Ferdinand Hodlers parallellisme
Av Solfrid Elise Lindblom
Ferinand Hodler, Eurhythmy, 1895. Hentet fra: https://jstor.org/stable/community.13609377
Ferdinand Hodler (1853-1918) var en sveitsisk maler som markerte seg innen symbolismen, og hans motiver innebar ofte mennesker som gjentagende elementer. I teksten "Parallelism, or the Doctrine of Equivalences" former han sin teori om parallellisme.
Teksten ble først publisert i C. A. Looslis Ferdinand Hodler: Leben, Werke und Nachlass (Ferdinand Hodler: Life, work and literary remains). Den ble utgitt i 1921-24 over fire volumer, og inneholdt dokumenterte uttalelser og fragmenterte tekster av kunstneren. De inkluderte tekstene er ikke daterte, men er i overensstemmelse med 1890-tallets symbolisme, hvor kunstneren på samme tid kom med sin teori om parallellisme. Utdraget er å finne i volum 1.
Ferdinand Hodlers teori om parallellisme utforsker hvordan gjentagelsen av et objekt fungerer som et estetisk virkemiddel. Han understreker at han med parallellisme mener alle former for gjentagelse. I tilfeller hvor han ble påvirket av naturens skjønnhet, var det motivets enhetlige sammenheng som slo ham. Som eksempler på en slik parallellisme peker han på høye trær som strekker seg vertikalt rundt deg på alle sider, og en blomstereng hvor bare den samme blomster-arten vokser på tvers. Her bemerker han hvordan effekten av parallellisme hadde blitt svekket dersom flere forskjellige arter hadde vokst sammen. Effekten er altså sterkest uten variasjoner, men er likevel til stede.
Ferdinand Hodler. Those Who are Tired of Life, 1892-1904. Hentet fra: https://jstor.org/stable/community.13595644
Hodler går så over til å trekke parallelismens effekt inn i menneskers følelsesliv. Hvis en gruppe mennesker samler seg i godt humør, før en avbrytelse eller forstyrrelse inntar og distraherer fra det gode humøret, ødelegger dette enheten som ble skapt internt i gruppen. Det er ved å være bevisst på denne virkningen man kan fullt forstå hans malerier, eksempelvis The Weary of Life, The Disappointed Souls, Eurhythmie, Day og Truth. I disse maleriene ilegger han objekter med følelser, og ved å kombinere denne symbolikken med effekten av parallellisme forsterkes tematikken. Altså, hvis vi syns noe er pent, vil parallellismens effekt på dette forsterke sensasjonen. Det samme skjer hvis vi syns noe er trist eller vondt. Dens repetisjon vektlegger objektet i størst mulig grad. Selv hvis man går bort ifra en materie og tenker abstrakt, vil repetisjon av former og farger ha den samme effekten.
Ferdinand Hodler, The Chosen One, 1893-94. Hentet fra: https://jstor.org/stable/community.13592456
Hodler forteller hvordan parallelismens harmoniske og enhetlige effekt har vært glemt siden den primitive verden. Han fortsetter med å påpeke at mennesker i dag oppsøker nytelse i form av diversitet, men at vi i dette ødelegger all enhet. Hodler krediterer sin evne til å se verdien og effekten av parallellisme til sin observasjon av naturen. Det understrekes til slutt at diversitet og dens effekt er en verden i seg selv.
Litteratur
Harrison, Charles, Wood, Paul, Art in Theory 1815 – 1900. An Anthology of Changing Ideas, Massachusetts, USA: Blackwell Publishers.