Refleksjoner rundt håndarbeid og hobby
Det virker som at tematikken kunstig intelligens gjennomsyrer alle talerør, og har en dyp påvirkning på alle instanser, også her i kunstverdenen. Men etter mangt et utsagn og diskusjoner om kunstverdenens bevegelse inn i fremtiden, er det interessant å se hva det er som faktisk skjer her nede på bakkenivå. For samtidig som ki-kunst har sett dagens lys, merkes en tendens til noe ganske motsatt.
Håndarbeidet er tilbake.
Om det så er forskjellig tekstilarbeid, keramikk, spikking eller blyglass; håndarbeidet, “hånd i hånd” med gjenkomsten til hobbyer, er virkelig i vinden igjen. Etter mange år hvor streaming tok opp mesteparten av vår fritid, og hobbyer har måttet skygge banen, merker man kanskje at hverdagen har blitt noe ensformig. Mange kjenner kanskje på ønsket om å faktisk gjøre noe, skape noe, i den tiden man har utenfor jobb og skole. Man kan ha mange motivasjoner bak å starte opp slike hobbyer - kanskje det ikke er mulig å få kjøpt akkurat det man ønsker seg, eller kanskje er det bare billigere, så man bestemmer seg heller for å lage det selv. Kanskje man kjenner på hvor godt det er å ha lagd noe fra bunnen av, eller kanskje man bare trenger å ha noe å gjøre med hendene. Uansett ser man at håndarbeidet har fått spire på ny, og det skal godt gjøres å ikke kjenne noen som er blitt bitt av strikke- eller heklebasillen som har florert i kretsene våre de siste årene. Og selvfølgelig vet vi at dette også gjelder innen kunstverdenen, med tekstilkunstens økende popularitet.
Mengden kreativitet som flyter innenfor disse håndverks-feltene er overveldende, og jeg blir stadig fascinert over folks påfunn. Spesielt elsker jeg hvordan denne gjenkomsten har påvirket samtidens estetikk og innredning. Plutselig finner man egen-vevde motiver på veggene igjen, og hjemmelagde keramikkvaser og plantepotter rundt om i leiligheter. Samtidig har slik utforming blitt en populær estetikk som mange ønsker å kjøpe fra designere og håndverkere, hvis man ikke ønsker å lage det selv. Og angående håndarbeidets estetikk, og hvorfor nettopp dette har blitt så populært; jeg tror mange av oss forbrukere og hverdags-estetikere nå ønsker å oppleve materialene vi omgir oss med. Vi ønsker å se tekstilene, leiren, glasset, og deres naturlige kvaliteter, nettopp fordi det er der sjarmen deres ligger; materialenes kvaliteter endrer opplevelsen av et rom.
Kombinasjonen av slike materialer har blitt en estetikk i seg selv, og kanskje foretrekker man dette fremfor den syntetiske KI-estetikken, som også har en tilstedeværelse i dag, nettopp på grunn av hva materialene brukt i slikt håndverk uttrykker i hverdagen vår. Hvor “det moderne”, og syntetiske materialer slik som plast, tech-inspirerte designstiler og KI-kunst kan oppleves som kunstig, kjølig og upersonlig, oppleves naturmaterialer og hjemmelaget design som varmt, personlig og sjarmerende. Det som er hjemmelaget eller håndlaget tillater ofte å beholde “feil”, som gir et helt annet uttrykk enn noe som er produsert digitalt eller maskinlaget. Kanskje dette, som mye annet i stilhistorien, handler om at motsetninger avløser hverandre? Uansett er denne gjenkomsten av håndverk og hobby en fin tanke, som det bare kan komme godt av; litt mer kreativitet i hverdagen, uansett om du lager selv eller støtter andre.