Mosaikk - En kjærlighetshistorie

Detalj fra Aleksandermosaikken. Philoxenus fra Eretria. Lisens: Falt i det fri (Public domain) (år 310 fvt)

I 2019 var jeg på utveksling i Roma (duh, hvor skal en kunsthistoriestudent ellers dra?). I Roma ble jeg forelsket. Og denne kjærligheten har fulgt meg videre i livet. Jeg elsker nemlig mosaikk. 

Spør du meg hvor ofte jeg tenker på Romerriket, er svaret “hver dag”. Romerriket og mosaikk går litt hånd i hånd. Romerne etterlignet grekernes mosaikk-teknikk. Det er ikke noe nytt at romerne etterlignet grekerne, spesielt når det kom til kunsten, men selv om de kopierte gjorde de uttrykket til sitt eget. Deres teknikk skilte seg ut ved å bruke flere farger og de skapte illusjonistiske verk. Figurative motiver ble ofte lagt som et bilde i et gulv og ble omkranset av dekorasjoner. Man kan se eksempler på dette i Pompeii, og i et av de mest kjente mosaikkbildene i verden, nemlig Aleksander-mosaikken. Slike figurative og maleriske bilder med mosaikk var bare starten på at mosaikk-teknikken imiterte maleriet.

Imitering av maleriet er ikke nødvendigvis forbeholdt realistiske avbildninger med et illusjonistisk og detaljerte motiv. Kristendommen omfavnet også mosaikk, og på 900-tallet var malerstilen endret, derfor ble også mosaikken endret. Farger og symbolikk sto nå i sentrum. I Santa Prassede i Roma kan man se at mosaikken imiterer motivene og symbolikken i datidens malerkunst samtidig som det er tydelig at utsmykning tar forbehold for kirkerommets utforming. Det første som fengslet meg i denne mosaikk-forelskelsen var takmosaikken i Sankt Zenos kapell som viser “Den velsignede Kristus”. Motivet i seg selv er likt det man kan se i altertavler, fresker og ikoner rundt om i Roma fra verkets samtid, likevel fikk jeg nakkeproblemer fordi jeg ikke kunne se bort fra denne spesifikke takmosaikken. Hvorfor jeg ble så hypnotisert av akkurat denne var vanskelig å fatte da, men jeg innser nå at det var fargene.

Taket i Sankt Zeno kapellet, Santa Prassede. Roma. Foto: Hedda K. Vikene (2019)

Spesielt må jeg understreke denne gullfargen. Gull er ofte brukt i relasjon til avbildninger av Jesus og det guddommelige. I dette tilfellet fikk den ujevne overflaten i hver bit av mosaikkdekorasjonen fargen til å skrike når lyset traff dem; bildet strålte mot meg. Det høres ut som om jeg skal konkludere med en allegori om Jesus, men det hadde blitt for klisjefylt ettersom det kanskje var dette som var den ønskede effekten i verkets samtid. Ideen var ikke å avbilde realiteten, men å overskride den og ideelt sett skulle det oppstå en spirituell opplevelse for betrakteren; man kan påstå at de lyktes med tanke på min erfaring. Men altså, dette er ikke det jeg skal konkludere med. Lysets og vinkelens effekt er sentral for opplevelsen, og dette kan også vises i apsisen i Sankt Clements (fra 1100-tallet) i Roma. Fra avstand ser man hele det detaljerte bildet og hvordan fargen belyser rommet og fremmer formen.

Opplevelsene jeg beskriver viser tydelig at jeg setter farge over form når det kommer til mosaikk. Likevel ble jeg ikke klar over dette før jeg sto ovenfor samtidskunstner Ebba Brings Bluets - for Maggie Nelson. Dette er et verk med flere teknikker i et; både glassmosaikk og bearbeidede pocketbøker.

Ebba Bring, Bluets - for Maggie Nelson (detaljebilde). 2022. Foto: Hedda K.Vikene

Det maleriske og abstrakte color field painting uttrykket til Bring i mosaikk fikk meg til å innse at kombinasjonen av farge og en ru overflate gjør den sanselige opplevelsen så effektfull. Og ofte vil spillet mellom ens perspektiv, vinkel og lyset bidra til en umettelig evigvarende betraktning.  Dette er i hvert fall tilfellet for meg i Brings Bluets og Sankt Zenos kapell. Jeg har også en liten tro på at det er slik for andre også. Hvorfor ellers flytte mosaikk fra dens logiske plassering på gulv til tak og vegger om det ikke er for den fantastiske effekten farger får av et roms simpleste lyskilde og minste vinkel.

Det taktile hever det maleriske uttrykket til et nytt nivå, og for meg fremhever det ens møte med farger. Altså et møte som er uimotståelig - så uimotståelig at jeg fortsatt er forelsket.

Litteraturliste:
Cohen, Ada. The Alexander mosaic : stories of victory and defeat. Cambridge: Cambridge University Press, 1997.

Sande, Siri og Mørstad, Erik. “mosaikk”, Store Norske Leksikon. https://snl.no/mosaikk#-Romerriket

Stephan, Annelisa. “A Brief Introduction to Roman Mosaics”. Getty Education. 04.03.16. https://www.getty.edu/news/a-brief-introduction-to-roman-mosaics/

Swift, Ellen. Style and function in Roman decoration : living with objects and interiors. Farnham: Ashgate, 2009.