In Mourning and In Rage
Suzanne Lacy (1977) hentet fra https://www.suzannelacy.com/in-mourning-and-in-rage-1977
I 1970-årene nådde feministiske strømninger visuell kunst. Det var allerede kvinnelige kunstnere innenfor kunstscenen og det er selvfølgelig noen få kvinner nevnt i kunsthistorien, men kvinnen som subjektet i kunstdiskursen startet ikke på alvor før rundt 1970. Flere tema ble satt søkelys på: Kvinnekropp og seksualitet, overgrep og vold mot kvinner, moderskap, kjønnsroller i samfunnet, kollektivt arbeid, preformance, såkalt «kvinnekunst» i form av håndarbeid som strikking og broderi. Det som er felles med disse temaene eller uttrykksformene er at det er basert på kvinners erfaring. Kunsten insisterer på sitt vis å være selvbiografisk. Altså, en prøver ikke å underspille at kunstneren er en kvinne, man ønsker å adressere sitt kjønn og jobbe fra et autoetnografisk perspektiv.
Et verk som (dessverre) har bevist seg å være evig aktuelt er In Mourning and In Rage. Dette er en performance i regi av Suzanne Lacy og Leslie Labowitz fra 1977. Det hele foregår utenfor City Hall i Los Angeles foran publikum og media. Verket ble skapt i belysning av en lokal voldsbølge der ti kvinner ble voldtatt og drept. Verket er en iscenesettelse som skal vise de harde fakta om voldstrusselen kvinner blir utsatt for i samfunnet. Altså, en performance med overgrep og vold mot kvinner som tema.
Performancen starter med at en mørklagt bil kjører inn mot fortauet og ut kommer flere skikkelser tildekket av store sorte kapper og slør slik at deres identitet blir skjult. De går i samlet flokk og stiller seg opp foran en trapp med to banner der det står: «In memorey of our sisters» og «Woman fight back». Det er en mikrofon i bunnen av trappen og den første skikkelsen tar ordet og sier «I am here for the ten women who were raped and strangled between October 13th and November 29th». Kommentaren besvares ved at de resterende tildekte roper i kor «In memory of our sisters, we fight back». Dette skjer samtidig mens taleren får et rødt stoffstykke lagt om skuldrene. Dette repeteres helt til alle skikkelsene har ytret seg og alle får et rødt stoffstykke; opplegget kan minne om en seremoni. Til slutt står alle, i sorg og i sinne, på trappen under bannerne. Det sorte antrekket representerer tydelig sorgen for de døde og det røde sjalet kan representere kvinnenes kollektive sinne.
Grunnen til at de vil vise sinne, og ikke bare sorg, er nok på bakgrunn av medienes valg om å fokusere på den mystiske morderen og frykten drapene skaper i lokalmiljøet. Dermed forsvinner det større bildet av systematisk- og strukturell vold mot kvinner inn i tabloidoverskrifter. Verket ville nemlig sette søkelys på at dette er et større samfunnsproblem som ikke bare begrenser seg til enkelthendelser og nyheter, men at det er et problem på samfunnstrukturelt plan. Det er en poengtering av den alltid-eksisterende trusselen kvinner står overfor. De sørger over kvinnene som har mistet livet, men uttrykker også sitt sinne for at dette ikke er et engangstilfelle.
Denne performancen er et verk som fremdeles er relevant i dag. Så langt i 2024 er åtte kvinner drept i Norge, og i seks saker kan det defineres som drap i nær relasjon. Generelt er menn siktet i åtte av ni drapssaker så langt år. Senest i 2019 var det en protestsang ved navn A rapist in your path som gikk viralt etter at flere kvinner i latinamerikanske land gikk til gatene for å kritisere et patriarkalsk styresett som lukker øynene for “The Femicide”, altså at kvinner utsettes for vold og blir drept, først og fremst av menn som utnytter dem, overfaller dem og/eller er i nær relasjon med dem. Protestsang A rapist in your path er ikke en kunstperformance, men det viser at In Mourning and In Rage fra 1977 fremdeles er relevant i dag. Fordi patriarkalske samfunnsstrukturer, på bekostning av kvinners sikkerhet, eksisterer fremdeles - og det 40 år etter In Mourning and In Rage ble framført.
Videoklipp fra performancen: In Mourning and In Rage (1977) (08:00)
Protestsang: https://youtu.be/s5AAscy7qbI
Litteratur:
Hinsliff, Gaby. «‘The rapist is you!’: why a Chilean protest chant is being sung around the world». The Guardian. https://www.theguardian.com/society/2020/feb/03/the-rapist-is-you-chilean-protest-song-chanted-around-the-world-un-iolador-en-tu-camino.
Gosling, Lucunda m.fl. Red.Reckitt. The art of femenism. (London: Tate, 2019)
Lacy, Suzanne og Labowitz, Leslie. Red.: Jones, Amelia. «Feminist Media Strategies for Political Performance». The Feminism and Visual Culture Reader. 2. utgave. (London & New York: Routledge,2010/1985).
Slinde, Ingeborg Grindheim m.fl.NRK, 04.02.2024. https://www.nrk.no/vestland/startar-drapsetterforsking-i-bergen-1.16749089
Suzanne Lacy og Leslie Labowitz, In Mourning and In Rage (1977). https://www.suzannelacy.com/in-mourning-and-in-rage-1977