Tiffany og “favrile” – glassmaleri eller et maleri i glass?

“Wisteria Table Lamp”, Clara Driscoll, designer Tiffany Studios, 1901. 69.9 x 47 cm, farget glass, bronse. Hentet 02.10.23 fra: https://www.jstor.org/stable/ community.27999363

Kunsthåndverk, brukskunst, møbeldesign, industrielt design, billedkunst, moderne kunst, dekorativ kunst, samtidskunst; dette er begreper vi kjenner til, leser om og bruker, men som ikke alltid er så lette å forstå eller å bruke riktig. Selv er jeg på langt nær en ekspert, og har alltid endt opp i en lang indre diskusjon om hva som faller under disse begrepene, og hvorfor. Når vi nå ser en økt motivasjon for  å fremme nytt og gammelt kunsthåndverk i flere nordiske museer, er dette spørsmålet spesielt spennende. Hvor skillet mellom kunst og design finner sted er et mye omdiskutert spørsmål, men enkelte objekter pirrer denne diskusjonen i meg mer enn andre - nemlig Louis Comfort Tiffanys glassmalerier. 

De fleste kjenner igjen navnet - en ledende figur innen Art Nouveau-bevegelsen og skaperen av de berømte Tiffany lampene i farget glass. Det må merkes at Tiffany-navnet var allerede etablert innen håndverksbransjen, da selvfølgelig av Louis’ far, Charles Lewis Tiffany, skaperen av Tiffany & Co. Man kan si at interessen for håndverk gikk i arv, men når det gjelder Louis C. Tiffany er det spesielt interessant å se på hans bakgrunn som maler. Som 22-åring dro han ut på en god gammeldags dannelsesreise gjennom Nord-Amerika, Europa og Nord-Afrika. Det er spesielt motivene fra Marokko som skiller seg ut, ettersom de viser den unge kunstnerens begynnende interesse for islamsk håndverk og arkitektur, samt en evne til å fange lys i sine motiver. Denne bakgrunnen er spennende å sammenligne med glassarbeidet han gjør videre i sin karriere, hvor man tydelig kan se hvordan maleriske teknikker og mosaikkarbeid har påvirket han. Dette ønsker jeg å se nærmere på gjennom hans glassmalerier, og hvordan de passer inn i «kunst eller design» tematikken. 

Snake Charmer at Tangier, Africa», Louis Comfort Tiffany, 1872. 69.9 x 97.8 cm, olje på lerret. Hentet 02.10.23 fra: https://www.jstor.org/stable/community.18426678

Louis Comfort jobbet med å designe interiører for New Yorks mest velstående, fra 1870 til 1890, før han så etablerte glassverkstedet som skulle bli Tiffany studios. Dette gjorde han sammen med den britiske glassarbeideren Arthur Nash, i 1892-93. Her utviklet de favrile-teknikken (som passende nok er et gammelt fransk ord for håndlaget), hvor ulikt farget glass vris sammen for å skape intrikate farger, detaljer og voluminøse overflater. De klarte også å tilføre en opalisert effekt, hvor lyset skaper regnbuer i overflaten når det skinner gjennom. Utviklingen av denne ikoniske teknikken viser hvor viktig Tiffanys forståelse for lys har vært i å etablere hans karriere. 

Glasshåndverk var et område som hadde utviklet seg lite siden middelalderen, hvor man ofte malte motivene rett på glasset fremfor å lodde farget glass sammen. Arbeidet vi får av Tiffany studios markerer seg dermed, med sine intrikate motiver og formspråk, som enestående i sitt fag, og i Art Nouveau-bevegelsen. Men når man ser på deres glassmalerier, slik som Magnolias and Irises (1908), hva skal man kategorisere det som, under dagens forståelse for kunst og design? Er det kunsthåndverk? Design? Dekorativ kunst, eller rett og slett billedkunst? Kan Tiffanys bakgrunn som maler gjøre at vi betrakter det som et maleri utført i glass, fremfor et glassmaleri, en term som forsterker verkets bånd til glasshåndverket fremfor kunsten? 

Magnolias and Irises», Louis Comfort Tiffany, 1908. 153 x 106.7 cm, farget favrile glass. Hentet 02.10.23 fra: https://www.jstor.org/stable/community.15995774

Da Magnolias and Irises ble skapt, hadde man en holdning om at kunst burde innarbeides i alle hjemmets kroker, iallfall for de med råd. I dag har vi en tendens til å spare kunst-begrepet til det som er å finne i gallerirommet, mens det som brukes for å utsmykke et rom er nettopp det, bare utsmykning. Verket ble bestilt til et mausoleum, og kan i den sammenheng sammenlignes med de mange barokk- og renessanserelieffer som også ble bestilt for å utsmykke mausoleer og andre kristne rom. Disse har ikke bare en etablert status som kunst, men er i tillegg ofte ikoniserte. Og da spør jeg: Hva blir forskjellen? Har vi, tross all utvikling som har foregått rundt kunstbegrepet i vår samtid, fortsatt et stigma mot de mediene som har en bakgrunn innen kunsthåndverk? 

Så... Hvor står man etter alle disse spørsmålene? Som en revolusjonerende aktør i sitt fag blir Louis C. Tiffany utmerket for sitt bidrag til kunstglasshåndverksfaget. Hans studio ble berømt verden over, og deres produkter -  lamper, vaser, fliser og lignende, vil ha en etablert plass i museer i lang tid framover. Men hva med glassmaleriene? Vil de bli kategorisert og plassert sammen med resten av deres produksjon i kunsthåndverks-fløyen? Eller får de faktisk lov til å være kunst?

Litteraturliste:

Frelinghuysen, Alice C, Obniski, M. 2007, juli. Louis Comfort Tiffany (1848–1933). The Metropolitan Museum. https://www.metmuseum.org/toah/hd/tiff/hd_tiff.htm

Frelinghuysen, Alice C, Obniski, M. Louis Comfort Tiffany (1848–1933). The Metropolitan Museum. Hentet 02.10.23 fra: https://www.metmuseum.org/art/collection/search/12807

Frelinghuysen, Alice C, Obniski, M. Louis Comfort Tiffany (1848–1933). The Metropolitan Museum. https://www.metmuseum.org/art/collection/search/9819