Å ta tyren ved hornene...
Av Solfrid Elise Lindblom
I dag er uttrykket brukt i forhold til hvordan vi løser et problem vi står ovenfor, men i det gamle Hellas var det knyttet til en tyrekult og et rituale som omfattet en slags datidens type tyrefekting. Kreta, Knossos, Kong Minos og Minotauren var alle del av en høyt utviklet kultur og sivilisasjon, som var en forutsetning til den klassiske kunsten som vi kjenner til og har anerkjent som en målestokk for all god og stor kunst.
En del av de gamle ruinene på Knossos, Kreta i Hellas. Foto: vladimircaribb, Adobe stock Photo.
Et sted mange nordmenn liker å reise til på våren, før den egentlige strandsesongen er i gang, er til Hellas, og da også til Kreta. Hellas sin største øy rommer så mye mer enn kun fine strender og god mat. Våren starter på Kreta allerede nå i mars måned og så tidlig som i april er det ikke uvanlig med temperaturer på rundt 20 grader om dagen. Dette er en perfekt temperatur for å få med seg alle severdigheter som finnes, og Kreta huser noen av de mange fantastiske utgravingene som kan sees i Hellas.
Jeg tenker da på Knossos, kong Minos sitt palass som ble utgravd av Evans i 1901. I forkant av Evans sine utgravinger hadde Heinrich Schliemann, med utgangspunkt i de homeriske fortellingene, Iliaden og Odysseen, startet utgravinger i Lille Asia. Ut ifra det han leste i Iliaden mente han at han kunne plassere og finne Troja, noe han gjorde. Senere oppdaget han også Mykene og startet utgravningsarbeid på Kreta. Det var i etterkant av arbeidet til Schliemann at Evans overtok og fortsatte utgravingene og fant Knossos i 1901. Evans fortsatte sine utgravinger helt frem til 1931, og underveis i arbeidet var han ikke bare opptatt av utgraving og bevaring, men også restaurering. Mye av hans arbeid er høylytt kritisert i nyere tid, da han har brukt materialer som ikke fantes på minoernes tid, som betong og armering og maling.
På den annen side er det blitt en veldig tilgjengelig visuell opplevelse for de av oss som nå har mulighet til å se mer av hvordan man mener det så ut da det stod der i all sin prakt. Mange av freskene i palasset har blitt restaurert. Freskene avbilder fantastiske hager med eksotiske planter og dyr, hellige og mytiske dyr som løven i tronsalen, og havets dyr som delfiner i dronningens rom, samt konkurranser til gudenes ære, som der hvor de unge menn konkurrerer om å stupe over en tyr ved å ta den i hornene. Palasset er såpass restaurert at man kan gå rundt i ruinene og se for seg hvordan de levde på den tiden.
Restaurert fresko fra Knossos som viser hvordan de unge mennene stupte over tyren ved og ta tak i dens horn. Foto: Sergej Ljashenko, Adobe Stock Photo.
Den minoiske kulturen blomstret mellom 3000 og 1100 fvt, og mellom 1450-1400 fvt var Knossos sin storhetstid. De var en høyt utviklet kultur og det fantes akvedukter som ledet vann inn i palasset og en type kloakksystem som ledet skittent vann vekk. Vann ble ledet gjennom keramikkrør til fontener og det var vannkraner innendørs. Dronningens private bad hadde til og med et vannklosett. Palasset lå på en høyde og benyttet brisen fra sjøen når det var varmt og hadde søyleganger og luftekanaler, og på vinteren varmet de opp palasset med det man antar er flyttbare keramikkbeholdere.
Kongen på Knossos, Kong Minos, var overhodet både for folket og i forhold til religion. Det var en monoteistisk kultur, det vil si at de dyrket kun en modergudinne og dyrkingen av henne foregikk utendørs og antageligvis i grotter. Derfor er Knossos en av de utgravingene vi kjenner i dag hvor det ikke er templer som er hovedfokus. De hadde en utviklet tyrekult, og fresker og statuer med okser er et stort fokus.
Mange av oss har en eller annen gang i løpet av barndommen hørt om kentaurer og minotaurer, disse mytiske vesener som var halvt menneske og halvt dyr. Minotauren, halvt okse og halvt mann er kjent for å ha bodd i labyrintene på Knossos, en labyrint som ble bygget for å holde dette vesenet innesperret. Myten om Minotauren, dens opprinnelse og hvordan den ble tatt av dage kan man lese mer om her.
Mange kunstnere, spesielt Picasso, har vært inspirert av dette mytologiske vesenet. Picasso så på minotauren som sitt alter ego og et symbol for forbudte lyster, og tegnet den inn mange av sine verk. På denne tid for to år siden, da Suite 347 ble vist på Henie Onstad Kunstsenter, fikk vi i Norge mulighet til å se mye av Picassos grafikk som også inneholdt minotauren.
Det spekuleres i hvorfor kulturen til slutt gikk under og Knossos ble forlatt. En teori er at et jordskjelv endret hvordan vannet ble ledet, og på grunn av mangel på vann så forlot beboerne Knossos da det ikke lenger var mulig å få vann frem til palasset. Fortsatt i dag er det ingen naturlige vannkilder i nærheten av Knossos.
Knossos var et stort palass, som var bygget over flere etasjer og rommet til sammen over 20.000 m2. Denne youtube-videoen tar seeren med på en virtuell omvisning hvor en kan se hvordan man mener hele bygget har sett ut.
Men om muligheten byr seg og turen går til Kreta så er en dag til Knossos verdt å få med seg.
Kilder:
Logiadou-Platonos, Soso. Knossos, Den minoiske civilisationen. Aten: I. Mathioulakis &Co, Athens. Oversatt av Niki Konsta
Aastorp, Harald. “Jordskjelv skyld i uttørking av Knossos?” https://forskning.no/historie-jordskjelv/jordskjelv-skyld-i-uttorking-av-knossos/1039494#:~:text=%22En%20rekonstruksjon%20av%20palasset%20p%C3%A5,omr%C3%A5de%20p%C3%A5%2020%20000%20kvadratmeter.