Halskyss / Vampyrbitt
«Og han lagde sitt hode mot hendes bryst, folte blodet bruse gjennem hendes arer. Han lyttet til hende hjerte. Og da han skjulte sitt ansikt i hendes bryst folte han to brennende leber mot sin nakkc-det sendte en gysning gjennem ham.»
Edvard Munch
Edvard Munch: Vampyr. Olje på lerret, 1893. Foto © Munchmuseet
I 1893, i Berlin, stilte Edvard Munch ut maleriet som nå er kjent som Vampyr, under tittelen Liebe und Schmerz (Kjærlighet og Smerte). Men da kunstnerens venn, kritikeren Stanisław Przybyszewski, tolket scenen i motivet som «en knekket mann med et bitende vampyransikt på nakken», bestemte Munch seg for å endre tittelen.
«Vampyren blir han uansett ikke kvitt, smerten blir han heller ikke kvitt, og kvinnen kommer alltid til å sitte der og kommer alltid til å bite med tusen ormetunger, med tusen gifttenner.»
Stanisław Przybyszewski
Etter at Liebe und Schmerz ble til Vampyr, nølte Munch med vampyrkonnotasjonen i tittelen, og forklarte at «det er i virkeligheten blot en kvinde der kysser en mann på nakken». Med denne usikkerheten, denne endringen av betydning, kan man spørre: Skildrer Vampyr egentlig et halskyss eller et vampyrbitt?
Du kan tro at du vet, du kan føle at du har dekodet formene, men plutselig vil maleriet vise deg en ny side av seg selv. Den varme røde fargen fremstår nå som brent svart; det som så ut som smerte er nå kjærlighet, og det som så ut som kjærlighet er nå smerte. En syklisk motsetning mellom:
Hennes ømme berøring / Hans desperate grep
Hennes flammende hår / Hans oppløsende ansikt
Hennes nytelse / Hans sjalusi og fortvilelse
Enten det er kyss eller bitt, med hennes rosa kinn, løse lange hår og eksponerte hud; med ham som trekker henne så nær seg selv som han kan, er én ting sikkert: Vampyr er et dypt sensuelt maleri. Dette samsvarer med den historiske assosiasjonen mellom vampyrsymbolikk og seksualitet, slik Daniel Farson formulerer det i The Man Who Wrote Dracula: A Biography of Bram Stoker:
«Vampire superstition is riddled with sexuality; indeed it is dependent on it, with all the sucking, the flowing of blood and the love-biting.»
I konteksten av erotikken i Vampyr antyder dosenten i religionshistorie Per Faxneld en mulig sammenheng mellom Munchs vampyrmotiv og freudianske blod-sæd paralleller. Han skriver om psykoanalytikeren Ernest Jones sin forståelse av blod og sæd som analogier, hvor begge er nødvendige for den mannlige kroppens vitalitet. Forankret i denne ideen forklarer Faxneld hvordan misogynistiske forestillinger ble konseptualisert om kvinnen som quasi “saedvampyr”, med mål om å tømme menns livsenergi. For Faxneld vil det være en mulighet for at Munch brukte vampyrmotivet som en metafor for kvinner som søker ekteskap og barn fra ham, mens de eneste barna han ønsker er hans kunstverk.
Selvfølgelig, slik det ofte er i kunst, kan vi ikke med sikkerhet si hvilke tolkninger som er riktige og hvilke som er feil. Men vi kan føle hvilke som føles sanne for oss selv. Etter den første versjonen av maleriet fra 1893 fortsatte Munch å male Vampyr, og selv om fargene og teknikkene varierte, forble motivet uendret i kjernen. I Vampyr i skogen fra 1924–25, det siste vampyrmotivet han malte, er de to figurene både nakne og sårbare. De befinner seg i en solbelyst grønn skog, og slik det virker for meg, er de nærmere et kyss enn et bitt.
Edvard Munch, Vampyr i skogen, 1924–25. Olje på lerret. Foto © Munchmuseet
Litteraturliste:
Blackwell, Marilyn Johns, red. Structures of Influence: A Comparative Approach to August Strindberg. Chapel Hill, NC: University of North Carolina Press, 2020.
Edvard McShine. Edvard Munch: The Modern Life of the Soul. Redigert av Kynaston McShine. Museum of Modern Art, 2006.
Emunch.no. “Edvard Munchs Tekster.” Hentet 14. januar 2024. https://emunch.no/SCHOOLSLosrivelse_N0614.xhtml.
Farson, Daniel. The Man Who Wrote Dracula: A Biography of Bram Stoker. London, England: Michael Joseph, 1975.
Faxneld, Per. "Blod, sæd og astrale energisugere: Edvard Munchs Vampyr." I eMunch.no – Tekst og bilde, redigert av Mai Britt Guleng, 186-199. Oslo: Munch-museet, 2011. I Guleng, Mai Britt. eMunch.No: Tekst og bilde. Toyen, Norge: Oslo kommunes kunstsamlinger, 2011.
Munchmuseet.no. “En tolkning av Edvard Munchs Vampyr.” Hentet 14. januar 2024. https://www.munchmuseet.no/om-samlingen/en-tolkning-av-edvard-munchs-vampyr/.
Woll, Gerd. “The Tree of Knowledge of Good and Evil.” I Edvard Munch: Symbols and Images. Exh. Cat., National Gallery of Art. Washington, 1978.