotografi i kombinasjon med litterære tekster, noe Venetian Suite illustrerer. Den narrative teksten i boken dokumenterer Calles opphold i Venezia, hvor hun går systematisk til verks for å lokalisere Henri B. Calle kontakter en rekke forskjellige hoteller for å finne ut hvor han bor, for så å følge hans bevegelser rundt i Venezia. I prosessen med å forfølge Henri B, utkler Calle seg i forskjellige kostymer og parykker, og skjuler seg bak aviser for å unngå å bli gjenkjent av hennes subjekt. Teksten i boken minner om en detektivs journal, og den narrative spenningen, samt Calles bruk kostymer i forfølgelsen av Henri B gjør at verket kan minne om en typisk detektivnovelle eller film noir.
Sophie Calle. Foto av Pascal Ferro, lisens: CC BY SA 3.0. Hyperlink: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/
I både film-teori og i kunsthistorisk teori er “the male gaze” mye omdiskutert. Den feministiske film-teoretikeren Laura Mulvey diskuterer aspekter rundt fetisjismer, voyeurisme og det “male gaze” i film. Hun bygger på psykoanalytiske teorier og diskuterer hvordan kameravinkler, narrativ og props i filmer bidrar til å påføre kvinnelige roller det mannlige blikk, og derav reduserer dem til objekter, ikke mennesker. I hennes tekst “Visual Pleasure and Narrative Cinema” fokuserer Mulvey på konseptet “skopophidi.” “Skopophidi” er fornøyelsen i å betrakte et annet individ som er ikke kan returnere blikket, derav blir hen et offer for et objektiviserende blikk. Kuratoren Iwona Blazwick beskriver Calles verk som “voyeuristisk, even predatory,” i måten kunstneren oppsøker og stalker Henri B. En kan derfor tolke Calles verk som en subversjon av det mannlige blikk. Hvor hun, som kvinnelig kunstner, utsetter Henri B for “the female gaze”. Henri B er ikke klar over at han blir forfulgt og har derfor ikke muligheten til å returnere eller konfrontere Calles blikk. Calles fremstilling av Henri B i teksten er nøytral og beskrivende. Selve teksten bærer ikke preg av begjær eller et objektiviserende kvinnelig blikk på et mannlig subjekt. På tross av dette er Calles handling, selve forfølgelsen av Henri B, drevet av et begjær og et ønske om å forføre, eller selv å bli forført. Slutten av boken kan reflektere denne opplevelsen . Calle ender opp med å bli gjenkjent av Henri B, og hun beskriver selv møte som et anti-klimaks. “What did i imagine? That he was going to take me with him, to challenge me, to use me? Henri B did nothing, I discovered nothing. A banal end to a banal story.”
Kilder:
Rachel Taylor, “Sophie Calle: Venetian Suite 1980, 1996.” Tate.org.uk. April 2010: https://www.tate.org.uk/art/artworks/calle-venetian-suite-t13640
Arve Rød, “Sophie Calle.” Store Norske Leksikon. November 2022: https://snl.no/Sophie_Calle
Jean Baudrillard. “Please Follow Me.” I Sophie Calle the Reader. London: Whitechapel Gallery Ventures Limited, 2009.
Iwona Blazwick. “Talking to Strangers.” I Sophie Calle the Reader. London: Whitechapel Gallery Ventures Limited, 2009.