En homage til Jacob Lawrence - Et tidløst kunstnerskap

Jacob Lawrence, The Migration Series, Panel no. 1: During World War I there was a great migration north by southern African Americans, 1940–1941. © The Jacob and Gwendolyn Lawrence Foundation, Seattle / Artists Rights Society (ARS), New York. Courtesy of The Philips Collection.

I forbindelse med måneden som snart nærmer seg slutten, synes jeg det er på tide med en hyllest til en kunstner. Hvem og hvorfor tenker kanskje du? Jo, det skal denne teksten prøve å formidle.

Gjennom historie, media, popkultur og annet, er februar ofte kjent som Black History Month – en tradisjon som stammer fra USA. Historikeren Carter G. Woodson er mannen bak denne bevegelsen, og den startet fordi han ville utfordre storsamfunnets idé om at svarte ikke hadde historie av verdi. Dermed begynte han å samle inn, bevare og dele svart historie og kultur i USA. Senere har dette fått fotfeste verden over. Gjennom Black History Month og andre bevegelser, blant annet Black Lives Matter bevegelsen, kan man se historien til USA og andre land gjennom linsen til svart historie. Ikke bare belyser dette landets feil, men også dets store kapasitet for kreativitet og innovasjon. Og som svart selv kan jeg nevne mange store forbilder som Sam Cooke, Duke Ellington, Louis Armstrong, og i nyere tid samtidskunstnere og billedkunstnere som Basquiat, Kerry James Marshall, Kara Walker og Jacob Lawrence. 

Felles for disse er at de har påvirket, og fortsatt påvirker svart kultur og amerikansk kultur, og flere av dem levde og lagde arbeider rundt sentrale hendelser i historien. Kunsten deres dekker temaene avskaffelse av demokratiet i USA, også kjent som abolisjonisme, den store migrasjonen, første og andre verdenskrig, borgerrettighetsbevegelsen og moderne temaer for Black Lives Matter. Under Black Lives Matter bevegelsen, og i senere tid, er det spesielt en kunstner som fanget min oppmerksomhet, nemlig Jacob Lawrence.

Lawrence ble født i Atlantic City, New Jersey i 1917, han var sønn av sørlige migranter og flyttet i løpet av barndommen med sin søster og mor til Harlem. Etter de flyttet begynte Lawrence å delta i forskjellige typer lokale kunstformer og workshops der han lærte å male. Slik oppdaget han raskt kjærligheten for kunst gjennom oppmuntring fra lærere som maleren Charles Aston. Årene i Harlem påvirket Lawrence, og spesielt hans kunst ble påvirket av de kulturelle visjonærene fra Harlemrenessansen. Det kunstneriske abolaget satte preg på Lawrence sitt liv og var tydelig med på å forme han, noe folk la merke til, da han tidlig i karrieren fikk sin egen separatutstilling i Harlem. Siden har han holdt utallige separatutstillinger og kunsten hans har blitt kjøpt av kunstinstitusjoner verden over. Frem til sin død i 2000 var Lawrence en stor innflytelse på den svarte kunstscenen, for afroamerikanere og en viktig stemme for borgerrettighetsbevegelsen.

Januar[12], 1995–April 11, 1995. Photographic Archive. The Museum of Modern Art Archives, New York. IN1701.1. Fotografert av Mali Olatunji.

Jeg ble som nevnt introdusert for kunsten hans gjennom BLM-bevegelsen. På den tiden var verket allerede ganske gammelt, men gjennom samfunnet fikk det nytt liv. Verket jeg snakker om, er en serie kalt Migration Series. Det er blant hans mest kjente verk og det som ga han internasjonal anerkjennelse. Til serien lagde han totalt 60 forskjellige panelmalerier og betraktet det som ett samlet kunstverk, som er malt i hans dynamiske type kubisme-stil, inspirert av hans røtter fra Afrika og deres kunstscene. Maleriene og tittelen viser til den afroamerikanske opplevelsen av migrasjon. Serien formidler utfordringene til millioner av afroamerikanere som migrerte fra bomullsmarkene og gårdene i det sørlige USA til nordlige, midtvestlige og vestlige byer fra 1916 - 1970: den enorme reisen millioner av afroamerikanere tok, ved begynnelsen av første verdenskrig. De forlot sørstatene på jakt etter et bedre liv, mye på grunn av lokale lover innført i det sørlige USA på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Lovene håndhevde rasesegregering i sør, og bidro til å drive Lawrences foreldre – og 6 millioner andre afroamerikanere – til å flytte til byer som New York, Detroit og Chicago. Underveis forvandlet de musikken, demografien og politikken til stedene de dro.

Det som treffer meg sånn med Migration Series er at den forteller hans historie, samtidig som den forteller så mange andres. Kunst har alltid vært et sted hvor du kan fortelle historier, og det er definitivt det denne serien gjør. Den portretterer migranter på flukt og hva de opplever gjennom sin reise i dagliglivet. I serien møter du slaver, tog dekket med migranter, migranter som ankommer nye byer, fattigdom, ventetid, usikkerhet og andre utfordringer, for å nevne noen av dem. Jeg tror dessverre disse bildene på en eller annen måte alltid vil være relevante, og mye av det de portretterer, skjer igjen og igjen. Det er lett å trekke paralleller mellom hans motiver og det som skjer i verden i dag, uansett om det handler om rase eller ikke. Rundt omkring i verden vil det alltid være mennesker på flukt fra hjemlandene sine, på grunn av store utfordringer i deres liv og i samfunnet generelt, som gjør at de ikke kan leve det livet de ønsker og fortjener. 

Lawrence som kunstner både forklarte og feiret livet, kulturen og historien til afroamerikanere gjennom malerier. Slike kunstnere trenger vi!

Litteraturliste:

(2024). Jacob Lawrence The Migration Series. https://lawrencemigration.phillipscollection.org/artist/about-jacob-lawrence

(2024).Vår historie. https://www.blackhistorymonthnorway.no/about

Sarah Pruitt. (2024, Januar 22). https://www.history.com/news/the-man-behind-black-history-month

Karen Kedmey. (2021). Jacob Lawrence American, 1917–2000. https://www.moma.org/artists/3418