Fra pub til museum

Michael Thonet, Thonet-stol (1859-1930), Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Du kan finne den på brune puber, fortauskant-kafeer og på museum. Men hvorfor er den overtalt? Jo, den er et stykke designhistorie.

Første gang jeg virkelig betraktet denne stolen var på en utstilling til Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og jeg tenkte “denne virker veldig kjent”. Det er nemlig ikke bare én stol som Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har i sin samling, det er en stol mange har. Thonet-stol var nemlig en av de første stolene som ble masseprodusert, så denne type stol har du nok sett flere ganger opp gjennom livet. Så det kan nesten virke paradoksalt at en masseprodusert stol som dette er en del av en museumssamling og har blitt en museumsgjenstand; altså et objekt som museet aktivt har gått inn for å anskaffe, vedlikeholde og utstille. 

La oss gå litt nøyere i sømmene på hvorfor denne stolen har havnet på museum, men fremdeles plasseres på fortauskanter av kafeer… 

Stolen ble designet i Østerrike i 1859 av Michael Thonet. Bakgrunnen for at akkurat denne stolen ble masseprodusert var dens enkle design og dens stilrenhet gjorde stolens popularitet økende, både i sin samtid og helt frem til i dag. Stolen er laget av laminert tre. Og metoden for å lage den hadde Thonet eksperimentert med siden 1830–årene - og denne metoden gikk ut på å lage møbler med bøyd tre. Materialet var ofte i tresorten bøk, og fremgangsmåten besto i å varme opp treet til 100°C ved bruk av damp for å så forme det ved å presse det inn i stålformer. Etterpå måtte treet tørke i minst 20 timer i 70°C. Det var også et enkelt design med seks til syv deler som bare trengte ti skruer. Dette gjorde den billig å produsere og dermed ble det produsert mer enn 50 millioner eksemplarer av den originale Thonet-stolen mellom 1859 og 1930.     

Simplisiteten i designet var revolusjonerende. Om man tar et Google-søk på «Thonet-stol» finner du utallige nettsider som bruker navnet i sin markedsføring. Det samsvarer ikke med det opprinnelige designet , men mange bruker dette navnet for å selge stoler i lignende stil. En fellesnevner er dette flettede materialet på stolens sete og/eller de bøyde tredelene i stolryggen. Så for folk som er interessert i møbeldesign er dette et husholdsnavn. Stilen er i tillegg lett gjenkjennbar. Med tanke på dette og stolens vedvarende popularitet var det bra at Michael Thonet tok patent på metoden han brukter for å konstruere stolen. Hans eksperimentering med å bøye tre  resulterte i en internasjonal suksess.

Stolen fikk også en høy status blant modernistiske arkitekter. En av dem var Le Corbusier. Han sa: «Aldri har det blitt unnfanget noe mer elegant og bedre, noe mer presist i sin utforming og mer utmerket i sin funksjonalitet». Le Corbusier var en kjent designer fra 1887 til 1965 og var allerede en veldig anerkjent arkitekt da han levde, så hans mening hadde tyngde.

Thonet-stolen har også blitt avbildet i fotografier og malerier. Med fotografier kan vi ikke si at stolen er der med hensikt ettersom det var en masseprodusert stol og dermed plassert flere plasser rundt om i samfunnet. Med malerier derimot vil jeg argumentere for at den er i motivet av en hensikt. En kunstner kan lett velge å ikke male stolen eller male en litt annerledes stol enn den som faktisk var foran en. Man kan se Thonet-stolen foreviget i blant annet Tolouse-Lautrecs maleri Au Moulin Rouge fra slutten av 1800-tallet (nedenfor til høyre). Stolen har også blitt malt inn i Isaak Brodskys Vladimir Lenin in Smolny fra 1930 (nedenfor til venstre).

Isaak Brodsky, Vladimir Lenin in Smolny (utsnitt), 1930. Henri de Toulouse-Lautrec, Au Moulin Rouge, 1892/1895

Avbildningen av stolen i malerier som Toulouse-Lautrecs Au Moulin Rouge, som er laget mellom 1892 og 1895 en gang, viser hvordan stolen var en del av sin samtid. Og ikke bare at Thonets design fikk sitt renomme i ettertid fordi prominente navn som Le Corbusier proklamerte det. 

Man kan lure på hvorfor en relativt simpel designet stol er på museum. Jeg har nevnt flere faktorer ovenfor som gjør stolen til et stykke designhistorie; alt fra at den revolusjonerte møbelproduksjonen og ble masseprodusert. 

Om det var det rent visuelle som bestemte at akkurat denne stolen ble masseprodusert er kanskje ikke sakens egenart, fordi dens få deler gjorde det lettere og billigere å produsere. Man kan trekke paralleller til dagens møbelproduksjon og derav møbelgiganten IKEA som lager enkle design med få deler, akkurat slik som Thonet-stolen. . Den var den første i en rekke av mange. Dette, i tillegg til dens gjenkjennelighet og popularitet, er en god grunn til å ivareta den i et museum. Den viser til sin samtid, innovasjon, en pekepinn til en spesifikk tid og stil. I tillegg viser stolen brytningspunktet mellom håndverk og vår egen tidsalder preget av masseproduksjon. Derfor er den å se overalt; fra pub, til museum, og på  Kaffebrenneriet. 

Litteraturliste:

Brit Myhrvold, «En kjent og kjær klassiker», Aftenposten, 18.10.03. https://www.aftenposten.no/norge/i/alp67/en-kjent-og-kjaer-klassiker

Den Norske Kongehus, «Thonets stol». https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=101264

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. «Lydfortellinger Ta deg TID».    https://nkim.no/ta-deg-tid/lydfortellinger

Anne Eriksen. Museum, en kulturhistorie, (Oslo: Pax forlag, 2009) s.128-132